En dråpe i havet
Jeg bekymrer meg mye over jordas tilstand om dagen. Desto mer jeg bekymrer meg over vår Moder jord, desto mer glad blir jeg i naturen vår.
Jeg har lyst til å finne mer ut om naturen vår, jeg vil lære mer.
Kanskje jeg bør bli biolog når jeg blir stor?
Nei, fra spøk til revolver. Det er så mye vi ikke vet om naturen. Tenk så mye som ikke er oppdaget enda!
Og nå er vi på god vei til å ødelegge denne planeten og naturen vår. I Norge har vi også ødelagt ufattelig mye natur.
De fleste som går tur i skogen går i realiteten i et plantefelt. Store granåkre der trær står tett og på rekke og rad fordi da da tvinges trærne til å vokse fortere, mot lyset. Kvaliteten på trærne blir dårligere, slike det gjerne gjør når noe vokser for fort. Under trærne er det ofte halvørken, tørt og lite vegetasjon.
De færreste av oss har gått i uberørt natur, i eventyrskogen der dyr og planter kan utfolde seg naturlig.
Biologen Viggo Ree har sagt at Norge er som et stor utmarksfjøs som er tilpasset tre arter: gran, elg og sau. Eller med andre ord: arten mennesket.
I Norge er urskogen praktisk talt borte etter århundrer med hogst, beiting, veibygging og hyttebygging. Knapt en halv prosent kan betegnes som urskog. Det at urskogen ødelegges er en trussel mot biologisk mangfold siden habitatet til en mengde arter også ødelegges når urskogen forsvinner.
Mindre enn ti prosent av barskogen vår regnes som naturskog.
Likevel så handler den norske drømmen om det uberørte og opprinnelige, gjør det ikke? Vi ser på den norske naturen som nærmest et eventyr. Eventyrskogen er variert og forlokkende, kanskje det nettopp har vandret en gaupe forbi? Vi ser for oss fjell, fjorder og dype daler.
Jo, naturen vår er ufattelig vakker. Det er derfor vi må beskytte den bedre, verne om den.
Kanskje holder jeg på å bli forferdelig sentimental? Det gjør snart fysisk vondt for meg og vite hvordan vi mennesker sakte, men sikkert tar kvelertak på denne planeten vår. Naturen vår dør. Dyrearter dør ut. Ingen leer så mye som på et øyelokk, mens det er "business as usual".
Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg har tatt fly til Thailand i sommer. Bare det gjør at jeg nesten ikke kan uttale meg om være miljøbevisst.
I helga var jeg i Oslo. Jeg har egentlig påført meg selv shoppestop over lengre tid, men jeg har gått på noen smeller. I helga rettferdiggjorde jeg shoppingen med "at det er jo ingen som gjør noe likevel" og så handlet jeg klær.
Jeg fikk straks dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg gi opp?
ALDRI!! Jeg har jo barn! Jeg elsker jo jorden, naturen og dyrelivet. Jeg MÅ i det minste fortsette å spise mest mulig vegetarisk, kjøpe miljøvennlige produkter og ikke handle mer enn nødvendig. Det er jo forbruket vårt som ødelegger mest på denne jordkloden. Det jeg gjør er kanskje bare en dråpe i havet, men det får ikke hjelpe. Det er uansett bedre enn å gjøre ingenting. De små stegene teller, for hvis vi ikke tar de, så står vi på stedet hvil eller enda verre vi går bakover...
Jeg kan ikke henfalle i apati. Det er det som er farlig ikke sant? At vi alle bare tenker at ingenting nytter likevel eller at det kommer ikke til å skje noe i vår levetid likevel, så hvorfor ikke bare fortsette i samme stil?
Jeg er har en vond følelse av at konsekvensen av klimaendringer, forurensing og naturødeleggelser kommer til å treffe oss ganske hardt. Jeg tror heller det ikke er så veldig lenge til.
Mulig jeg er dyster og negativ nå, men det er så mange tegn på at jorden sier fra at nok er nok. Økosystemer er i ferd med å kollapse og klimaendringene ER her.
Det er mye som tyder på at vi er nødt til å deale med dette her ganske raskt. Helst i går.
Jeg tror også verdens ledere og myndigheter vet hva vi står overfor, men det er ingen som tør å gjøre noe med det fordi det vil si at vi må endre hele samfunnsstrukturen våres. Vi kan jo ikke fortsette med mer forbruk og økonomisk vekst. Det sier seg selv.
Så det skurer og går. Vi er inne i en ond sirkel som vi ikke kommer oss ut av.
Det eneste vi kan gjøre er faktisk å gjøre en forskjell selv - gjøre det lille vi kan og så vi sørge for å stemme frem de modige menneskene ved neste valg, som tør å gjøre de endringene som trengs.
Ikke for stadig mer velstand og høyere lønninger, men for framtida.
"Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen". (Mor Teresa)
Jeg har lyst til å finne mer ut om naturen vår, jeg vil lære mer.
Kanskje jeg bør bli biolog når jeg blir stor?
Nei, fra spøk til revolver. Det er så mye vi ikke vet om naturen. Tenk så mye som ikke er oppdaget enda!
Og nå er vi på god vei til å ødelegge denne planeten og naturen vår. I Norge har vi også ødelagt ufattelig mye natur.
De fleste som går tur i skogen går i realiteten i et plantefelt. Store granåkre der trær står tett og på rekke og rad fordi da da tvinges trærne til å vokse fortere, mot lyset. Kvaliteten på trærne blir dårligere, slike det gjerne gjør når noe vokser for fort. Under trærne er det ofte halvørken, tørt og lite vegetasjon.
De færreste av oss har gått i uberørt natur, i eventyrskogen der dyr og planter kan utfolde seg naturlig.
Biologen Viggo Ree har sagt at Norge er som et stor utmarksfjøs som er tilpasset tre arter: gran, elg og sau. Eller med andre ord: arten mennesket.
I Norge er urskogen praktisk talt borte etter århundrer med hogst, beiting, veibygging og hyttebygging. Knapt en halv prosent kan betegnes som urskog. Det at urskogen ødelegges er en trussel mot biologisk mangfold siden habitatet til en mengde arter også ødelegges når urskogen forsvinner.
Mindre enn ti prosent av barskogen vår regnes som naturskog.
Likevel så handler den norske drømmen om det uberørte og opprinnelige, gjør det ikke? Vi ser på den norske naturen som nærmest et eventyr. Eventyrskogen er variert og forlokkende, kanskje det nettopp har vandret en gaupe forbi? Vi ser for oss fjell, fjorder og dype daler.
Jo, naturen vår er ufattelig vakker. Det er derfor vi må beskytte den bedre, verne om den.
Kanskje holder jeg på å bli forferdelig sentimental? Det gjør snart fysisk vondt for meg og vite hvordan vi mennesker sakte, men sikkert tar kvelertak på denne planeten vår. Naturen vår dør. Dyrearter dør ut. Ingen leer så mye som på et øyelokk, mens det er "business as usual".
Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg har tatt fly til Thailand i sommer. Bare det gjør at jeg nesten ikke kan uttale meg om være miljøbevisst.
I helga var jeg i Oslo. Jeg har egentlig påført meg selv shoppestop over lengre tid, men jeg har gått på noen smeller. I helga rettferdiggjorde jeg shoppingen med "at det er jo ingen som gjør noe likevel" og så handlet jeg klær.
Jeg fikk straks dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg gi opp?
ALDRI!! Jeg har jo barn! Jeg elsker jo jorden, naturen og dyrelivet. Jeg MÅ i det minste fortsette å spise mest mulig vegetarisk, kjøpe miljøvennlige produkter og ikke handle mer enn nødvendig. Det er jo forbruket vårt som ødelegger mest på denne jordkloden. Det jeg gjør er kanskje bare en dråpe i havet, men det får ikke hjelpe. Det er uansett bedre enn å gjøre ingenting. De små stegene teller, for hvis vi ikke tar de, så står vi på stedet hvil eller enda verre vi går bakover...
Jeg kan ikke henfalle i apati. Det er det som er farlig ikke sant? At vi alle bare tenker at ingenting nytter likevel eller at det kommer ikke til å skje noe i vår levetid likevel, så hvorfor ikke bare fortsette i samme stil?
Jeg er har en vond følelse av at konsekvensen av klimaendringer, forurensing og naturødeleggelser kommer til å treffe oss ganske hardt. Jeg tror heller det ikke er så veldig lenge til.
Mulig jeg er dyster og negativ nå, men det er så mange tegn på at jorden sier fra at nok er nok. Økosystemer er i ferd med å kollapse og klimaendringene ER her.
Det er mye som tyder på at vi er nødt til å deale med dette her ganske raskt. Helst i går.
Jeg tror også verdens ledere og myndigheter vet hva vi står overfor, men det er ingen som tør å gjøre noe med det fordi det vil si at vi må endre hele samfunnsstrukturen våres. Vi kan jo ikke fortsette med mer forbruk og økonomisk vekst. Det sier seg selv.
Så det skurer og går. Vi er inne i en ond sirkel som vi ikke kommer oss ut av.
Det eneste vi kan gjøre er faktisk å gjøre en forskjell selv - gjøre det lille vi kan og så vi sørge for å stemme frem de modige menneskene ved neste valg, som tør å gjøre de endringene som trengs.
Ikke for stadig mer velstand og høyere lønninger, men for framtida.
"Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen". (Mor Teresa)
Kommentarer
Legg inn en kommentar