Russisk rulett
Vi spiller russisk rulett med fremtiden til våre barn og barnebarn. Vi legger stadig flere kuler i pistolen til tross for at vitenskapsfolk advarer oss mot klimaendringene som truer jorda våres. Politikerne er passive, mediene er tause og befolkningen er likegyldig.
Det er som om klimaendringene bare er en dommedagsprofeti. Det er det selvsagt ikke. Dette er vitenskap.
Vi kan ikke bare fortsette å overse trusselen vi står overfor. Vi kan ikke med åpne øyne marsjere mot en fremtid som gir assosiasjoner til katastrofefilmer.
Verden opplever allerede økt lufttemperatur og hav temperatur, stigning av verdenshavene, kraftigere orkaner, ekstreme hetebølger, flere og kraftige oversvømmelser, omfattende tørke, stadig mindre havis, overbefolkning osv. Klimaendringene er altså her NÅ.
Men gjør vi noe med det? Det er lite vilje. Det skjer så lite.Vi fortsetter å drive rovdrift på jorda våres. Vi hogger ned skogene, vi utrydder dyrearter og vi forurenser. Vi spiller russisk rulett.
Det er ufattelig at vi har hjerte til å behandle naturen og kloden som vi gjør. Det er skammelig at vi gambler med våre barnebarns og oldebarns muligheter for et anstendig liv.
Det opprører meg voldsomt. Ikke bare holder vi på å ødelegge for alt liv her på jorda, men vi bryr oss egentlig heller ikke om vårt eget kjøtt og blod. Så sterkt vil jeg si det.
For vi har hatt og har fortsatt mulighet til å gjøre noe med det, men vi gjør egentlig svært lite. Vi fortsetter bare å tilbe penger. Mer forbruk og mer vekst. Våre nye Gud. I vårt samfunn er konstant økonomisk vekst hellig mens naturen som vi er avhengig av, bruker vi som en kloakk.
Har vi steinhjerter og jernsjeler? Eller lider vi av en kollektiv fortrengningspsykose?
Mediene gir klimasaken bare stemoderlighet oppmerksomhet. De skriver masse om reality-tv og annet tull, mens viktige saker kommer i bakgrunnen. Mediene har sviktet sitt ansvar. Big time.
For økt bevisstgjøring om klimaendringenes konsekvenser er selvsagt viktig. Det er en betingelse for handling.
Og så har vi politikerne våre som gjør alt for lite. De styrer oss i feil retning. Det er vår plikt til å si i fra. Gjør ikke politikerene det de må, fortjener de selvsagt ikke vår stemme.
Hver og en av oss har også et ansvar. Vi trenger mange jordkloder hvis alle på planeten skulle ha levde som oss nordmenn.
Vi må faktisk endre vårt levesett. Være mer nøysomme, stoppe forbruket vårt, spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil, fly osv. Vårt syn på naturen må endres. Vi må innse at dyrene, plantene og trærne har verdi i seg selv, uansett deres nytteverdi for mennesket. Vi må få igjen en dyp respekt for naturen, slik urbefolkningen hadde det, før religioner som Kristendommen og Islam gjorde sitt inntog og før industrialiseringen.
Vi kan ikke lenger ha steinhjerter og jernsjeler overfor natur og dyreliv.
Vend ryggen til den herskende vekstideologien. Gjør det fordi forbruket vårt har hovedansvar for klimaendringene.
Ved neste valg må vi selvsagt stemme på de rette folka. De som er villig til å gjøre de endringene som må til.
Hvis vi fortsetter "business as usual" og gjennomsnittstemperaturen stiger med fire grader, så er det våre etterkommere som betaler prisen. Og prisen blir høy.
"Vi har ikke arvet Jorden av våre foreldre - vi har lånt den av våres barn".
Det er som om klimaendringene bare er en dommedagsprofeti. Det er det selvsagt ikke. Dette er vitenskap.
Vi kan ikke bare fortsette å overse trusselen vi står overfor. Vi kan ikke med åpne øyne marsjere mot en fremtid som gir assosiasjoner til katastrofefilmer.
Verden opplever allerede økt lufttemperatur og hav temperatur, stigning av verdenshavene, kraftigere orkaner, ekstreme hetebølger, flere og kraftige oversvømmelser, omfattende tørke, stadig mindre havis, overbefolkning osv. Klimaendringene er altså her NÅ.
Men gjør vi noe med det? Det er lite vilje. Det skjer så lite.Vi fortsetter å drive rovdrift på jorda våres. Vi hogger ned skogene, vi utrydder dyrearter og vi forurenser. Vi spiller russisk rulett.
Det er ufattelig at vi har hjerte til å behandle naturen og kloden som vi gjør. Det er skammelig at vi gambler med våre barnebarns og oldebarns muligheter for et anstendig liv.
Det opprører meg voldsomt. Ikke bare holder vi på å ødelegge for alt liv her på jorda, men vi bryr oss egentlig heller ikke om vårt eget kjøtt og blod. Så sterkt vil jeg si det.
For vi har hatt og har fortsatt mulighet til å gjøre noe med det, men vi gjør egentlig svært lite. Vi fortsetter bare å tilbe penger. Mer forbruk og mer vekst. Våre nye Gud. I vårt samfunn er konstant økonomisk vekst hellig mens naturen som vi er avhengig av, bruker vi som en kloakk.
Har vi steinhjerter og jernsjeler? Eller lider vi av en kollektiv fortrengningspsykose?
Mediene gir klimasaken bare stemoderlighet oppmerksomhet. De skriver masse om reality-tv og annet tull, mens viktige saker kommer i bakgrunnen. Mediene har sviktet sitt ansvar. Big time.
For økt bevisstgjøring om klimaendringenes konsekvenser er selvsagt viktig. Det er en betingelse for handling.
Og så har vi politikerne våre som gjør alt for lite. De styrer oss i feil retning. Det er vår plikt til å si i fra. Gjør ikke politikerene det de må, fortjener de selvsagt ikke vår stemme.
Hver og en av oss har også et ansvar. Vi trenger mange jordkloder hvis alle på planeten skulle ha levde som oss nordmenn.
Vi må faktisk endre vårt levesett. Være mer nøysomme, stoppe forbruket vårt, spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil, fly osv. Vårt syn på naturen må endres. Vi må innse at dyrene, plantene og trærne har verdi i seg selv, uansett deres nytteverdi for mennesket. Vi må få igjen en dyp respekt for naturen, slik urbefolkningen hadde det, før religioner som Kristendommen og Islam gjorde sitt inntog og før industrialiseringen.
Vi kan ikke lenger ha steinhjerter og jernsjeler overfor natur og dyreliv.
Vend ryggen til den herskende vekstideologien. Gjør det fordi forbruket vårt har hovedansvar for klimaendringene.
Ved neste valg må vi selvsagt stemme på de rette folka. De som er villig til å gjøre de endringene som må til.
Hvis vi fortsetter "business as usual" og gjennomsnittstemperaturen stiger med fire grader, så er det våre etterkommere som betaler prisen. Og prisen blir høy.
"Vi har ikke arvet Jorden av våre foreldre - vi har lånt den av våres barn".
Kommentarer
Legg inn en kommentar