GRØNNSKALLE

Det finnes en dag for alt. I dag er det "Make a difference Day". Det er fint det. Vi trenger å bli minnet på at vi kan utgjøre en forskjell - for noen eller for noe? Hvem vil du gjøre noe for i dag? Slå av en prat eller hjelp en ensom gammel nabo kanskje? Det kan lyse opp dagen for et menneske. Jeg tenker ofte på at vi har blitt kaldere samfunn der vi hele tiden dykker ned i disse skjermene våre, opptatt med vårt. Vi er så travle og opptatt hele tiden. Har vi egentlig tid til å tenke på andre enn oss selv og våre nærmeste? Noen ganger ønsker jeg meg faktisk tilbake i tid. Jeg prøver å tenke tilbake på hvordan det var før. Før mobilen og internettet sitt inntog. Jeg husker at jeg følte at tiden var annerledes. Langsommere på en måte. Jeg tror jeg selv var mer tilstedeværende. Det er vel ikke for ingenting at jeg føler jeg har et skrikende behov for yoga og mindfullness? ;) Jeg kan jo bare styre unna skjerm og nett hvis jeg vil, men det er akkurat som man blir forført av d

Kampen for pelsdyrene er definitivt ikke over. Det er ingen grunn til å la være og gå i fakkeltog mot pelsdyrnæringen i år heller, hvis du trodde det. For seieren er ikke i boks, selv om regjeringen har lovet pelsforbud. For nå kan det nemlig bli regjeringsskifte på grunn av KrF. Jeg er så forbanna på Hareide akkurat nå. Han må gjerne bytte side, men hvorfor akkurat nå? Jeg synes faktisk det uredelig å gjøre det midt i en regjeringsperiode. Han kunne ha ventet inn mot neste valg. Jeg er nå veldig spent på hva som skjer med pelsdyrsaken. Lovforslaget om forbud mot å drive med pelsdyroppdrett skulle komme i høst, men hvis nå KrF tvinger frem et regjeringsskifte innen lovforslaget er på bordet kan vi risikere at Senterpartiet klarer å reversere pelsforbudet. Jeg stoler ikke på Arbeiderpartiet kommer til å følge opp pelsforbudet (selv om de er enig i å avvikle næringen). Hvis SP kommer med et krav om at næringen skal få fortsette så gjør vel AP helomvending for maktens skyld. Bek

Det høres ikke så mye ut, fire grader, men disse gradene får katastrofale følger for oss. Forskere sier nå å nå det gylne 1,5 graders målet er så godt som umulig. Faktum er at vi er på full fart mot en oppvarming på tre-fire grader. Det var det klare budskapet fra FNs klimapanel, som lanserte sin nye rapport på mandag. Dette er selvsagt kjempe alvorlig og nedslående nyheter, men egentlig ingen overraskelse. Verdens utslipp øker og konsekvensene er mer dramatisk enn antatt. Likevel ser vi ingen vilje fra verdens ledere og politikere til å ta dette på blodig alvor. Det gjøres langt fra nok. Vi ser det bare her i Norge. Norge øker oljeproduksjonen sin og Erna og co vil at vi skal fortsette å øke forbruket vårt. Det gjøres ikke nok grep for å få folk til å leve miljøvennlig. Faktum er at vi må gjennom store endringer hvis vi skal unngå den verste katastrofen. Spørsmålet er om vi kommer til å gjennomføre de endringene før det er for sent? Jeg blir rett og slett deprimert av å

Da jeg vokste opp husker jeg at jeg ofte så pelsdyrfarmer rundt omkring. Jeg husker at jeg tenkte at disse farmene minnet om konsentrasjonsleire i miniatyr. Bygningene så som regel grå, triste og skremmende ut og de ga meg en uhyggelig følelse. Mink og rev levde sine liv her. Jeg fikk et glimt av de i blant, der de vandret frem og tilbake bak nettingen. Det eneste som ventet disse arme skapningene var dagens måltid og dagen da de skulle få ei elektrisk stang opp i endetarmen eller bli gasset, for så å ende opp som et luksusplagg. For et liv, for en skjebne. Mange av disse farmene fra min barndom er nedlagt nå. Jeg ser de ikke lenger i mitt nærmiljø, men jeg vet jo at de finnes fremdeles. Det sitter fremdeles rev og mink i små bur. Født til å bli pelskåpe eller en pelskant. Aldri får de kjenne på frihet, aldri får de kjenne gress under potene eller grave i jord. De får kun stirre ut og se en flik av naturen. Naturen - som skulle ha vært disse dyrenes hjem. Jeg har ofte und