Huset vårt brenner

Da jeg var 9 år opplevde jeg at besteforeldrene mine sitt hus brant ned. Jeg var på sommerferie i Nord-Norge og våknet av at bestefar vekket oss grytidlig om morgen. Vi måtte ut av huset og det hastet. Jeg hoppet ut av vinduet og løp så raskt jeg kunne for å varsle naboene, slik jeg hadde fått beskjed om. Jeg hamret på døra og da grandonkel Johannes åpnet døren klarte jeg ikke å snakke, jeg bare pekte skrekkslagent bort på huset som stod i lys lue. 

Den morgenen kunne vi bare stå og se på at huset til bestemor og bestefar brant helt ned til grunnmuren. Det var ingenting vi kunne gjøre for å redde det. Brannen hadde kommet for langt. Bestefar klarte å redde noen få eiendeler, men det aller meste ble borte i flammehavet. 

Jeg har med egne øyne sett hvordan en brann kan på nærmest et øyeblikk sluke hjemmet ditt.  Heldigvis mistet ingen livet og det er tross alt det viktigste, men det er vondt og miste alt du eier og har. 

Mine tanker har denne sommeren (som i fjor) gått til alle som har mistet alt de eier til de forferdelige skogbrannene som herjer på jorda. Tankene mine går til brannmenn som har kjempet mot flammene og mistet livet, og tankene mine går til alt dyreliv og natur som blir fortært av de grusomme flammene. 

Denne sommeren er det mange mennesker som har opplevd konsekvensen av farlige klimaendringer. Skogbranner har herjet i store deler av verden. Det blir satt varmerekord etter varmerekord. Flommer har tatt liv og ødelagt mye på sin vei. Vi opplever enda større tap av biologisk mangfold, krypende områder med regnskog, havforsuring osv. osv. 

Nå har verden «bare» blitt en grad varmere. Forskere mener at det er sannsynlig at oppvarmingen vil nå 1,6 grader FØR 2050. 

Det er skremmende det. Målet har jo vært at temperaturøkningen ikke skal overstige 1,5 grader, men slik det ser ut nå styrer vi mot en oppvarming på 3 grader i år 2100. Da må vi tilbake mer enn tre millioner år for å finne tilsvarende klima. Det moderne mennesket har bare vært på jorda i 300 000 år, så en verden som er 3 grader varmere har det moderne mennesket aldri opplevd før. Tenk litt på det. 

«Our house is on fire».

Vi er nå på vei til å ødelegge planeten, på flere måter enn én. Og med det ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

I går kom det en ekstremt skremmende rapport fra FNs klimapanel som viser at klimakrisa er enda mer akutt enn det forskerne tidligere har fryktet. 

Det er nå kode rød. I filmens verden betyr gjerne kode rød at man forbereder seg på det totale kaos. 

Klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel. 

Likevel kan vi lese at politikere fra FrP bekymrer seg mer for hva klimatiltakene kan koste enn hva selve klimaendringene kan koste menneskeheten. I kommentarfelt flommer det stadig over med kommentarer fra klimafornektere som enten deler ut emojier med flirefjes, eller tror så godt om sitt eget fortreffelige kunnskapsnivå at de vet mer om dette en de fremste klimaforskerne i verden. Skal man le eller gråte? 

Og i år er det valgår. Jeg ser for meg at det er ennå mange der ute som ikke tar dette alvorlig nok. For meg har dette vært så viktig at jeg i mange år har stemt MDG. Jeg er ikke enig med MDG i alt, men for meg er det viktig at vi får et sterkt miljøparti i Norge. Det trengs i alle land. Det ser vi tydeligere og tydeligere. Det er ikke MDG som er radikale og ekstreme. De tar forskerne og vitenskapen på alvor. Det ekstreme i dette tilfellet er faktisk å fortsette som før. 

Vi må nå vise solidaritet med de tusenvis av menneskene som allerede kjenner konsekvensene av klimaendringene og vi må ha solidaritet med generasjonene som kommer etter oss. 

For huset vårt brenner. Jeg vet hvordan det er når et hus brenner og det er for sent å gjøre noe. Da mister du alt. 

Jeg håper at du i år stemmer på et parti som tar klimaendringer og miljøtrusler på alvor. For i år må vi stemme på det «store bildet». Det må dreie seg om annet enn bompenger, veiutbygging og skattelettelser. Det må faktisk dreie seg om fremtiden.