Arbeiderpartiet går baklengs inn i fremtiden
Det er mye som er galt med norsk rovdyrpolitikk, sett fra et «vernerperspektiv». Et lite øyeblikk var det et lite lyspunkt; WWF vant delvis saken mot Staten og lagmannsretten fastslo at vedtaket om det høye antallet når det gjaldt lisensfelling av ulv i 2017 var ugyldig.
Gleden var kortvarig, for straks etter kom beskjeden om at AP vil endre på naturmangfoldloven for å få skyte flere ulveflokker.
Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjelder ulv. Norsk rovdyrpolitikk går ut på holde minimale bestander av rovdyrene. Ulven skal holdes nede på et kritisk truet nivå og det norske bestandsmålet blir håndhevet som et maksimumsmål, istedenfor et minimum. Når det er snakk om vern av truede dyrearter i andre land, så går man inn for å øke bestandene. I Norge har man lagt seg på en utryddelseslinje.
Dette kommer i konflikt med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, men i istedenfor å innse at det er det som er problemet mener AP det er naturmangfoldloven som må endres og ikke politikken.
Snakk om å gå baklengs inn i fremtiden. I en tid, der verden står overfor en naturkrise og masseutryddelse av arter, vil altså AP ta Norge i en helt gal retning som vil gi dyra mindre vern.
Kanskje AP bør vurdere om det ikke er det lave bestandsmålet som er problemet, ikke loven?
Det lave bestandsmålet på 4-6 ynglinger hvorav bare tre trenger å være helnorske, fører til at ulveflokker INNENFOR ulvesonen og som IKKE utgjør noen trussel for beitedyr blir skutt. Rovviltnemdene vedtar at ulveflokker skal skytes straks man er over det lave bestandsmålet.
Ulven er ikke en gang det rovdyret som tar mest sau. Rovdyrpolitikken har i stor grad gått ut på at tilfredstille jegere og grunneiere ved å tillate lisensjakt på rødlistede dyr, fordi ulven spiser elg. Slik skal konflikten «dempes».
Løsningen kan ikke være å gi kritisk truede dyr enda mindre vern av den grunn.
Gleden var kortvarig, for straks etter kom beskjeden om at AP vil endre på naturmangfoldloven for å få skyte flere ulveflokker.
Stortinget har vedtatt et veldig lavt bestandsmål når det gjelder ulv. Norsk rovdyrpolitikk går ut på holde minimale bestander av rovdyrene. Ulven skal holdes nede på et kritisk truet nivå og det norske bestandsmålet blir håndhevet som et maksimumsmål, istedenfor et minimum. Når det er snakk om vern av truede dyrearter i andre land, så går man inn for å øke bestandene. I Norge har man lagt seg på en utryddelseslinje.
Dette kommer i konflikt med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, men i istedenfor å innse at det er det som er problemet mener AP det er naturmangfoldloven som må endres og ikke politikken.
Snakk om å gå baklengs inn i fremtiden. I en tid, der verden står overfor en naturkrise og masseutryddelse av arter, vil altså AP ta Norge i en helt gal retning som vil gi dyra mindre vern.
Kanskje AP bør vurdere om det ikke er det lave bestandsmålet som er problemet, ikke loven?
Det lave bestandsmålet på 4-6 ynglinger hvorav bare tre trenger å være helnorske, fører til at ulveflokker INNENFOR ulvesonen og som IKKE utgjør noen trussel for beitedyr blir skutt. Rovviltnemdene vedtar at ulveflokker skal skytes straks man er over det lave bestandsmålet.
Ulven er ikke en gang det rovdyret som tar mest sau. Rovdyrpolitikken har i stor grad gått ut på at tilfredstille jegere og grunneiere ved å tillate lisensjakt på rødlistede dyr, fordi ulven spiser elg. Slik skal konflikten «dempes».
Løsningen kan ikke være å gi kritisk truede dyr enda mindre vern av den grunn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar