Nødbrems

Har du hørt om Aichimålene? For ti år siden ble verden enige om 20 mål for å ta vare på naturen (Aichimålene). Jeg tipper at mange ikke en gang har hørt om denne avtalen eller disse målene, men det er ikke så rart. Det er ikke veldig mye fokus på det i media. Man skulle jo nesten tro at ikke våre politikere hadde hørt om disse målene, for ingen av disse målene er nådd. Ingen! 

Norske myndigheter klarer ikke å stanse tapet av natur, mislykkes med å beskytte viktige naturområder, henger etter med vern av hav og skog, og evner ikke å se natur og klima i sammenheng, ifølge rapporten Naturens tilstand som ble lansert tirsdag. 

Tvert imot har naturkrisa eskalert på disse ti årene. Tapet av naturmangfold går raskere og raskere, og flere arter er truet av utryddelse enn noen gang i menneskenes historie. 

Hva er det verdens ledere og dagens politikere ikke fatter? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt! Vi taper nå så mye natur og dyreliv at vi er i ferd med å kappe over greina vi sitter på. 

Dette gjør meg vanvittig trist, men også rasende og forbanna. Det er ikke annet enn total ansvarsfraskrivelse vi ser her. Er det noe koronakrisen har lært oss er det at vi handler når vi må. Når vi føler det direkte på kroppen. Det som er så fortvilende er at selv om mange av oss ikke føler natur og klimakrise på kroppen enda, så betyr det ikke at den ikke er der eller at vi kan tillate oss og ikke handle. Det er egentlig ikke noe veldig svevende dette her. Forskeren forteller oss konkret hva som er iferd med å skje. Dette er også et sikkerhetsspørsmål, for når økosystemene bryter sammen og det blir kamp om ressursene, så dreier dette seg om både sikkerheten og økonomien vår. Dette er egentlig også et etisk spørsmål. På hvilken måte ivaretar dagens politikere fremtiden vår? Vi når ingen av de målene vi har satt oss! Noen av målene går til og med i feil retning!

Hva er det vi egentlig venter på? At naturen skal bryte fullstendig sammen? 

Problemet er at mange politikere mangler kunnskapen, de er opptatt av kjernesakene sine og få velgere. Kanskje heller ikke velgerne vet sitt beste?  Ifølge en spørreundersøkelse var det mange i Norge som ikke visste hva biologisk mangfold var. Vi vet altså ikke hva vi taper og viktigheten av den. 

Så hvem ser det store bildet av de som styrer? Og hvem tar ansvaret for vår fremtid og våre etterkommere sin fremtid? Det er skikkelig skremmende at våre folkevalgte klarer å bygge ned våtmarker, som er karbonlagre og tror de er miljøvennlige når de bygger vindturbiner opp på disse. Vi ødelegger enormt mye natur i Norge nå. 

Norske politikerer har heller ikke klart å fase ut miljøskadelige subsidier. Vi skattebetalere er altså med på betale for at noen skal drive direkte miljøfiendtlig. Hvordan klarer man ikke få til dette en gang?!? 

Man har heller ikke klart å få plass tilstrekkelig vern av artene slik at tapet stoppes opp. 

Norges regjering tar virkelig ikke vare på naturen. Dessverre gjør ikke de andre landene heller det noe særlig bedre enn Norge når det gjelder å nå Aichimålene.

Noen ganger har jeg på følelsen av at jeg sitter på et eller annet ekspresstog, men ingen vet destinasjonen til toget, men farten settes stadig opp og det føles skummelt ut å sitte på dette toget. Jeg vil egentlig bare gå av, men jeg finner ingen nødbrems på dette toget. 

Det eneste jeg kan håpe på er at stemmeseddelen min ved neste valg kan være med å påvirke farten til dette ekspresstoget. Jeg ser ingen annen nødbrems. Men hvilket politisk parti i Norge er den beste nødbremsen? 

Stemmeseddel 

Stem på havet,

stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,

stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg

og tankefulle utsikter,

stem på grunnvannet og moselaget i berget,

stem på dype daler tonende som trompeter

av bygg og hvete,

stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,

stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.

Stem på byer med trær rundt alle hus

og solsikker i kjørebanene,

Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,

rødkløver og løvetann i hjulene

og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament

fordypet av hieroglyfer,

stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.

Stem på murerens balansegang med stein på stein,

stem på hammeren som slår inn sine argumenter

For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,

barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt

av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.

Stem på samer, kvener, kvinner,

stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,

Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,

stem på din sønnesønns gråt,

stem på din datterdatters første smil.

Stem på dem som aldri får fred

før verden blir en munnfull fredeligere.

Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,

å slukke helvete.

Harald Sverdrup