GRØNNSKALLE

Pai er godt og det finnes mange varianter. Hvorfor ikke ta en vegetarisk? Det å spise mindre kjøtt er som kjent bra for helsa di og bra for miljøet. Nå i påsken er det sikkert mange som har stappet i seg både det ene og det andre ;) Hvis du har lyst på noe mer grønt til uka, så prøv denne grønnkålpaien. Ingredienser Paideig 125 g smør 250 g mel 1 dl vann Fyll 150 g grønnkål 1 stk hvitløksfedd 2 egg 2 dl créme fraiche 100 g ost olivenolje salt pepper Slik gjør du  Lag paideigen. Smuldre smøret inn i melet. Tilsett vann og kan deigen glatt og smidig. Pakk deigen inn i plasfolie og la den hvile i 30 min. i kjøleskapet. Kjevl ut deigen og kle formen med paideigen. Prikk bunnen med gaffel. Stek bunnen ved 200 grader i 15 min. Fres grønnkål til den er blank med litt olivenolje. Tilsett hvitløk og rør til grønnkålen har myknet noe. Fordel grønnkålen over tertebumnen. Visp sammen egg og creme fraiche, krydre lett med salt og pepper (litt muskat er også godt).

Det er straks Earth Hour. Hvert år arrangerer WWF Earth Hour med en oppfordring til å slukke lyset en time over hele verden. Det har naturligvis ingen praktisk betydning. Vi redder selvfølgelig ikke miljøet ved å slukke lyset en time hvert år... Det egentlige formålet er å bryte gjennom mediemuren: Skape oppmerksomhet om klimaendringer og inspirere verdens ledere og befolkninger til handling. Det er en symbolsk handling om at vi står sammen om kampen mot klimaendringene. # Connect2Earth er slagordet for årets kampanje. Det handler om at en bærekraftig fremtid starter med våre handlinger i dag. Det handler om at noen av de tingene som vi tar for gitt, kan ha stor innvirkning på miljøet. Og det handler om å gi noe tilbake til jordkloden, som er det eneste hjemmet vi har. Bli med å slukke lyset kl. 20.30!

Vi spiller russisk rulett med fremtiden til våre barn og barnebarn. Vi legger stadig flere kuler i pistolen til tross for at vitenskapsfolk advarer oss mot klimaendringene som truer jorda våres. Politikerne er passive, mediene er tause og befolkningen er likegyldig. Det er som om klimaendringene bare er en dommedagsprofeti. Det er det selvsagt ikke. Dette er vitenskap. Vi kan ikke bare fortsette å overse trusselen vi står overfor. Vi kan ikke med åpne øyne marsjere mot en fremtid som gir assosiasjoner til katastrofefilmer. Verden opplever allerede økt lufttemperatur og hav temperatur, stigning av verdenshavene, kraftigere orkaner, ekstreme hetebølger, flere og kraftige oversvømmelser, omfattende tørke, stadig mindre havis, overbefolkning osv. Klimaendringene er altså her NÅ. Men gjør vi noe med det? Det er lite vilje. Det skjer så lite.Vi fortsetter å drive rovdrift på jorda våres. Vi hogger ned skogene, vi utrydder dyrearter og vi forurenser. Vi spiller russisk rulett. Det er

For noen år siden siden foreslo kjemikeren Paul Crutzen at menneskeheten trenger en egen tidsepoke. Vi er blitt så dominerende, enten det gjelder utslipp av drivhusgasser, utryddelse av dyrearter eller endringer av jordoverflaten, at sporene etter oss vil lagres i det geologiske arkivet, i skifer og isbreer, for aldri å forsvinne. Denne tidsalderen, som har fått betegnelsen «antropocen», har i seg interessante perspektiver som handler om menneskets forhold til naturkreftene og den dype geologiske tiden. Det nærmeste vi kommer dagens situasjon, er det store meteorittnedslaget for 66 millioner år siden – hendelsen som utryddet dinosaurene og la grunnlaget for pattedyrenes dominans.  I dag er det World Wildlife Day. Naturen og jordens dyreliv er under et stort press på grunn av oss mennesker.  Vi står ved et veiskille og det er helt avgjørende for dyrenes overlevelse om vi velger å beskytte de eller ikke.  Skal vi bare fortsette som før eller må noe endres? Valget er vårt.