Make a difference Day
Det finnes en dag for alt. I dag er det "Make a difference Day".
Det er fint det. Vi trenger å bli minnet på at vi kan utgjøre en forskjell - for noen eller for noe?
Hvem vil du gjøre noe for i dag?
Slå av en prat eller hjelp en ensom gammel nabo kanskje? Det kan lyse opp dagen for et menneske.
Jeg tenker ofte på at vi har blitt kaldere samfunn der vi hele tiden dykker ned i disse skjermene våre, opptatt med vårt. Vi er så travle og opptatt hele tiden. Har vi egentlig tid til å tenke på andre enn oss selv og våre nærmeste?
Noen ganger ønsker jeg meg faktisk tilbake i tid. Jeg prøver å tenke tilbake på hvordan det var før. Før mobilen og internettet sitt inntog. Jeg husker at jeg følte at tiden var annerledes. Langsommere på en måte. Jeg tror jeg selv var mer tilstedeværende. Det er vel ikke for ingenting at jeg føler jeg har et skrikende behov for yoga og mindfullness? ;) Jeg kan jo bare styre unna skjerm og nett hvis jeg vil, men det er akkurat som man blir forført av denne skjermen. Man dras mot den og plutselig er man "fanget". Det er akkurat slik det ser ut også når vi ser alle menneskene rundt oss som går med bøyd nakke og ser trollbundet ned i skjermen. Det er både noe komisk og trist over det, men nå snakker jeg meg helt bort... :)
Det er ingen hemmelighet at jeg er ekstremt glad i dyr. Dyr gjør noe med meg. De er så levende og ekte. Jeg får en så utrolig ro over meg når det jeg er sammen med dyr. Dyr gjør meg rett og slett glad. Det er kanskje derfor jeg blir så uendelig trist når jeg begynner å tenke på hvordan vi mennesker behandler dyr.
Vi mennesker har fjernet oss selv mer og mer fra naturen og dyrene. I tidligere tider var de fleste mennesker naturlig nok nær de dyrene de spiste og levde av. Bonden lærte å kjenne dyra som individer, med sine særegenheter. Omsorgen for dyra var som regel stor, siden hvert dyr var viktig for familiens ve og vel.
Men så skjedde det en befolkningsvekst og man økte produksjonen av mat. Stadig fler ble opptatt av lønnsomhet og forbrukerene ønsket billig mat og mer kjøtt. Jo flere egg høna la, jo flere unger purka fikk og jo raskere grisungene vokste, desto høyere ble lønnsomheten. Det ble vanlig med bare ett dyreslag per gård, og antallet dyr per besetning økte mye. Når man tenker på dyrevelferd har det industrialiserte landbruket etter mitt syn vært en katastrofe for dyrene. Dyrenes biologiske behov blir ikke ivaretatt tilstrekkelig. Utelivet for mange dyr har forsvunnet helt. Hønene ble plassert i bur, de ble rett og slett blitt "verpemaskiner". Nå er forholdene til hønene forbedret noe. Grisene får aldri kjenne frisk luft eller grave i gjørma. De må ligge på hardt betonggulv. Kua blir fratatt kalven sin så fort den er født.
Det har blitt utstrakt bruk av tekniske løsninger som fôringsautomater og drikkekar. Mennesket settes da ikke lenger i sammenheng med fôrtildeling, noe som ansees å være en viktig faktor for å oppnå tamhet hos dyr. En person kan nå ha ansvar for mange dyr og de fleste dyra slaktes i ung alder. Begge disse forholdene fører til at grunnlaget for empati med dyra er svekket.
Se bare hva vi gjør med hønene og kyllingene. Markedet for hønsekjøtt er borte. Det har i stedet blitt avlet frem slaktekylling som vokser raskt og har stor brystmuskulatur. Verpehøns avlives og destrueres når de ikke produserer nok egg lenger og hanekyllingene går rett i kverna levende.
I henhold til loven har dyra nå egenverdi, formålet er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Men la oss stoppe opp litt og tenke. Har vår utnyttelse av dyra gått i riktig retning? Lever disse dyra liv som er verdt å leve? Mangel på fri bevegelse, kjedsomhet, stress og sykdommer gjør trolig livene deres lite verdt å leve.
Jeg synes dette er så trist og håper at fremtiden blir bedre for dyrene i landbruket. Jeg håper kjøtt og melkeforbruket reduseres og at forbrukerne vil i større grad kjøpe maten direkte fra produsenten som vektlegger god dyrevelferd.
Jeg har også et håp om at mennesker får større empati med ALLE dyr. Akkurat nå tror jeg den er på et lavmål. Dyrebeskyttelsen opplever flere grove tilfeller av vold mot dyr. Katter dumpes som søppel. Ville dyr fratas leveområdene sine og det bedrives intens jakt på fredede rovdyr.
Ja, hvor er empatien og forståelsen for at vi faktisk deler denne kloden med tusenvis av andre arter?
Albert Einstein sa det slik:
"Vår oppgave må være å utvide vår medfølelse til å omfatte alle levende skapninger".
I dag er det "Make a difference day" og jeg vier dagen til de som ikke har en stemme i det hele tatt, nemlig dyrene. Jeg skal gå i fakkeltog mot pelsdyrnæringen. Rovdyr skal selvfølgelig ikke holdes i små bur, der de ikke får levd ut sine biologiske behov og instinkter. Dyr skal ikke behøve å lide i bur for bare for å ende opp som et luksusplagg. Vi burde ha kommet lenger enn dette i et opplyst land som Norge. Pelsdyroppdrett må bli forbudt NÅ!!
Jeg ønsker alle en fin dag. Gå ut og gjør noe bra 😃
Det er fint det. Vi trenger å bli minnet på at vi kan utgjøre en forskjell - for noen eller for noe?
Hvem vil du gjøre noe for i dag?
Slå av en prat eller hjelp en ensom gammel nabo kanskje? Det kan lyse opp dagen for et menneske.
Jeg tenker ofte på at vi har blitt kaldere samfunn der vi hele tiden dykker ned i disse skjermene våre, opptatt med vårt. Vi er så travle og opptatt hele tiden. Har vi egentlig tid til å tenke på andre enn oss selv og våre nærmeste?
Noen ganger ønsker jeg meg faktisk tilbake i tid. Jeg prøver å tenke tilbake på hvordan det var før. Før mobilen og internettet sitt inntog. Jeg husker at jeg følte at tiden var annerledes. Langsommere på en måte. Jeg tror jeg selv var mer tilstedeværende. Det er vel ikke for ingenting at jeg føler jeg har et skrikende behov for yoga og mindfullness? ;) Jeg kan jo bare styre unna skjerm og nett hvis jeg vil, men det er akkurat som man blir forført av denne skjermen. Man dras mot den og plutselig er man "fanget". Det er akkurat slik det ser ut også når vi ser alle menneskene rundt oss som går med bøyd nakke og ser trollbundet ned i skjermen. Det er både noe komisk og trist over det, men nå snakker jeg meg helt bort... :)
Det er ingen hemmelighet at jeg er ekstremt glad i dyr. Dyr gjør noe med meg. De er så levende og ekte. Jeg får en så utrolig ro over meg når det jeg er sammen med dyr. Dyr gjør meg rett og slett glad. Det er kanskje derfor jeg blir så uendelig trist når jeg begynner å tenke på hvordan vi mennesker behandler dyr.
Vi mennesker har fjernet oss selv mer og mer fra naturen og dyrene. I tidligere tider var de fleste mennesker naturlig nok nær de dyrene de spiste og levde av. Bonden lærte å kjenne dyra som individer, med sine særegenheter. Omsorgen for dyra var som regel stor, siden hvert dyr var viktig for familiens ve og vel.
Men så skjedde det en befolkningsvekst og man økte produksjonen av mat. Stadig fler ble opptatt av lønnsomhet og forbrukerene ønsket billig mat og mer kjøtt. Jo flere egg høna la, jo flere unger purka fikk og jo raskere grisungene vokste, desto høyere ble lønnsomheten. Det ble vanlig med bare ett dyreslag per gård, og antallet dyr per besetning økte mye. Når man tenker på dyrevelferd har det industrialiserte landbruket etter mitt syn vært en katastrofe for dyrene. Dyrenes biologiske behov blir ikke ivaretatt tilstrekkelig. Utelivet for mange dyr har forsvunnet helt. Hønene ble plassert i bur, de ble rett og slett blitt "verpemaskiner". Nå er forholdene til hønene forbedret noe. Grisene får aldri kjenne frisk luft eller grave i gjørma. De må ligge på hardt betonggulv. Kua blir fratatt kalven sin så fort den er født.
Det har blitt utstrakt bruk av tekniske løsninger som fôringsautomater og drikkekar. Mennesket settes da ikke lenger i sammenheng med fôrtildeling, noe som ansees å være en viktig faktor for å oppnå tamhet hos dyr. En person kan nå ha ansvar for mange dyr og de fleste dyra slaktes i ung alder. Begge disse forholdene fører til at grunnlaget for empati med dyra er svekket.
Se bare hva vi gjør med hønene og kyllingene. Markedet for hønsekjøtt er borte. Det har i stedet blitt avlet frem slaktekylling som vokser raskt og har stor brystmuskulatur. Verpehøns avlives og destrueres når de ikke produserer nok egg lenger og hanekyllingene går rett i kverna levende.
I henhold til loven har dyra nå egenverdi, formålet er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Men la oss stoppe opp litt og tenke. Har vår utnyttelse av dyra gått i riktig retning? Lever disse dyra liv som er verdt å leve? Mangel på fri bevegelse, kjedsomhet, stress og sykdommer gjør trolig livene deres lite verdt å leve.
Jeg synes dette er så trist og håper at fremtiden blir bedre for dyrene i landbruket. Jeg håper kjøtt og melkeforbruket reduseres og at forbrukerne vil i større grad kjøpe maten direkte fra produsenten som vektlegger god dyrevelferd.
Jeg har også et håp om at mennesker får større empati med ALLE dyr. Akkurat nå tror jeg den er på et lavmål. Dyrebeskyttelsen opplever flere grove tilfeller av vold mot dyr. Katter dumpes som søppel. Ville dyr fratas leveområdene sine og det bedrives intens jakt på fredede rovdyr.
Ja, hvor er empatien og forståelsen for at vi faktisk deler denne kloden med tusenvis av andre arter?
Albert Einstein sa det slik:
"Vår oppgave må være å utvide vår medfølelse til å omfatte alle levende skapninger".
I dag er det "Make a difference day" og jeg vier dagen til de som ikke har en stemme i det hele tatt, nemlig dyrene. Jeg skal gå i fakkeltog mot pelsdyrnæringen. Rovdyr skal selvfølgelig ikke holdes i små bur, der de ikke får levd ut sine biologiske behov og instinkter. Dyr skal ikke behøve å lide i bur for bare for å ende opp som et luksusplagg. Vi burde ha kommet lenger enn dette i et opplyst land som Norge. Pelsdyroppdrett må bli forbudt NÅ!!
Jeg ønsker alle en fin dag. Gå ut og gjør noe bra 😃
Kommentarer
Legg inn en kommentar