GRØNNSKALLE

Det nye året starter ikke noe bra for oss som er engasjert for de ville rovdyra våres her til lands. Slettåsulvene har bare noen timer igjen å leve. 130 jegere står klare. Fra før av har de gjort sine forberedelser. De vet hvor ulvene er og har sikkert stresset ulvene allerede. Når jakta starter ringer de inn ulvene med flaggline som ulvene ikke tør å krysse. Og dette kaller de jakt? To gamle haltende ulver og en ung, mot 130 jegere. Mange av disse jegerne er ulvehatere med nullvisjon om ulv. Ikke mye til jegere de som er med på dette. For meg er jakt det å høste av naturens overskudd, ikke jakte på kritisk truede arter. Hvor blir det av etikken oppe i det her? Er det riktig av norske myndigheter og slippe mennesker løs i skogen som har null respekt for denne dyrearten? Snart skal vi få se bilder av jegere som stolt holder oppe troféet sitt i media. Demper det konfliktnivået?  Eller er det bare for å "gi" disse som roper høyest noe, slik at klagingen dempes noe en liten

Slettåsflokkens dager er talte. Og det er også min respekt for norsk miljøpolitikk. For ulven er en fredet dyreart i Norge. Den er på rødlista og utrydningstruet. Likevel har det i år blitt felt flere ulv enn noen gang ved lisensfelling i dette landet her. Dette er selvsagt ikke nok for grunneiere, jegere og sauebønder. Nei da, det er vel de som i praksis styrer rovdyrforvaltningen her, fordi Rovviltnemdene er som kjent fylt opp med mennesker med egeninteresser. Dette er pinlig, Norge. For har sauebønder, jegere og grunneiere noe særlig greie på miljøpolitikk? Har de greie på biologi og økologi? Eller kan det hende de meler sin egen kake, uten tanke på hva en natur i balanse dreier seg om? For ulven er en del av den norske naturen. Den har vært det i tusenvis av år. Ulven er på toppen av næringskjeden og en del av økosystemet. Det er trist å se at Norge bare ser på ulven som et problem, men hvem har skapt dette problemet? Når de store rovdyrene var så godt som utryddet i dette l

Ulvebestanden i Norge lider av høy innavl. Det betyr at det er livsviktig for ulvebestanden i Norge å få inn "nytt blod". Likevel har Staten klart å skyte to ulver fra den finsk-russiske bestanden på kort tid. Begge disse ulvene ble skutt i Finmark fra Helikopter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Begrunnelsen er at ulvene utgjorde stort skadepotensiale på tamrein.  Dette er ikke annet enn skammelig av Miljødirektoratet i Norge. Skal ikke et Miljødirektorat beskytte fredede og utrydningstruede dyrearter i dette landet her? Ulven er tross alt fredet og på rødlista.  Er ikke Miljødirektoratet opptatt av at ulven som art skal overleve i Norge? De må ha fullstendig misforstått sin rolle, for det virker da vitterlig som om det er husdyra sin sak de taler og ikke de ville dyra sin sak?  Miljødirektoratet valgte og ikke prøve ut andre tiltak. De kunne blant annet bedøvet og flyttet ulven. De brukte jo helikopter i jakten på denne ulven, så det virker meget merkelig at man ik

Snart er det Black Friday igjen. Tradisjonen som vi har adoptert fra USA. I et miljøperspektiv, så kan vi bare kalle den den svarte dagen. Vi er nå inne i en svart uke. En uke der vi får slengt tilbudene etter oss. Det vi kanskje ikke tenker på når vi kjøper de billige klesplaggene til familiemedlemmer i julegave, i tillegg til et par billige sko til oss selv, er den sanne kostnaden som påføres miljøet rundt oss og ikke minst alle menneskene som daglig produserer produktene. Ditt overforbruk. Tenk deg godt om. Er du villig til å betale den prisen? Hver eneste gang vi gjør et kjøp gir vi en stemme til fremtiden. Vi som forbrukere former den verden vi lever i. Hver gang vi drar kortet støtter vi noe. Det kan godt hende at den nye kjøpet ditt bidrar til dårlige arbeidsforhold eller besudler det marine miljøet. Jeg misliker sterkt Black Friday. Vi lever allerede i en ekstremt materialistisk verden, der bruk og kast mentaliteten vår rår. En dag som Black Friday får frem det verste i o

Det finnes en dag for alt. I dag er det "Make a difference Day". Det er fint det. Vi trenger å bli minnet på at vi kan utgjøre en forskjell - for noen eller for noe? Hvem vil du gjøre noe for i dag? Slå av en prat eller hjelp en ensom gammel nabo kanskje? Det kan lyse opp dagen for et menneske. Jeg tenker ofte på at vi har blitt kaldere samfunn der vi hele tiden dykker ned i disse skjermene våre, opptatt med vårt. Vi er så travle og opptatt hele tiden. Har vi egentlig tid til å tenke på andre enn oss selv og våre nærmeste? Noen ganger ønsker jeg meg faktisk tilbake i tid. Jeg prøver å tenke tilbake på hvordan det var før. Før mobilen og internettet sitt inntog. Jeg husker at jeg følte at tiden var annerledes. Langsommere på en måte. Jeg tror jeg selv var mer tilstedeværende. Det er vel ikke for ingenting at jeg føler jeg har et skrikende behov for yoga og mindfullness? ;) Jeg kan jo bare styre unna skjerm og nett hvis jeg vil, men det er akkurat som man blir forført av d

Kampen for pelsdyrene er definitivt ikke over. Det er ingen grunn til å la være og gå i fakkeltog mot pelsdyrnæringen i år heller, hvis du trodde det. For seieren er ikke i boks, selv om regjeringen har lovet pelsforbud. For nå kan det nemlig bli regjeringsskifte på grunn av KrF. Jeg er så forbanna på Hareide akkurat nå. Han må gjerne bytte side, men hvorfor akkurat nå? Jeg synes faktisk det uredelig å gjøre det midt i en regjeringsperiode. Han kunne ha ventet inn mot neste valg. Jeg er nå veldig spent på hva som skjer med pelsdyrsaken. Lovforslaget om forbud mot å drive med pelsdyroppdrett skulle komme i høst, men hvis nå KrF tvinger frem et regjeringsskifte innen lovforslaget er på bordet kan vi risikere at Senterpartiet klarer å reversere pelsforbudet. Jeg stoler ikke på Arbeiderpartiet kommer til å følge opp pelsforbudet (selv om de er enig i å avvikle næringen). Hvis SP kommer med et krav om at næringen skal få fortsette så gjør vel AP helomvending for maktens skyld. Bek

Det høres ikke så mye ut, fire grader, men disse gradene får katastrofale følger for oss. Forskere sier nå å nå det gylne 1,5 graders målet er så godt som umulig. Faktum er at vi er på full fart mot en oppvarming på tre-fire grader. Det var det klare budskapet fra FNs klimapanel, som lanserte sin nye rapport på mandag. Dette er selvsagt kjempe alvorlig og nedslående nyheter, men egentlig ingen overraskelse. Verdens utslipp øker og konsekvensene er mer dramatisk enn antatt. Likevel ser vi ingen vilje fra verdens ledere og politikere til å ta dette på blodig alvor. Det gjøres langt fra nok. Vi ser det bare her i Norge. Norge øker oljeproduksjonen sin og Erna og co vil at vi skal fortsette å øke forbruket vårt. Det gjøres ikke nok grep for å få folk til å leve miljøvennlig. Faktum er at vi må gjennom store endringer hvis vi skal unngå den verste katastrofen. Spørsmålet er om vi kommer til å gjennomføre de endringene før det er for sent? Jeg blir rett og slett deprimert av å

Da jeg vokste opp husker jeg at jeg ofte så pelsdyrfarmer rundt omkring. Jeg husker at jeg tenkte at disse farmene minnet om konsentrasjonsleire i miniatyr. Bygningene så som regel grå, triste og skremmende ut og de ga meg en uhyggelig følelse. Mink og rev levde sine liv her. Jeg fikk et glimt av de i blant, der de vandret frem og tilbake bak nettingen. Det eneste som ventet disse arme skapningene var dagens måltid og dagen da de skulle få ei elektrisk stang opp i endetarmen eller bli gasset, for så å ende opp som et luksusplagg. For et liv, for en skjebne. Mange av disse farmene fra min barndom er nedlagt nå. Jeg ser de ikke lenger i mitt nærmiljø, men jeg vet jo at de finnes fremdeles. Det sitter fremdeles rev og mink i små bur. Født til å bli pelskåpe eller en pelskant. Aldri får de kjenne på frihet, aldri får de kjenne gress under potene eller grave i jord. De får kun stirre ut og se en flik av naturen. Naturen - som skulle ha vært disse dyrenes hjem. Jeg har ofte und

Ulvetid - i overført betydning betyr ordet ufredstid; urolig, utrygg eller brutal, hard tid. Vi kan vel trygt si at dette gjelder for ulven i Norge. Her er det evigvarende ulvetider. Også for de andre store rovdyra for den saks skyld... I hele sommer har det blitt gitt fellingstillatelser på ulv. Jeg mistet til slutt oversikt over antallet. Selv nå, da sauene sendes til slakteriet, blir fellingstillatelsene innvilget. Men det stopper ikke her. Det skal snart bli verre for ulvene. Hele 26 ulver som befinner seg utenfor sonen har Klima og miljø departementet bestemt at skal bøte med livet. Jakta starter allerede 1. oktober. Litt av et Klima og miljødepartement vi har. 95 % av all ulv på Norges landareal kan dermed skytes. Det viser nok en gang at Norges myndigheter setter elg og sau foran en bevaring av en kritisk truet og fredet dyreart. Det sier også litt om hvor stor makt Bondeorganisasjonene og jegerne har i Norge. Forvaltningen er en vits. Selve systemet der Rovviltnemden

Krigen mot natur og dyreliv Akkurat nå foregår det en masseutryddelse av arter på jorda. Dyrearter forsvinner i rekordfart fra jordas overflate og den er forårsaket av oss mennesker. Dette er selvsagt veldig alvorlig og kan true grunnlaget for menneskelig sivilisasjon, siden vi er helt avhengige av intakte økosystemer.  Overalt på jorda forgår det enorme naturødeleggelser. Det er som om mennesker fører en «krig» mot naturen. Dette er selvsagt en krig vi er nødt til å tape til slutt. I mellomtiden ødelegger vi utrolig mye for natur og dyreliv.  Vi ser det også her hjemme. Tydeligst ser vi det i rovdyrdebatten og den massive «krigføringen» vi ser særlig mot ulven i Norge.  Det kom overhodet ikke som noen stor overraskelse at Rovviltnemdene igjen vedtok at det skulle tas ut hele 43 ulver, hvor av 17 innenfor tre etablerte revir i ulvesonen. De tre ulveflokkene omfatter Hobøl, Mangen og Slettås.  Jeg har ennå friskt i minne om jakten på ulveflokkene i Julussa og Osdalen

Jeg leste en gnistrende god artikkel her om dagen som handlet om økologisk sorg, skrevet av Linn Stalsberg. Jeg tenkte: Dette er nettopp hva jeg føler om dagen. Hun beskrev det så godt. "Burde vi ikke alle i stedet lenke oss fast til en oljeplattform først som sist?  Å sortere i blå og grønne poser: Hva er egentlig vitsen? Det er mer plast i havene enn noen gang, uansett. En følelse av to skritt frem, men tre tilbake samme hva man gjør for natur, for miljø, for klima, for jordkloden, for oss." Nettopp. Det er mange ganger jeg tenker, hva er egentlig vitsen. Det er ingen som bryr seg likevel. Hvermansen driver på med sitt og våre politikere tar overhodet ikke de nødvendige grepene og verdens ledere bedriver verdens største svik mot oss alle.  Jeg er likevel slik skrudd sammen at jeg ikke klarer å slutte og bry meg om dyreliv og natur. Akkurat dette er dypt forankret inne i meg, tror jeg.  Jeg hadde sikkert følt meg hjemme hos indianerne. De har eller hadde en slik res

Jeg bekymrer meg mye over jordas tilstand om dagen. Desto mer jeg bekymrer meg over vår Moder jord, desto mer glad blir jeg i naturen vår. Jeg har lyst til å finne mer ut om naturen vår, jeg vil lære mer. Kanskje jeg bør bli biolog når jeg blir stor? Nei, fra spøk til revolver. Det er så mye vi ikke vet om naturen. Tenk så mye som ikke er oppdaget enda! Og nå er vi på god vei til å ødelegge denne planeten og naturen vår. I Norge har vi også ødelagt ufattelig mye natur. De fleste som går tur i skogen går i realiteten i et plantefelt. Store granåkre der trær står tett og på rekke og rad fordi da da tvinges trærne til å vokse fortere, mot lyset. Kvaliteten på trærne blir dårligere, slike det gjerne gjør når noe vokser for fort. Under trærne er det ofte halvørken, tørt og lite vegetasjon. De færreste av oss har gått i uberørt natur, i eventyrskogen der dyr og planter kan utfolde seg naturlig. Biologen Viggo Ree har sagt at Norge er som et stor utmarksfjøs som er tilpasset tre arter:

Hvem kan se en humle og ikke bli glad? Jeg leste et sted at på latin heter humla Bombina. Selvsagt så må denne vakre skapningen hete Bombina tenkte jeg, men så googlet jeg det og jeg tror det er en frosk som heter Bombina på latin. Jeg synes nå Bombina passer bedre til humla enn en frosk, men frosken er også en fantastisk skapning. Jeg blir glad av å se humler (og frosker), men så blir jeg trist når jeg tenker på at det blir færre og færre av dem. Det blir også færre sommerfugler, disse nydelige skapningene som flyr omkring på  deilige sommerdager. Humlene, sommerfuglene og de andre insektene er i fare. Alt er i fare, skogene, fjordene, dyrene og menneskene. I dag er det jordas overforbruksdag. Dagen da vi har brukt opp jordas ressurser kommer tidligere og tidligere hvert år. Fra i dag og ut året lever jordas befolkning på ressurser vi ikke har. Vi har sluppet ut den mengden forurensing og klimagasser som jorda kan absorbere. Grunnen er selvfølgelig at vi ikke lever bærekraftig

MEA MAXIMA CULPA Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: «Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?» Hvem er et menneske som ikke vet At han bør frykte all rettferdighet? Det er min sum av alt hva jeg har sett: Jeg håper Gud lar nåde gå for rett! Jeg håper Gud i himmelen vil si: Rettferdigheten, barn, den glemmer vi. Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord. Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord! I blygsel skal du snu ditt ansikt bort: Hva en har syndet, har vi alle gjort!’ Vi har sett uskyld, og vi skjendet den. Vår egen store skyld er alt vi har igjen. Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje. Ti det var skjendsler alt vi kunne se! Vi har lidt urett. Vi begikk den selv. Og vi ble mordere den samme kveld. Man handler blindt. Man er i beste tro. Mens man er rød til albuen av blod. I våre hjerter der er loven lagt. Og hver en tøddel av den står ved makt. Alt står som onde bilder fra en rus: Av jorden har vi gjort et slaktehus! Akk, vi må bøy

Jeg mener ikke å angripe bønder sånn generelt. Mange gjør en strålende innsats og jeg er glad for at det produseres mat i Norge. Likevel er det ting å sette fingeren på, både når det gjelder hvordan maten produseres og de valgene vi forbrukere tar. Det er uhyre viktig å stille kritiske spørsmål. Uten et kritisk søkelys, ville det aldri blitt noen forbedringer eller utvikling. Jeg har vært engasjert i rovdyrpolitikken lenge. Jeg mener vi er på ville veier når utrydnigstruede dyr holdes ned på et minimums nivå, på grunn av at man ikke gjør noen endringer i beitenæringen, men forsetter å drive som på tidlig 1900-tallet. Det var det som kjent nesten ingen rovdyr igjen i Norge etter "utryddelseskrigen" mot våre fire store. Det er også en kjent sak at ulven er hatobjekt nummer en, fordi elgjegerne ikke er interessert i å dele elgen med ulven. Jeg synes det i grunnen er underlig hvordan rovdyrene i norsk natur blir hatet på grunn av at de gjør det rovdyr skal gjøre, de spiser

Det er lite som forundrer meg eller overrasker meg når det gjelder rovdyrforvaltningen i Norge. Den er så gal som den kan bli. Likevel klarte faktisk rovviltnemdene i Norge å få meg til å få hakeslepp nok en gang med nok et hårreisende vedtak. 19. juni   2018   kl.   13:01   Om lag 1/3 av norsk ulv skal felles Alle ulvene i tre revirer innenfor ulvesonen, samt tolv ulver utenfor må felles. Det bestemte Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold i dag. I alt utgjør dette 30 ulver. Det er ventet at avgjørelsen blir anket. Dette viser at det er noe riv ruskende galt med rovdyrforvaltningen i Norge. Fra før av har det blitt utslettet to ulveflokker i Norge i vinter. Ulver som ikke hadde gjort noe skade på beitedyr. Det handlet om elgen. Det handlet kort og godt om å verne om sine egeninteresser og penger. Det er business as usual.  Slik er det med oss mennesker. Det handler stort sett om oss selv og økonomisk vekst. Og på vår vei mot mer velstand og velbeh