FNs dag for ville dyr
I dag er det World Wildlife Day, FNs dag for ville dyr.
I Norge forventer vi at land skal verne om sine tigre, elefanter og pandaer, men hvordan behandler vi selv våre truede dyrearter? Vi trenger å verne om natur og dyreliv mer enn noen gang, men i Norge er blant annet vår egen rovdyrpolitikk et sorgens kapittel.
Vernepolitikk handler om å få opp antall individer av en bestand når den er truet. Når det gjelder rovdyrpolitikken i Norge har vi lagt oss på en helt annen linje. Rovdyrpolitikken i Norge handler stort sett om å holde bestandene nede på et utrydningstruet nivå.
Når det gjelder behandlingen av ulven i Norge har den gått fra vondt til verre. Vi har i den siste tiden vært vitne til flere hårreisende utspill fra våre folkevalgte.
SP og AP ønsker å forandre selve naturmangfoldloven for å få skutt flere ulveflokker innenfor sonen. Disse flokkene er ikke en gang en trussel for beitedyr. De skal skytes fordi Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjelder ulv. Dette lave bestandsmålet kommer i konflikt med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er ingen faglig støtte for at bestandsmålet skal være så lavt (3-6 ulveflokker, hvorav bare 3 må være helnorske).
Det som er merkelig er at politikerne ikke gjør noe for å få sikre bestandsmålet når det ligger under, men straks det er over, skal det skytes. Når det gjelder gaupa har vi ligget under bestandsmålet syv år på rad. Likevel skal det hvert år skytes gaupe. I år kan man skyte 53 av 323 gauper. Hva er det norske politikere egentlig driver med? Er dette ansvarlig politikk?
Forslaget til SP og AP fikk ikke flertall i Stortinget i denne omgangen når det gjaldt å endre naturmangfoldloven, men det lurer flere farer for ulven. Frp har også lagt seg på en svært naturfiendtlig linje. De ønsker å GPS merke all ulv i Norge for å gjøre det letter å skyte de, utvide jakttiden, innskrenke ulvesonen, gi rovviltnemdene mer makt og de er også villige til å endre på naturmangfoldloven.
I de siste årene har ulveflokker som befinner seg innenfor ulvesonen måtte bøte med live. Disse ulveflokkene har knapt tatt en sau. Hvorfor skal de da drepes? Her kommer vi til sakens kjerne. Det er sterke krefter som presser på for at ulven skal bort. Ulven spiser elg. Det liker ikke jegerne og grunneierne. De siste årene har jegere hatt skyhøye jaktkvoter og skutt mellom 30 000-40 000 elg i året. En ulveflokk tar ca 120 elg i året. Det er ulveflokker som jakter elg. Det er vanskelig for enslige ulver å nedlegge så store byttedyr. Enslige ulver jakter på enklere byttedyr, som sau.
Vil norske politikere heller ha inn streifulv fra Sverige som tar sau, istedenfor ulveflokker som jakter elg. Når flokkene blir borte, kommer det nye ulver til. Hva er logikken her? Er det jegerens jaktinteresser som i bunn og grunn skal vernes? Hva med sauens lidelser?
Hva har politikerne tenkt å gjøre med den naturkrisen som verden står overfor? Tapet av natur og utryddelsen av arter er like alvorlig som klimakrisen. Hvilke signaler har Norge tenkt å sende ut til resten av verden?
Vi må ta hensyn til folks redsel og lidelser, sier politikerne. Hva med å opplyse folket med fakta og bidra med gode holdninger til natur og dyreliv? Slike tiltak er det sjeldent politikere fremmer.
Hva med å sette ting litt i perspektiv? De fleste land har både lang flere innbyggere og langt flere rovdyr enn i Norge. Slike holdninger vi ser fra visse politikere nå, så skulle man tro at de også er for full utryddelse av tigeren i India. Elefanter og tigre dreper i snitt et menneske daglig i India.
World Wildlife Day i Norge får ingen oppmerksomhet eller fokus av verken media eller norske politikere. Nesten en fjerdel av alle jordens arter risikerer å bli utryddet i løpet av de kommende tiårene.
Norske politikere må snarest vurdere hvordan de tenker å forholde seg til den naturkrisen verden står overfor og hvordan vi selv skal opptre ansvarlig når det gjelder våre egne dyrearter som er på rødlista.
I Norge forventer vi at land skal verne om sine tigre, elefanter og pandaer, men hvordan behandler vi selv våre truede dyrearter? Vi trenger å verne om natur og dyreliv mer enn noen gang, men i Norge er blant annet vår egen rovdyrpolitikk et sorgens kapittel.
Vernepolitikk handler om å få opp antall individer av en bestand når den er truet. Når det gjelder rovdyrpolitikken i Norge har vi lagt oss på en helt annen linje. Rovdyrpolitikken i Norge handler stort sett om å holde bestandene nede på et utrydningstruet nivå.
Når det gjelder behandlingen av ulven i Norge har den gått fra vondt til verre. Vi har i den siste tiden vært vitne til flere hårreisende utspill fra våre folkevalgte.
SP og AP ønsker å forandre selve naturmangfoldloven for å få skutt flere ulveflokker innenfor sonen. Disse flokkene er ikke en gang en trussel for beitedyr. De skal skytes fordi Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjelder ulv. Dette lave bestandsmålet kommer i konflikt med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er ingen faglig støtte for at bestandsmålet skal være så lavt (3-6 ulveflokker, hvorav bare 3 må være helnorske).
Det som er merkelig er at politikerne ikke gjør noe for å få sikre bestandsmålet når det ligger under, men straks det er over, skal det skytes. Når det gjelder gaupa har vi ligget under bestandsmålet syv år på rad. Likevel skal det hvert år skytes gaupe. I år kan man skyte 53 av 323 gauper. Hva er det norske politikere egentlig driver med? Er dette ansvarlig politikk?
Forslaget til SP og AP fikk ikke flertall i Stortinget i denne omgangen når det gjaldt å endre naturmangfoldloven, men det lurer flere farer for ulven. Frp har også lagt seg på en svært naturfiendtlig linje. De ønsker å GPS merke all ulv i Norge for å gjøre det letter å skyte de, utvide jakttiden, innskrenke ulvesonen, gi rovviltnemdene mer makt og de er også villige til å endre på naturmangfoldloven.
I de siste årene har ulveflokker som befinner seg innenfor ulvesonen måtte bøte med live. Disse ulveflokkene har knapt tatt en sau. Hvorfor skal de da drepes? Her kommer vi til sakens kjerne. Det er sterke krefter som presser på for at ulven skal bort. Ulven spiser elg. Det liker ikke jegerne og grunneierne. De siste årene har jegere hatt skyhøye jaktkvoter og skutt mellom 30 000-40 000 elg i året. En ulveflokk tar ca 120 elg i året. Det er ulveflokker som jakter elg. Det er vanskelig for enslige ulver å nedlegge så store byttedyr. Enslige ulver jakter på enklere byttedyr, som sau.
Vil norske politikere heller ha inn streifulv fra Sverige som tar sau, istedenfor ulveflokker som jakter elg. Når flokkene blir borte, kommer det nye ulver til. Hva er logikken her? Er det jegerens jaktinteresser som i bunn og grunn skal vernes? Hva med sauens lidelser?
Hva har politikerne tenkt å gjøre med den naturkrisen som verden står overfor? Tapet av natur og utryddelsen av arter er like alvorlig som klimakrisen. Hvilke signaler har Norge tenkt å sende ut til resten av verden?
Vi må ta hensyn til folks redsel og lidelser, sier politikerne. Hva med å opplyse folket med fakta og bidra med gode holdninger til natur og dyreliv? Slike tiltak er det sjeldent politikere fremmer.
Hva med å sette ting litt i perspektiv? De fleste land har både lang flere innbyggere og langt flere rovdyr enn i Norge. Slike holdninger vi ser fra visse politikere nå, så skulle man tro at de også er for full utryddelse av tigeren i India. Elefanter og tigre dreper i snitt et menneske daglig i India.
World Wildlife Day i Norge får ingen oppmerksomhet eller fokus av verken media eller norske politikere. Nesten en fjerdel av alle jordens arter risikerer å bli utryddet i løpet av de kommende tiårene.
Norske politikere må snarest vurdere hvordan de tenker å forholde seg til den naturkrisen verden står overfor og hvordan vi selv skal opptre ansvarlig når det gjelder våre egne dyrearter som er på rødlista.
Kommentarer
Legg inn en kommentar