Avmakt
Jeg har tidligere skrevet om økosorg. En fortvilelse og uro for fremtiden. Naturen betyr mye for mange av oss. Vi vet at vi selv er helt avhengige av det naturen gir oss. Vi kjenner en kjærlighet for fjellet, skogen, sjøen og alle artene som lever der… Når dette går i stykker, eller er iferd med å bli ødelagt, føler vi på en sorg. Jeg har følt på mange følelser i forbindelse med menneskenes ødeleggelser av naturen. Jeg har vært mye sinna. Sinne mobiliserer et engasjement hos meg og gjør meg aktiv. Jeg har også vært trist. Jeg har vært oppriktig lei meg for min art ødeleggelser for alle andre arter. Det har vekslet mellom optimisme og pessimisme. Nå kjenner jeg på en ny følelse tror jeg. Jeg kjenner på en ren og skjær avmakt. Maktesløshet og kraftløshet. Det meste går gal retning. Vi stopper ikke med å nedbygge og ødelegge naturen, vi gjør så og si ingenting med klimakrisa. Det er business as ususal og det er penga og de som sitter på pengesekken som rår. Og hvordan i huleste skal v