Så kom korona
Jeg har hatt katastrofetanker en god stund. En slik uggende og ekkel følelse av at noe kom til å skje. Noe stort som kom til å snu opp ned på alt. Jeg hadde til og med kjøpt inn litt hermetikk, sånn i tilfelle rottefelle.
Jeg er ikke synsk. Grunnen til at jeg har hatt disse tankene er nok at jeg har fulgt med på de truslene menneskeheten står overfor, men jeg trodde ikke at det var et virus som skulle forandre verden så og si over natta.
De siste årene har det opprørt meg mer og mer på hvordan vi mennesker behandler vår moder jord. Sannheten er at vi er på god vei til å ødelegge våre egen planet. Vi har druknet i kjipe klimanyheter. Vi har vært vitne til rekord mange skogbranner, massiv issmelting og ekstremvær. Forferdelige bilder av utbrente koala bjørner har brent seg inn på netthinnen.
Over hele jordkloden forsvinner det det hundrevis av arter hver dag. Artene har takket så stille for seg og forsvunnet for godt, mens vi har durt videre på med våre liv.
Men så kom korona.
Nå er verdenen vår slik vi kjenner den satt på pause. Vi vet ikke om verdenen noen gang vil bli helt den samme. På kort tid har alt endret seg.
Ingen eller svært få hadde forutsett nettopp dette.
Klimakrisen har derimot vært en varslet krise som vi har kjent til lenge. WHO anslår at det mellom 2030 og 2050 vil dø om lag 250 000 mennesker hvert år som følge av klimaendringene. Forskeren har advart oss lenge, men vi har gjort svært lite for å stoppe klimaendringene. Vi var ikke villige til å slutte fly eller endre livsstil.
Men så kom korona.
Over natten har vi endret samfunnet. Hva forteller dette oss?
Jo, det forteller oss at når vi må så handler vi. Det forteller oss at når vi kjenner det på kroppen så er vi villig til å ofre mye.
Det forteller oss dessverre også at det er først når vi står med "vann opp til knea" at vi kommer til å gjøre noe med klimaendringene.
I disse dager snakkes det mye om solidaritet. Det er selvfølgelig viktig. Nå er virkelig tiden for å stå sammen og gjøre alt man kan for at folk ikke skal bli syke og i verste fall dø.
Når alt dette er over bør vi også tenke på å vise solidaritet med de som kommer etter oss. Det er ikke bare virus som kan true oss. Vi har to store trusler som henger over oss; klimakrisen og naturkrisen.
Alt henger sammen. Vi kan lett få flere pandemier. Det industrielle landbruket og måten vi holder dyr på er ikke bra. Millioner av dyr befinner seg i miljøer de aldri skulle ha befunnet seg i. En pandemi kan oppstå ved at ville dyr smitter tamme dyr som igjen smitter mennesker. Mennesker tar mer og mer av dyrenes leveområder og disse kommer tettere inn på oss. Et dyremarked i Kina hvor det florerer med levende og døde dyr, er et perfekt sted for smittespredning, men det er ikke bare der det kan oppstå. Svineinfluensaen oppstod i Mexico.
Noen sier at det ikke er korona, men karma. Kanskje de har litt rett i det? Jeg sier selvsagt ikke at noen fortjener å dø, men at vi som art har vært svært ødeleggende for denne planeten. Som et virus faktisk.
Menneskers forbruk i den rike delen av verden har ført til en utnyttelse av naturen som har gått helt av hengslene. Det har ført oss inn i en økologisk krise. Vårt syn på natur og dyreliv har vært svært ødeleggende.
Hele verden har vært forført og ført bak lyset eller blendet av det vi kaller økonomisk vekst og forbruk. Kapitalismen tok oss.
Men så kom korona.
Er festen over nå? Eller skal vi fortsette å danse rundt gullkalven når alt dette er over?
Kanskje tiden er kommet nå for å gjøre endringer? Muligens blir vi tvunget til å ha lavere levestandard.
Kanskje kan det bety at vi får litt andre verdier? Verden har stoppet opp. Endelig har vi tid til hverandre. Det er ikke noe vi må gjøre eller haste videre til. Hvordan er det å leve livet langsommere? Kanskje vi ikke tar alt for gitt lenger?
Vi kan skape en god verden selv om vi ikke har samme forbruk eller drar like mye på ferie.
Korona kom. Korona vil forsvinne. Hva gjør vi etterpå? Det vil bli det store spørsmålet.
Jeg er ikke synsk. Grunnen til at jeg har hatt disse tankene er nok at jeg har fulgt med på de truslene menneskeheten står overfor, men jeg trodde ikke at det var et virus som skulle forandre verden så og si over natta.
De siste årene har det opprørt meg mer og mer på hvordan vi mennesker behandler vår moder jord. Sannheten er at vi er på god vei til å ødelegge våre egen planet. Vi har druknet i kjipe klimanyheter. Vi har vært vitne til rekord mange skogbranner, massiv issmelting og ekstremvær. Forferdelige bilder av utbrente koala bjørner har brent seg inn på netthinnen.
Over hele jordkloden forsvinner det det hundrevis av arter hver dag. Artene har takket så stille for seg og forsvunnet for godt, mens vi har durt videre på med våre liv.
Men så kom korona.
Nå er verdenen vår slik vi kjenner den satt på pause. Vi vet ikke om verdenen noen gang vil bli helt den samme. På kort tid har alt endret seg.
Ingen eller svært få hadde forutsett nettopp dette.
Klimakrisen har derimot vært en varslet krise som vi har kjent til lenge. WHO anslår at det mellom 2030 og 2050 vil dø om lag 250 000 mennesker hvert år som følge av klimaendringene. Forskeren har advart oss lenge, men vi har gjort svært lite for å stoppe klimaendringene. Vi var ikke villige til å slutte fly eller endre livsstil.
Men så kom korona.
Over natten har vi endret samfunnet. Hva forteller dette oss?
Jo, det forteller oss at når vi må så handler vi. Det forteller oss at når vi kjenner det på kroppen så er vi villig til å ofre mye.
Det forteller oss dessverre også at det er først når vi står med "vann opp til knea" at vi kommer til å gjøre noe med klimaendringene.
I disse dager snakkes det mye om solidaritet. Det er selvfølgelig viktig. Nå er virkelig tiden for å stå sammen og gjøre alt man kan for at folk ikke skal bli syke og i verste fall dø.
Når alt dette er over bør vi også tenke på å vise solidaritet med de som kommer etter oss. Det er ikke bare virus som kan true oss. Vi har to store trusler som henger over oss; klimakrisen og naturkrisen.
Alt henger sammen. Vi kan lett få flere pandemier. Det industrielle landbruket og måten vi holder dyr på er ikke bra. Millioner av dyr befinner seg i miljøer de aldri skulle ha befunnet seg i. En pandemi kan oppstå ved at ville dyr smitter tamme dyr som igjen smitter mennesker. Mennesker tar mer og mer av dyrenes leveområder og disse kommer tettere inn på oss. Et dyremarked i Kina hvor det florerer med levende og døde dyr, er et perfekt sted for smittespredning, men det er ikke bare der det kan oppstå. Svineinfluensaen oppstod i Mexico.
Noen sier at det ikke er korona, men karma. Kanskje de har litt rett i det? Jeg sier selvsagt ikke at noen fortjener å dø, men at vi som art har vært svært ødeleggende for denne planeten. Som et virus faktisk.
Menneskers forbruk i den rike delen av verden har ført til en utnyttelse av naturen som har gått helt av hengslene. Det har ført oss inn i en økologisk krise. Vårt syn på natur og dyreliv har vært svært ødeleggende.
Hele verden har vært forført og ført bak lyset eller blendet av det vi kaller økonomisk vekst og forbruk. Kapitalismen tok oss.
Men så kom korona.
Er festen over nå? Eller skal vi fortsette å danse rundt gullkalven når alt dette er over?
Kanskje tiden er kommet nå for å gjøre endringer? Muligens blir vi tvunget til å ha lavere levestandard.
Kanskje kan det bety at vi får litt andre verdier? Verden har stoppet opp. Endelig har vi tid til hverandre. Det er ikke noe vi må gjøre eller haste videre til. Hvordan er det å leve livet langsommere? Kanskje vi ikke tar alt for gitt lenger?
Vi kan skape en god verden selv om vi ikke har samme forbruk eller drar like mye på ferie.
Korona kom. Korona vil forsvinne. Hva gjør vi etterpå? Det vil bli det store spørsmålet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar