GRØNNSKALLE

Da jeg var 9 år opplevde jeg at besteforeldrene mine sitt hus brant ned. Jeg var på sommerferie i Nord-Norge og våknet av at bestefar vekket oss grytidlig om morgen. Vi måtte ut av huset og det hastet. Jeg hoppet ut av vinduet og løp så raskt jeg kunne for å varsle naboene, slik jeg hadde fått beskjed om. Jeg hamret på døra og da grandonkel Johannes åpnet døren klarte jeg ikke å snakke, jeg bare pekte skrekkslagent bort på huset som stod i lys lue.  Den morgenen kunne vi bare stå og se på at huset til bestemor og bestefar brant helt ned til grunnmuren. Det var ingenting vi kunne gjøre for å redde det. Brannen hadde kommet for langt. Bestefar klarte å redde noen få eiendeler, men det aller meste ble borte i flammehavet.  Jeg har med egne øyne sett hvordan en brann kan på nærmest et øyeblikk sluke hjemmet ditt.  Heldigvis mistet ingen livet og det er tross alt det viktigste, men det er vondt og miste alt du eier og har.  Mine tanker har denne sommeren (som i fjor) gått til alle som har m