Slettåsflokkens dager er talte

Slettåsflokkens dager er talte. Og det er også min respekt for norsk miljøpolitikk.

For ulven er en fredet dyreart i Norge. Den er på rødlista og utrydningstruet. Likevel har det i år blitt felt flere ulv enn noen gang ved lisensfelling i dette landet her. Dette er selvsagt ikke nok for grunneiere, jegere og sauebønder.
Nei da, det er vel de som i praksis styrer rovdyrforvaltningen her, fordi Rovviltnemdene er som kjent fylt opp med mennesker med egeninteresser. Dette er pinlig, Norge. For har sauebønder, jegere og grunneiere noe særlig greie på miljøpolitikk? Har de greie på biologi og økologi? Eller kan det hende de meler sin egen kake, uten tanke på hva en natur i balanse dreier seg om?

For ulven er en del av den norske naturen. Den har vært det i tusenvis av år. Ulven er på toppen av næringskjeden og en del av økosystemet.
Det er trist å se at Norge bare ser på ulven som et problem, men hvem har skapt dette problemet?
Når de store rovdyrene var så godt som utryddet i dette landet, syntes man det var lurt å slippe husdyrene på beite uten gjetere.
Nå er de store rovdyrene tilbake, men man synes fremdeles det er lurt å slippe dyrene ut på beite uten gjetere. Flere dyr enn noen gang ferdes i den norske naturen, hvor det også finnes rovdyr. Det eneste Norge klarer å finne på i denne situasjonen som man selv har satt seg i, er å skyte rovdyra. Gang på gang, år etter år så skytes rovdyra som alle er på rødlista som et konfliktdempende tiltak.
Men det handler selvsagt ikke bare om husdyr, det handler også om elg. Ulv spiser som kjent elg. Elg er ulvens hovedmatkilde, dens naturlige byttedyr. Grådige mennesker vil selvsagt ikke dele skogens konge med ulven. De vil ha høye jaktkvoter og tjene penger på elgen.
Man ser nå hvor stor makt grunneiere, jegere og sauebønder må ha i Norge når nå Slettåsflokken ofres selv med Elvestuen som Miljøminister.
Jeg deltok selv på en demonstrasjon i Oslo for et par år siden hvor Elvestuen stod og talte for ulvene og lovet og sloss. Han var selvsagt ikke Miljøminister da.
I fjor sa regjeringen nei til til jakt i ulvesonen og ingenting har endret seg siden, men da fikk vel jegernes stagget sin blodtørst ved å få lov til å ta Julussa flokken og Osdalsflokken i fjor. Det var fælt å være "vitne" til dette for oss som bryr oss om ville dyr. Det var flere skadeskytinger. Ulvene ble ringet inn med flaggline, flere hundre jegere var på jakt etter dyra i dagevis. Valpene til flokken var under året, de mistet foreldrene sine før de selv ble skutt.
Og så måtte selvfølglig jegeren posere foran kameraet med trofet sitt etterpå. Direkte kvalmt var det. Flere av disse jegerne hater ulv. De mener det bør være nullvisjon for ulv i Norge. Hvorfor tillater norske myndigheter at slike mennesker er de som skal gjøre dette "oppdraget" for Staten? Det er provoserende og i hvert fall IKKE konfliktdempende for oss som står på dyrenes side, men som kjent så er det den andre siden som bestemmer ulveforvaltningen i Norge.

Snart kan vi ta farvel med Slettåsflokken. En familiegruppe som har fått leve innenfor sonen i flere år, der den burde være trygg og ha prioritet. Kanskje norske politikere snart burde begynne å snakke om etikk i forhold til sin forvaltning av ville dyr? For hvis man bare skal snakke om bestandsmålet som Norge nå er over, vil det bety i praksis at ulveflokker kan forfølges og jaktes på med en gang bestanden bygger seg opp igjen. For meg blir det etisk forkastelig, da jeg ser på ulveflokker som liv, individer. Kloke dyr som er svært sosiale og verner om flokken sin.
Hva slags holdninger har egentlig nordmenn til natur og dyreliv?
Vi står tross alt overfor den sjette masseutryddelsen av arter på jorda. Det er selvsagt svært alvorlig. Økosystemer står i fare for å kollapse. I en sådan tid velger altså norske myndigheter å jakte på en kritisk truet dyreart INNENFOR ulvesonen. Fra før av så er det i praksis er fri jakt på de som befinner seg utenfor sonen. Snakk om å gå baklengs inn i fremtiden. Her viser Norge nok en gang at vi spiller fallitt som "miljønasjon".

Det er som om vi ikke forstår alvoret. At vi må begynne å VERNE arter isteden for å FJERNE, slik vi dessverre gjør hele tiden for det passer oss mennesker å gjøre det slik. La oss se på noen tall for å sette ting i perspektiv. Det finnes omtrent 80 000 sjiraffer i verden, sammenlignet med 1,5 milliarder kyr, bare 200 000 ulver sammenlignet med 400 millioner domestiserte hunder og bare 250 000 sjimpanser, sammenlignet med 7 milliarder mennesker.
Vi står rett og slett overfor et økologisk forfall her på jordkloden vår.

Og i Norge kan vi ta farvel med nok en ulveflokk, som ikke har gjort noe annet galt enn å tilpasse seg et liv ulvesonen og spiser elg.
I den forbindelse tar jeg også farvel med den lille respekten jeg hadde igjen for norske politikere og norsk miljøpolitikk.
Frp og SP kniver om hvem som kan være mest rovdyrfiendtlige, mens Elvestuen er nede i knestående. Nå skal vi kanskje være glad for at det ikke ble åpnet for jakt på flere ulveflokker innenfor sonen slik Rovviltnemdene ville, men det skulle da bare mangle. Vi snakker her om en fredet dyreart, men det er som om det er glemt. Jeg kan ikke være annet enn sint i dag, nå når Slettåsflokkens dager er talte.
Skytekåte jegere med nullvisjon har vært klare lenge. De har gjort sine forberedelser.

Farvel siste respekt for norsk miljøpolitikk. Nå blir det klart for hele verden at Norge ikke evner å ta vare på sitt mest utrydningstruede pattedyr. Atter en gang vinner næringsinteresser over en kritisk truet dyreart. Så synd. Så trist. Så skammelig nå som verden står overfor den sjette masseutryddelsen av arter.