GRØNNSKALLE

Hva er det som holder på å skje med nordmenns holdninger til natur og dyreliv? Det forbauser meg stadig. Rovdyrdebatten har selvsagt pågått lenge. Jeg engasjerte meg tidlig i saken, men jeg hadde aldri trodd at verden IKKE skulle gå fremover når det gjaldt bevaring av truede dyrearter og hvordan vi behandler naturen. Tvert i mot trodde jeg at vern ville trumfe utryddelse og ødeleggelse -til slutt. Men man kan bare ta en liten titt inn på noen rovdyrdebatt sider og man vil fort finne ut at mange fremdeles ser på rovdyr som monstre, særlig da ulven. Det er fremdeles en laaaaaaang vei å gå. Man tror på myter isteden for fakta. Hatet er sterkt. Folk snakker om å luke vekk møkka - altså dyrearter som ikke passer dem å ha der. Ulven eller andre rovdyr for den slags skyld er det ikke BRUK for. Det null forståelse eller kunnskap om økosystem og sammenhengen i naturen. For hver plante, hvert insekt og dyr har selvsagt sin plass i et stort komplekst system som gjør at naturen fungerer som den

Her er en strålende helsenyhet: Marikåpe gir deg mer antioksidanter enn blåbær! Og enda bedre; man finner den overalt. Jeg hadde fullt i min egen hage. Marikåpebladene kan brukes som andre grønne vekster: i supper, sauser, paier og fyll. Akkurat som spinat. Marikåpepai smaker nydelig (synes jeg): 2 never marikåpe 1 løk olje 4 egg 2 dl créme fraiche frisk oregano 2 ss revet parmesan 2 ss annen ost Paideig Lag paideigen. Skyll marikåpe og forvell bladene raskt i i kokende vann. Strimle mesteparten og la noen være hele. Surr løken i litt olje. Legg i  strimlet marikåpe og surr litt til, til marikåpen har tatt smak og blandet seg med oljen. Sett til side. Pisk sammen egg og créme fraiche. Sett stekeovnen på 225 grader. Trykk ut paideigen i formen. Prikk den i bunnen med en gaffel og stek i 10 min. Ta ut paien og hell i løk og strimlet marikåpe. Hell over egget som er pisket sammen créme fraiche. Salte og pepre etter smak. Legg hele marikåpeblader og blomster p

Jeg synes Løvetann er fin blomst. Jeg liker den. Gul og fin, en skikkelig sommerblomst. Løvetann er slett ikke ugress for meg. Men jeg har aldri laget noe av Løvetann før. Nå har jeg laget løvetannsaft og det ble slett ikke verst! Oppskrift: Løvetann (en god del)  Ca 1,5 l vann Ca 200 g rørsukker 1 økologisk sitron i skiver Skyll løvetannblomstene. Kok opp vann med rørsukker, sitron og Løvetann. Kok i ca. 15 min. Sil saften. (Blandes ut med vann, som vanlig saft). Lett som en plett :) 

Kjøttfrimandag og i dag ble det mat rett fra grøftekanten. Det var brenneslesuppe som stod på menyen. Jeg kjenner en barnslig glede over å kunne gå ut i naturen å plukke min egen mat. Det er nesten litt romantisk. Tilbake til naturen liksom... Barna synes også det er gøy. Brenneslesuppe er sunt som bare det. I brennesle er det både vitamin A og C, i tillegg er det mer jern i brennesle enn i spinat. Dette er hva jeg brukte i suppa: Masse brennesleblader 1,5 dl hønsebuljong 2-3 sjalottløk 1/2 løk 2 hvitløksfedd Litt chili matfløte Salt og pepper Stekte løken og chili i olje. Kokte opp hønsebuljongen og brennesle. Ca i ti min. Tok opp i matfløte og litt salt og pepper på slutten.

Gratulerer med dagen, Norge! Håper alle har en flott 17. mai feiring. Her på Lillehammer tittet til og med sola frem. Flere ganger! Helt fantastisk! Glade mennesker, grønne trær, is, barnetog og sol. Kan det bli bedre? 17. mai. For oss har datoen blitt ekstra spesiell. Vi har adoptert barn og i dag er det akkurat 3 år siden vi ble en familie. Jeg husker hvor vanvittig lykkelig jeg var som ENDELIG hadde fått barna mine etter å ha måtte gå en lang og kronglete vei. Samtidig var det nytt og skremmende og vi følte oss helt bortkomne. Vi var i et fremmed land med to barn som ikke snakket samme språk som oss selv. Opp på det hele ble det gjennomført et militærkupp i Thailand og det ble innført portforbud og greier. Jeg var egentlig ganske redd. Tenkte at jeg ikke kom meg hjem med barna mine. Da vi endelig kunne reise hjem og vi landet på Gardermoen var jeg så glad at jeg nesten la meg ned for å kysse norsk jord. Jeg var så lettet over å være tilbake i fedrelandet. Norge. Trygghet og

Det er vår. Det spirer og gror. Der ute i den fantastiske naturen vår er det masse ville vekster som kan spises og drikkes. Tenk, en gang var vi alle sankere. Vi var avhengig av alt det naturen hadde å by på. Slik er det ikke lenger. Nå kan vi "høste" det vi trenger på Kiwi. Mange av oss er vel knapt klarer over at ute i vår egen natur har vi et spiskammers. Jeg har lyst til å begynne å høste mer av naturen. Jeg vil lære meg mer om ville vekster man kan spise. I dag laget jeg bjørkete. Lysegrønne, nyutsprungne bjørkeblader strutter av energi og er fulle av C-vitaminer. Det er bare å plukke seg en neve eller to med blader og smake til med honning. Det smaker av vår :)

Jeg har skrevet mye om rovdyr i det siste. Det er mye å skrive om. Det er mye å ta tak i, men denne gangen skal jeg skrive om en helt annen sak. En sak som det også er viktig å ta tak i(mener jeg i hvert fall). Denne gangen skal det handle om stokkender. Miljødirektoratet ga i fjor tillatelse til utsetting av stokkender fra oppdrett. Ender settes ut for at jegere skal drive jakt og jakt trening på dem. WTF? Har det raknet helt for Miljødirektoratet!?! De skulle som kjent også åpne opp for jakt på våre sangfugler, men da de møtte massiv motstand i befolkningen (det nytter å kjempe og si fra folkens!), så måtte de trekke dette skrekkelige forslaget. I fjor ble det altså satt ut tusenvis av stokkender på Østlandet. Utsetting Stokkender utgjør en stor fare for ville Stokkender. Utsetting av fugler fra oppdrett vil kunne gi innblanding av genetisk materiale i de naturlige bestandene av stokkand. Dette vil forstyrre den naturlige genetiske variasjonen. Det kan altså påvirke endene og g

1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. I 1947 vedtok Stortinget å gjøre den til en fridag.  1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen.  Jeg burde sikkert ha gått i tog. I dag tar vi våre rettigheter for gitt, men bak fridagen skjuler det seg en lang kamp for arbeidernes rettigheter. Som for eksempel 8 timers dagen.  Jeg snakket om det rundt frokostbordet i morges med barna min på 8 år og snart 7 år. Jeg snakket om at det var viktig å kjempe for sine rettigheter, slik at menn og kvinner får lik lønn for eksempel.  Sånn var det ikke før, sa jeg. Kvinner fikk mye lavere lønninger enn menn. Sønnen min på 8 år svarte: "Men så utvikler landet seg."  Ja, svarte jeg, men for at landet skal utvikle seg må man stå på og kjempe.  Min generasjon vet egentlig ikke hva det vil si en gang. Vi har vokst opp i verdens beste land med all verdens rettigheter. Det betyr likevel ikke at det er kamper som må kjempes.  Jeg burde ha gått i tog

Ja, det handler om rovdyr igjen. Det er jo stadig noe å skrive om i denne saken. Fellingstillatelsene sitter fremdeles løst når det gjelder våre utrydningstruede dyr. På dyr som til og med er fredet. "Fredet" - ordet er vel egentlig meningsløst på norsk. I hvert fall i rovdyr saken.  Bare den siste uken er det skutt tolv jerver. De fleste som er felt er hanner, men også tisper med unger. Da er det altså snakk om hiuttak. Hiet blir sporet opp og man graver seg inn i hiet og dreper både mor og unger. Stakkars redde jervemor som skjønner at det går ille med henne og barna hennes. For en bestialske praksis. Går det an i et moderne samfunn? Må man virkelig gjøre det på denne måten? Normalt er dyr fredet når man har unger, men dette gjelder ikke jerven. Igjen blir ordet fredet meningsløst. Hiuttak er en meget kontroversiell praksis. Når jeg tenker på dette får jeg lyst til å forbanne hele sauenæringa. Denne praksisen får meg til å se rødt. Satans sauen som skal gå fritt ove