TV-aksjon og navlebeskuende nordmenn

Snart skal årets TV-aksjon gå av stablen. I år er TV-aksjonen tildelt WWF for å bekjempe plast i havet. Vi vet at at dette allerede har satt sinnene i kok hos rovdyrmotstandere, siden WWF har et annet standpunkt enn enn de selv i rovdyrsaken. Dette har ført til at mange kommuner, med senterpartipolitikerer i spissen, velger å boikotte årets TV-aksjon. 

Nylig leste jeg et innlegg på Motvind Norge, som fikk meg til å reagere. Nå er jeg riktignok selv motstander av vindturbiner i norsk urørt og sårbar natur, men akkurat dette innlegget likte jeg svært dårlig. Innlegget oppfordret folk til å boikotte årets TV-aksjon på grunn av at WWF er for vindkraft. Kvinnen som hadde skrevet innlegget ba folk om å boikotte og spre dette budskapet videre. 

Og folk heiv seg på og "hyttet med nevene". Ikke ei krone fra meg, skrev de. Hvis folk kom for å tigge penger på vegne av WWF skulle de kjeppjages fra gårdsplassen. 

For det første blir det ingen å kjeppjage, fordi årets TV-aksjon forgår digitalt på grunn av korona. For det andre så er det ikke slik at WWF er utelukkende for vindkraft slik noen liker å fremstille det som. WWF mener at vindkraft IKKE skal bygges i urørt natur og hensyn til dyreliv og natur skal gå foran. 

Og for det tredje; hvor navlebeskuende går det egentlig an å bli? Ei dame i kommentarfeltet til Motvind Norge mente at TV-aksjonen burde boikottes på grunn av at vi nordmenn nå fikk en gylden anledning til å vise vår motstand mot vindkraft. 

Ja visst, hva kan være viktigere her i verden at vi nordmenn får vist vår motstand i en sak? Nå slår vi jo to fluer i en smekk til og med; vi får vist verden at vi er mot rovdyr og mot vindkraft. Det er både julaften og nyttårsaften på en gang det, for enkelte. 

Samtidig er det noen som nyter å bedrive en ren sverte kampanje mot WWF. 

Ja, la oss nå alle snøre igjen pengesekken og la WWF få en skikkelig lærepenge! 

Det må jo være mye viktigere det enn å få etablert avfallssystemer for 900 000 mennesker? La barn fortsette sin glade lek på søppelbergene, mens magene til sjøfuglene og hvalene fylles opp med plast. 

Her skal det MARKERES ja. 

Men hva er det egentlig vi markerer ved en boikott? Ved å boikotte TV-aksjonen, så mener jeg at vi kun markerer oss som et usolidarisk folkeslag. Det blir viktigere å fremme sin egen sak enn å hjelpe folk som lever med langt fattigere kår. Vi er et av verdens rikeste land. Hvem ska bidra med å få ryddet opp, hvis ikke vi kan gjøre det? 

80% av plasten som ender i havet kommer fra land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at mange av landene som har høyest utslipp av plast til havet, har dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem. 

Misforstå meg rett, jeg skjønner engasjementet og raseriet når det gjelder vindkraftindustrien, men hva sier det om oss når vi kun engasjerer oss for det som foregår utenfor vår egen "stuedør"? Er ikke andre miljøkatastrofer så viktige fordi det ikke berører oss direkte? Og tror virkelig nordmenn at plast i havet ikke angår oss? 

Uten havet fungerer ikke jorda. Livet på jorda er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda. Over halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Vi kan ikke leve med et dødt hav. Dette angår altså i aller høysete grad oss ALLE!

TV-aksjonens midler går KUN til å bekjempe plast i havet. Så istedenfor å bruke krefter og energi på å spre budskapet om hvor fæle WWF er som mener noe annet enn de selv i andre saker, så vil jeg oppfordre folk til åpne lommebøkene sine under TV-aksjonen og gi det som det monner. Havet, dyrelivet, jorda og selve livsgrunnlaget vårt er i fare. WWF gjør en fremragende innsats på dette området. 

Jeg har sett mange nordmenn, også enkelte av våre folkevalgte i visse kommuner, oppfordre folk til å gi til andre organisasjoner som rydder opp i havet i år. Ja, det er fint å støtte ulike organisasjoner, men det blir som en dråpe i havet at flere organsisasjoner skal få støtte til å plukke opp søppelet, mens avfallssystemene uteblir. Det vil da bare fortsette å renne ut tonnevis med søppel i havet og organisasjonene kan fortsette med ryddearbeidet i all uendelig tid. TV-aksjonensmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Vi må ta problemet ved roten. Mesteparten av plasten kommer fra land. Alt søppel som ikke havner der det skal, ender syvende og sist opp i havet. 

TV-aksjonen har vært vår nasjonale dugnad. Jeg synes det er uendelig trist hvis 18. oktober 2020 går inn i historien der vi nordmenn valgte å bruke denne datoen til fremme våre egne interesser og standpunkter, fremfor å hjelpe millioner av mennesker med et av verdens største problemer; plast i havet.