Håpet er lysegrønt

Kanskje dette er den aller fineste tiden. Rett før alt springer ut. Alt ligger foran oss. Fuglene synger, dagene blir mildere og lyset varer lenger på kveldene.
Alt dette fine som skaper forventinger og fryd.
Jeg elsker våren og tar den alltid i mot med åpne armer. Selv om jeg liker alle årstidene så synes jeg at det er om våren naturen byr på sitt aller beste. Den byr på nytt liv og nytt håp.

Det blir en litt annerledes vår nå. Kanskje tør vi ikke ha de samme forventningene som ellers, men isteden kjenner vi på en frykt og vaktsomhet. Hva byr fremtiden på nå? Hva kan vi forvente?
Ingen vet. Det kan være at vi går mot en veldig tøff tid. Noen av oss kan miste sine kjære eller selv bli syk. Vi kan miste jobbene våre og få en trang økonomi. Kanskje blir ikke feriene sånn som tidligere?

Likevel blir det vår. Det blir sol og varme. Kanskje blir det et varmere samfunn? Tenk om vi får mer tid til hverandre? Kanskje vi vil prioritere annerledes? Hva er egentlig viktig i livet? Kan vi velge et langsommere liv der andre verdier enn arbeid og forbruk står i høysete?
Det som er helt sikkert er at menneskeheten vil måtte gjennomgå store endringer i fremtiden uansett. Med eller uten korona. Hvis klimaendringene var et virus hadde vi skjønt det før.

Her om dagen fikk jeg gleden av å mate en ensom svane. Det er ikke så ofte jeg ser svaner her jeg bor, så gleden var stor når jeg fikk øye på denne majestetiske og vakre fuglen. Den var først skeptisk til meg. Det gjør du rett i tenkte jeg, siden det er nok av uforutsigbare og farlige tobeinte der ute.
Etterhvert tenkte den nok at jeg ikke hadde onde hensikter og kom nærmere for å plukke opp brødbitene jeg kastet til den.
For en lykke for en dyreelsker.
Jeg er av typen som stirrer ned på stien for å ikke tråkke på maur og som fryder meg som et barn når jeg ser en vakker sommerfugl.
Det er nok mange som synes jeg er rar. Dette engasjementet som jeg har blant annet for de utrydningstruede rovdyrene våre er det nok mange som synes jeg burde ha brukt på andre ting.
De tar feil de som tror jeg bryr meg kun om ulven.
For meg henger alt sammen og ulven har for meg blitt et salgs symbol på den rovdriften og hensynsløsheten vi mennesker bedriver overfor natur og dyreliv her på jorda.
Dette kjemper jeg i mot. Dette mener jeg er viktig. Derfor bruker jeg min stemme til blant annet for å forsvare ulvens og de andre rovdyrenes rett til å leve. Den har vært i vår fauna i tusenvis av år, lenge før vi begynte med jordbruk og lenge før vi kom på ideen at det var lurt å slippe husdyr ubevoktet ut i naturen.

Alt tyder på at hvis vi mennesker ikke gjør store endringer så vil vi måtte slite med både med pandemier, klimaendringer og en natur i krise. Kanskje er den brutale virkeligheten at verden faktisk ikke bør bli helt den samme igjen. Det er mye vi bør gjøre annerledes. Kanskje tiden har kommet for det nå? For det er ikke bare Kina som må slutte å spise flaggermus, men vi som art må slutte å ta mer av naturen og dyrenes leveområder. Vi må begrense fødselstallet for vi er for mange mennesker. Det er bedre at vi gjør det selv enn at jorda gjør det for oss. Forskere mener at intakt natur og økosystemer  er den beste måten å forebygge epidemier på.

Jeg er full av forventninger også denne våren, men i tunge stunder er jeg redd for det som kommer.
På en måte vil jeg ha tilbake det som var, samtidig vet jeg at vi må gjøre ting annerledes i fremtiden. Vi må ha solidaritet med den oppvoksende generasjonen og de som kommer etter oss. Hvis vi ikke er kloke og fremtidsrettet kan vi måtte erfare verre ting enn det vi opplever nå.

Jeg klamrer meg til våren, for håpet er lysegrønt og fremtiden må være grønn.