GRØNNSKALLE

Jeg tror jeg hater VG. Eller Dagbladet for den saks skyld. Denne fordummende journalistikken. "Slik får du sommerkroppen". "Nytt nakenstunt fra Kim Kardashian" "Tårevått på Paradise" Osv osv. Journalistene sier at de gir oss bare det vi vil ha, men er dette vi virkelig vil ha? Er det virkelig slikt dritt vi vil ha? "Se og hør nyheter?" Tydeligvis fordi mediene publiserer det som gir mest klikk. Jeg hater denne klikk-kulturen. Hvor er den fjerde statsmakt og vaktbikkjeprinsippet? Skal ikke mediene opplyse folket og ta til orde mot urettferdighet? Selvsagt finnes det seriøs journalistikk, men gudbedre hva er det Dagbladet og VG holder på med? Det blir flauere og flauere og scrolle nedover nettsidene deres. Jeg som interesserer meg for miljøvern og dyrevern må ha flaks hvis VG og Dagbladest journalister har klart å hoste opp et lite stykke om noe som jeg synes er viktig her i verden. Ta "ulverettssaken" for eksempel. Neid

I morgen begynner "ulverettssaken". WWF går til rettssak mot Staten og krever ny ulveforvaltning. Vi har jo sett det gang på gang. Staten makter ikke å gjøre oppgaven sin, nemlig å beskytte utrydningstruede dyrearter.  WWF gjør det eneste riktige. De ansvarlige må stilles til ansvar. Jeg er så spent på utfallet av denne saken. Jeg er forbanna på den behandlingen våre bjørner, gaupa, jerven og ulven har fått den siste tiden. Alle våre fire store er fredet og utrydningstruet. Likevel, når vi skriver 2018, skytes bjørnen straks den har våknet fra dvalen, jervevalpene blir dratt ut av hiet og drept før de har fått åpnet øynene sine, gaupene blir jaget av hunder og skutt og hele ulveflokker har blitt utslettet.  Jeg er fremdeles rystet til langt inn i sjelen etter jakten på Osdalflokken og Julussaflokken nå i vinter. To ulveflokker, som var genetisk viktige for ulvebestanden i Norge, ble jaktet på av hundrevis av skytekåte jegere. Det verste er jo at disse ulveflokken

Vårjakt - det er noe som ikke henger på greip med det ordet. Vår. Nyutsprungne hvitveis, fuglesang og redebygging. Alt våkner til liv igjen. Våren er vakker. Jakt. Jeg forbinder ordet med død. Liv som ender. Flukt og frykt. Skal man overhodet jakte om våren? Hvis det ikke er livsnødvendig? Nei, våren burde være en hellig tid. Naturen våkner til liv igjen. Det er yngletid. Er det ei tid dyrene burde få være i fred er det nettopp om våren. De burde få kjenne på varmen etter å ha overlevd en lang og streng vinter, de burde få sanse og nyte. De burde få føde og oppfostre sin unger i fred. Jeg har et vakkert bilde av våren i mitt hodet, men ordet vårjakt ødelegger dette bildet. Jeg blir regelrett forbanna når jeg hører ordet. For hva var det som dukket opp på Facebook siden min nettopp nå i morges? Jo, at det har vært vårjakt på bjørn. En bjørn ble skutt i går. Det er den andre bjørnen (som jeg har registrert) som blir skutt nå i vår. Bjørnen som nettopp har våknet opp fra vinterdval

I dag er det den store klesbyttedagen som arrangeres av Naturvernforbundet rundt omkring i landet. Jeg og barna mine har vært på Fabrikken i Lillehammer i dag og byttet klær. Vi fikk byttet klær vi ikke brukte lenger med "nye" klær. Dette var dagen for å berike garderoben, uten å kjøpe nye fabrikklagde klær.  Rundt 60 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra husholdningene. Klesshopping er en relevant bidragsyter.  Det anvendes store mengder kjemikalier i klesproduksjon. Blant annet under bomullsdyrking, fremstilling av syntetiske fibrer, og farging av tekstiler. For å fremstille 1 kilo klær (tilsvarende 2-3 plagg), brukes det i gjennomsnitt 2,7 kilo kjemikalier Hvis alle nordmenn byttet kun 3 plagg i året isteden for å kjøpe nye: Ville det gitt et CO2-kutt tilsvarende at alle i Norge lot bilen stå i fem dager. Det ville spart like mye vann som årsforbruket til 960 000 nordmenn. Det ville spart 14 tusen tonn kjemikalier. Tenk på det. Den vanvittige shoppingen

En gang var 4000-5000 bjørner i Skandinavia. 3000 av dem befant seg i Norge. I dag har vi 125 bjørner i Norge. Det er 70 hanner og 55 binner. Jeg synes dette tallet vitner om tiden vi lever i. En gang var det altså 3000 bjørner i dette landet. Det var selvsagt før utryddelseskrigen mot rovdyrene startet. Bjørnen ble som de andre store rovdyrene våre nesten utryddet. I 1973 ble den fredet og dyret er på listen over arter som er sterkt truet i Norge. Til tross for fredningen har vi altså i dag bare 125 bjørner. Og det blir stadig færre bjørner i dette landet. I 2014 var antallet 136 og i 2009 var antallet 165. Det må jeg si er en trist utvikling og det er et svar på at politikken som føres er riv ruskende gal. Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 13 årlige kull med bjørnunger i Norge. I fjor ble det født kun sju ungekull, noe som godt under bestandsmålet. Likevel har vi et "Miljø"direktorat som har besluttet at Hedmark skal få ansvar for egen bjørneforvaltning. Gru