GRØNNSKALLE

To ulveflokker har bare timer igjen å leve. For det blir jakt innenfor sonen i år også. Denne gangen er det Kynna -og Aurskog reviret som det skal jaktes på. Disse dyrene har ikke gjort noe annet enn galt enn å være ulver.Likevel må de bøte med livet. For Stortinget har satt et latterlig lavt bestandsmål og fagekspertisens råd om antall ulver som bør få leve for å få sunne og levedyktige bestander, blir ignorert.  Rovviltnemdene vedtar nå skyhøye jaktkvoter hvert år på denne kritisk truede dyrearten. De vet at Miljødirektoratet kommer de i møte og møter de på halvveien. I år ville de ta fem flokker innenfor sonen, de fikk to. Dette er selvsagt ikke nok for SP og rovdyrmotstandere og de presser på for å få skyte flere. I tillegg er det et høyt antall som skal skytes utenfor sonen.  Men galskapen stopper ikke der. Det er en kjent sak at i Norge så jakter vi på kritisk truede dyrearter, som ulv. Det som er mindre kjent er hvem det er som jakter på disse dyrene og hvordan det foregår.  For

  Du lever på jorda Du lever på Jorden. I dag.  Det er du som hører skogduene klapre med vingene i morgensval luft. Det er du som krummer tærne inne i gummistøvlen og tenker: Det er noe som stikker.... jeg må visst ha fått barnål i strømpen.  Du lever på Jorden. En usigelige glede er hos deg. ER skinnende i ditt sinn, i ditt blod, uten at du vet det. Slik kilden speiler seg i fugleøyet når fuglen drikker.  Dikt av Hans Børli Det er du som lever på jorda nå. Det er vi. Vi lever gode liv de fleste av oss, men hva er det vi etterlater oss? Hva skjer når det ikke er vi som lever på jorda lenger, men våre etterkommere? Ikke mange oss vil bli husket når noen hundre år har gått, men det betyr selvsagt ikke at livene våre er uten betydning. Jeg synes det er særdeles trist å tenke på at vi risikerer å bli husket som den generasjonen som etterlot oss CO2 utslipp som påvirket klimaet og ødela det rike biologiske mangfoldet på jorden.  Vi har ikke mye villmark igjen. Ikke i Norge heller hvis noen

 Har du sett David Attenboroughs dokumentar: Fakta om utrydding? Etter min mening er det noe av det viktigste du kan se på en skjerm nå. For det begynner å haste. Vi skulle selvfølgelig ha tatt inn over oss alvoret for lenge siden.  Nå er det på tide å forstå hvor alvorlig det er at vi mister det biologiske mangfoldet og at det er vi selv som har skylden. Bare slik kan vi forhindre en katastrofe.  Jeg felte noen tårer under dokumentaren. Disse vakre bildene av det vidunderlige rike dyrelivet på jorden beveger meg. Alle de fantastiske skapningene, det komplekse og utrolige samspillet som gjør at vi faktisk kan leve på denne planeten. Alt dette vakre som vi er i ferd med å ødelegge. Det gjør meg så sørgelig. Det finnes nå bare to stumpneshorn igjen i verden. En mor og den datter, de siste av sitt slag. Over en million arter går samme veien som stumpneshornet. De blir borte fra jordas overflate for alltid.  Egentlig blir jeg mer rasende enn lei meg. Hvordan kan en art ødelegge for alle an

Nei, nå får det være nok. Fra i dag nekter jeg å kalle Rovviltnemdene noe annet enn Utryddelsesnemda, for det er jo det de er. Etter min mening har de opptrådd skandaløst i åresvis, men det har virkelig tatt av siden Ola Elvestuen åpnet opp for jakt innenfor sonen for noen år siden. Elvestuen burde ha skjønt at hvis han ga de lillefingeren, så ville de omsider ta hele hånden.  Og det er nettopp det Utryddelsesnemda har gjort siden da. I fjor vedtok de å ta ut hele tre flokker innenfor sonen og de fikk en. I år høyner de ved å vedta at fem flokker skal taes ut. Altså hele 32 ulver INNENFOR sonen og 12 ulver utenfor sonen skal bøte med livet.  Rovviltnemdene vedtok i dag å felle dobbelt så mange ulver som de faglige rådene tilsier. Hva sier egentlig dette oss? Rovviltnemdene ble opprettet fordi de skulle blant annet være konfliktdempende. Dette er tvert i mot ekstremt konfliktskapende. Eller er det slik at de bare skal være konfliktdempende for den ene siden? Er det bare en side som skal

Snart skal årets TV-aksjon gå av stablen. I år er TV-aksjonen tildelt WWF for å bekjempe plast i havet. Vi vet at at dette allerede har satt sinnene i kok hos rovdyrmotstandere, siden WWF har et annet standpunkt enn enn de selv i rovdyrsaken. Dette har ført til at mange kommuner, med senterpartipolitikerer i spissen, velger å boikotte årets TV-aksjon.  Nylig leste jeg et innlegg på Motvind Norge, som fikk meg til å reagere. Nå er jeg riktignok selv motstander av vindturbiner i norsk urørt og sårbar natur, men akkurat dette innlegget likte jeg svært dårlig. Innlegget oppfordret folk til å boikotte årets TV-aksjon på grunn av at WWF er for vindkraft. Kvinnen som hadde skrevet innlegget ba folk om å boikotte og spre dette budskapet videre.  Og folk heiv seg på og "hyttet med nevene". Ikke ei krone fra meg, skrev de. Hvis folk kom for å tigge penger på vegne av WWF skulle de kjeppjages fra gårdsplassen.  For det første blir det ingen å kjeppjage, fordi årets TV-aksjon forgår digi

Har du hørt om Aichimålene? For ti år siden ble verden enige om 20 mål for å ta vare på naturen (Aichimålene). Jeg tipper at mange ikke en gang har hørt om denne avtalen eller disse målene, men det er ikke så rart. Det er ikke veldig mye fokus på det i media. Man skulle jo nesten tro at ikke våre politikere hadde hørt om disse målene, for ingen av disse målene er nådd. Ingen!  Norske myndigheter klarer ikke å stanse tapet av natur, mislykkes med å beskytte viktige naturområder, henger etter med vern av hav og skog, og evner ikke å se natur og klima i sammenheng, ifølge rapporten Naturens tilstand som ble lansert tirsdag.  Tvert imot har naturkrisa eskalert på disse ti årene. Tapet av naturmangfold går raskere og raskere, og flere arter er truet av utryddelse enn noen gang i menneskenes historie.  Hva er det verdens ledere og dagens politikere ikke fatter? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt! Vi taper nå så mye natur og dyreliv at vi er i ferd med å kappe over greina vi sitter på.  Det

"Hele opplegget går ut på å få mer i påsan. Kjøpe mer, bruke, kaste, fortere og fortere. Er det noen mening i dette? Da det var tomt i brødboksen var det mening. Men er det er noen mening når du faen meg ikke får igjen lokket på brødboksen engang? Jeg har for lengst mistet trua på det derre "økonomisk vekst samfunnet". Vi har drekki og eti nok!" Jeg digger denne uttalelsen fra Thorbjørn Berntsen, «leppa fra Grorud». Jeg er lei av tåkeprat og tomme floksler og savner politikere som Berntsen som prater tydelig og rett fra levra. Jeg savner politikere med visjoner og som virkelig kjemper for det de tror på.  Varsellampene har blinket lenge nå.  Vi har den vitenskapelige vissheten og kunnskapen om menneskeskapte klimaforandringer og faren for økologisk kollaps. Sammenbruddet rykker stadig nærmere oss.  Alle artene som allerede er utryddet, isbreene som har smeltet og regnskogen som er hugget er tapt for all fremtid.  Det skjer her hjemme også. Norsk natur forsvinner. Bi

Årets TV-aksjon handler om å bekjempe plast i havet. Åtte millioner plast havner i havet hvert år. Mer enn 8400 tonn plast havner på avveie i Norge. Plasten truer ikke bare dyrelivet i havet, men også oss mennesker. Årets TV-aksjon arrangeres av WWF og skal bekjempe plast i havet igjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker.  Mesteparten av plasten som havner i havet kommer fra land. Alt søppel som ikke plukkes opp og ikke havner der det skal, ender til syvende og sist i havet.  Rundt omkring i distrikts-Norge opplever vi nå at kommuner vil boikotte årets TV-aksjon. Årsak: WWF, som er en seriøs og verdensomspennende organsisasjon, har et annet syn på rovdyr i norsk natur enn enkelte politikere.  Ikke ei krone går til rovdyrsaken, men for enkelte blir det viktigere å markere sitt eget standpunkt mot ulv, enn å støtte opp om en god sak som kan forbedre situasjonen i havet og forholdene for tusenvis av mennesker. De folkevalgte i disse kommune

En fersk studie viser nå at masseutryddelsen av arter skjer raskere enn forskere trodde. Den sjette masseutryddelsen av arter skjer på grunn av mennesker ´s overutnyttelse av naturen. Det står ikke noe bedre til i Norge hvis noen trodde det. Hver femte art står nå i fare for å dø ut og rødlista begynner å bli like lang som et vondt år. Vi taper natur på alle kanter. Naturen taper mot veiutbygging, hytteutbygging, vindkraftindustrien, intensivt landbruk, skogdrift og næringsvirksomhet osv. Dersom mange kritiske arter forsvinner, kan det gi en dominoeffekt som sender arter inn i en nedadgående spiral, og til slutt fører at hele økosystemet kollapser. Selve livsgrunnlaget på jorda er altså truet. Fatter vi i det hele tatt hvor alvorlig dette er? Vi ble alle litt redde eller bekymret under koronakrisa. Den gjorde at vi handlet og viste solidaritet med hverandre. Hva med de som kommer etter oss? Er det ikke snart på tide å vise solidaritet med de som kommer til å arve en fullstendig

Våren - tiden da naturen våkner igjen og det yrer av liv. Denne årstiden burde være hellig. Er det en tid da dyrene burde få være i fred er det nettopp om våren. Dessverre er hverken våren eller yngletiden hellig i Norge. Her tar man seg til rette slik det passer en, eller rettere sagt hvordan det passer næringene som skal tjene penger.  Tømmerhogst er skyld i at et stort antall fugleunger stryker med. 80 000 fuglehekkinger kan være ødelagt i Norge på grunn av hogst.  Tenk at det er lov å hogge og drive med storhogst i skogen når harene, rådyrene og alle skogens dyr har født ungene sine.  I Norge har vi en lov som sier at forstyrring av fugler og dyr i yngletiden er forbudt.  Likevel tillater man storhogst i skogen. De økonomiske interessene er alt for store og veier tyngre enn natur og dyreliv.  Det er ikke bare hogst i skogen som forstyrrer dyrelivet. Det også tillatt med jakt på noen arter midt i yngletiden. Det er nå lov til å jakte ulv helt frem til 31. mai

Våren er vakker. Linerla har kommet tilbake og jeg har jeg sett både hestehov, hvitveis, blåveis og løvetann. Jeg har også sett massevis av søppel. Det er alt annet enn vakkert. I dag har jeg ryddet opp litt utenfor arbeidsplassen min og det var et trist skue. Folk har tydeligvis begynt å spise is, men det må være vanskelig å få både papiret og ispinner opp i søpla? Folk som røyker og snuser synes det er helt greit å kaste dette rett utenfor en barnehage. En hel pose med diverse søppel samlet jeg på kort tid. På 90-tallet hadde vi et ord som vi brukte på sløve folk som kastet søppel i naturen; NATURSVIN. På tide å børste støv av dette uttrykket. Noen ganger bør man faktisk skamme seg og føle litt på det. For hvor ender alt dette søplet? Barn kan selvsagt få i seg dette svineriet. Som regel ender søplet i et dyr eller en fugl sin mage eller det ender til syvende og sist  i havet. Havet vårt er som kjent fylt opp med søppel. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søpp

Man skal ikke si at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  En kan ikke si det mens folk kjemper for livene sine og folk dør. Likevel kan kriser føre noe godt med seg. En krise tvinger oss til å tenke annerledes og det kan være bra. Noen mennesker vil kanskje at alt skal bli som før, slik vi hadde det før korona krisen. Jeg er ikke av de. Denne "lock down´en" av samfunnet har merkelig nok vært svært befriende på mange måter. Den har innskrenket vår frihet samtidig som den har gitt oss massevis av TID. Kanskje det er tiden vi har savnet? Tid til å være sammen med de nærmeste. Tid til kjede seg. Vi har senket skuldrene og gjort ting vi ellers utsetter eller ikke setter av tid til. Bakverk har trillet ut av ovnen og vi har vært på turer i nærmiljøet. Jeg har sittet rolig på en stubbe midt i skogen og bare observert naturen. Jeg har funnet en stillhet som det er lenge siden jeg har kjent på. Og jeg må si jeg liker det. Selvsagt savner jeg venner og familie som

Kanskje dette er den aller fineste tiden. Rett før alt springer ut. Alt ligger foran oss. Fuglene synger, dagene blir mildere og lyset varer lenger på kveldene. Alt dette fine som skaper forventinger og fryd. Jeg elsker våren og tar den alltid i mot med åpne armer. Selv om jeg liker alle årstidene så synes jeg at det er om våren naturen byr på sitt aller beste. Den byr på nytt liv og nytt håp. Det blir en litt annerledes vår nå. Kanskje tør vi ikke ha de samme forventningene som ellers, men isteden kjenner vi på en frykt og vaktsomhet. Hva byr fremtiden på nå? Hva kan vi forvente? Ingen vet. Det kan være at vi går mot en veldig tøff tid. Noen av oss kan miste sine kjære eller selv bli syk. Vi kan miste jobbene våre og få en trang økonomi. Kanskje blir ikke feriene sånn som tidligere? Likevel blir det vår. Det blir sol og varme. Kanskje blir det et varmere samfunn? Tenk om vi får mer tid til hverandre? Kanskje vi vil prioritere annerledes? Hva er egentlig viktig i livet? Kan vi v

Bare for å terge «hyttefolket» litt. Neida. Joda. Litt 😉 Her på Lillehammer er vi heldige. Det er bare 20 minutter til fjellet. Det hjelper på brakkesyken. I dag var det langt fra nypreparerte løyper. Gud, så deilig. Løypene var elendige, men det må være lov å fryde seg litt over å slippe treningsnarkomanene som fiser forbi deg i løypa? I dag var det stille så stille på fjellet. Bare en og annen familie som hadde behov for å lufte seg litt. En slik dag som dette er som medisin for sjelen. Jeg er litt sentimental for tiden. Prøver å nyte øyeblikkene til det fulle. Hvem vet hva som ligger foran oss eller hva du møter rundt neste sving? Jeg suger til meg alle inntrykk. Latteren fra barna, solen som varmer og fuglene som synger. Det er som om det haster nå med å LEVE. Det er selvfølgelig «korona spøkelset» som puster meg i nakken. Den kan skremme livskiten av meg i blant. Jeg kan være skikkelig god på katastrofetanker. Eller skal vi kalle det korona tanker. Det er klart man bl

Jeg har hatt katastrofetanker en god stund. En slik uggende og ekkel følelse av at noe kom til å skje. Noe stort som kom til å snu opp ned på alt. Jeg hadde til og med kjøpt inn litt hermetikk, sånn i tilfelle rottefelle. Jeg er ikke synsk. Grunnen til at jeg har hatt disse tankene er nok at jeg har fulgt med på de truslene menneskeheten står overfor, men jeg trodde ikke at det var et virus som skulle forandre verden så og si over natta. De siste årene har det opprørt meg mer og mer på hvordan vi mennesker behandler vår moder jord. Sannheten er at vi er på god vei til å ødelegge våre egen planet. Vi har druknet i kjipe klimanyheter. Vi har vært vitne til rekord mange skogbranner, massiv issmelting og ekstremvær. Forferdelige bilder av utbrente koala bjørner har brent seg inn på netthinnen. Over hele jordkloden forsvinner det det hundrevis av arter hver dag. Artene har takket så stille for seg og forsvunnet for godt, mens vi har durt videre på med våre liv. Men så kom korona. Nå

I dag er det World Wildlife Day, FNs dag for ville dyr. I Norge forventer vi at land skal verne om sine tigre, elefanter og pandaer, men hvordan behandler vi selv våre truede dyrearter? Vi trenger å verne om natur og dyreliv mer enn noen gang, men i Norge er blant annet vår egen rovdyrpolitikk et sorgens kapittel. Vernepolitikk handler om å få opp antall individer av en bestand når den er truet. Når det gjelder rovdyrpolitikken i Norge har vi lagt oss på en helt annen linje. Rovdyrpolitikken i Norge handler stort sett om å holde bestandene nede på et utrydningstruet nivå. Når det gjelder behandlingen av ulven i Norge har den gått fra vondt til verre. Vi har i den siste tiden vært vitne til flere hårreisende utspill fra våre folkevalgte. SP og AP ønsker å forandre selve naturmangfoldloven for å få skutt flere ulveflokker innenfor sonen. Disse flokkene er ikke en gang en trussel for beitedyr. De skal skytes fordi Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjel

Det er mye som er galt med norsk rovdyrpolitikk, sett fra et «vernerperspektiv». Et lite øyeblikk var det et lite lyspunkt; WWF vant delvis saken mot Staten og lagmannsretten fastslo at vedtaket om det høye antallet når det gjaldt lisensfelling av ulv i 2017 var ugyldig. Gleden var kortvarig, for straks etter kom beskjeden om at AP vil endre på naturmangfoldloven for å få skyte flere ulveflokker.  Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjelder ulv. Norsk rovdyrpolitikk går ut på holde minimale bestander av rovdyrene. Ulven skal holdes nede på et kritisk truet nivå og det norske bestandsmålet blir håndhevet som et maksimumsmål, istedenfor et minimum. Når det er snakk om vern av truede dyrearter i andre land, så går man inn for å øke bestandene. I Norge har man lagt seg på en utryddelseslinje.   Dette kommer i konflikt med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, men i istedenfor å innse at det er det som er problemet mener AP det er naturmangfoldloven som må en

I morgen starter gaupejakta. Jeg var i litt hardt vær i fjor da jeg oppfordret folk til å ta avstand fra det jeg mener er trofébilder av gaupejakta og ba folk kommentere innlegg der jegerne frivillig postet slike bilder i sosiale medier. Det var ikke meningen å oppfordre til hatefulle ytringer, men hensikten var å vise norske jegere at mange tar avstand fra slikt. Bildene hvor de poserer med gaupa rundt halsen vekker like mye avsky i meg som når jegere drar ned til Afrika og skyter giraffer og viser det stolt frem etterpå. Mediene kritiserer også ofte den slags type jakt - når det gjelder utlandet. Hvorfor skal det være annerledes når jegere i Norge skyter utrydningstruede dyr? Fordi Staten tillater det? Dette er en svært kontroversiell form for jakt. 3000 menn skal altså nå ut i skogen for å jakte på 54 gauper av 323. De jakter med med løshund. Noe som er svært stressende og belastende for gaupa. Gaupa flykter ofte opp i et tre hvor bikkjene står under og bjeffer til jegeren kommer

Vi lever på en ufattelig vakker planet, men det er alt annet enn vakkert det som nå utspiller seg på jorda. Vi mennesker har nå spredd oss utover hele kloden og bit for bit, stykke for stykke er vi nå i ferd med å ødelegge vårt eget hjem. Som kjent har vi en alvorlig klimakrise og forholde oss til. Dette skrives det om daglig og den debatteres jevnlig. Dessverre har vi også en annen alvorlig krise og forholde oss til og det er naturkrisa. Verden er nå vitne til et økologisk forfall og stille, så stille takker artene for seg på denne planeten og forlater den for godt. Dette skrives det lite om. Våre politikere nevner det knapt.  Det det derimot skrives mye om i Norge, er ulven. Eller rettere sagt, det skrives mye om de som I MOT ulven. Mediene plager oss ikke nevneverdig med fakta om ulven, men de liker å skrive om dramaet rundt ulven. De bedriver skikkelig klikk-horeri her, som med mye annet.  Jeg har et godt eksempel som jeg har opplevd selv. 26. oktober dro jeg fra Lilleham