Veien videre
Man skal ikke si at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. En kan ikke si det mens folk kjemper for livene sine og folk dør. Likevel kan kriser føre noe godt med seg. En krise tvinger oss til å tenke annerledes og det kan være bra.
Noen mennesker vil kanskje at alt skal bli som før, slik vi hadde det før korona krisen.
Jeg er ikke av de.
Denne "lock down´en" av samfunnet har merkelig nok vært svært befriende på mange måter.
Den har innskrenket vår frihet samtidig som den har gitt oss massevis av TID. Kanskje det er tiden vi har savnet? Tid til å være sammen med de nærmeste. Tid til kjede seg.
Vi har senket skuldrene og gjort ting vi ellers utsetter eller ikke setter av tid til. Bakverk har trillet ut av ovnen og vi har vært på turer i nærmiljøet. Jeg har sittet rolig på en stubbe midt i skogen og bare observert naturen.
Jeg har funnet en stillhet som det er lenge siden jeg har kjent på.
Og jeg må si jeg liker det.
Selvsagt savner jeg venner og familie som alle andre, men jeg kjenner at det har vært godt med denne pausen.
Jeg har vært på jobb, men mye mindre enn vanlig. Etter jobb er det ingen fritidsaktiviteter som barna skal på, det er ingenting som skal rekkes eller som vi må gjøre.
Jeg har begynt å tenke på sommerferien, eller rettere sagt sommeren. Vi skal kanskje ikke på noen spesiell ferie i år. Merkelig nok synes jeg også det er befriende. Jeg liker jo egentlig å reise og oppleve nye ting, men kanskje blir det for mye det av også? For hva skjer når vi endelig får ferie? Jo, ofte skal vi fylle den med mest mulig. Vi skal oppleve ting og gjøre masse sammen som familie. Kanskje kjenner vi på et press fra samfunnet at vi må fylle ferien med noe interessant? Barna ska jo få oppleve noe, vi må ha noe å snakke om. Selv i ferien kan vi ikke bare være. Kanskje dette gjør at vi nesten aldri slapper av? Vi har vært alt for opptatt av å vende blikket utover, istedenfor innover.
Dette gjelder i hvert fall noe meg. Fra nå av vil jeg ha blikket mer vendt innover enn utover. Jeg håper hele samfunnet har lært noe av dette og at vi ikke sklir rett tilbake i det samme sporet igjen. Jeg tror vi alle trenger å kjede oss mer, slik at vi kan bli bedre kjent med oss selv og innse hva som er viktig i livet.
Personlig har jeg jo lenge ønsket meg et annet samfunn. Jeg hadde aldri sett for meg korona krisen, men det er en annen krise jeg ser tydelig for meg, nemlig klimakrisen.
For klimaet har jo dette vært en opptur. Forbruket vårt har stupt. Co2 utslippene har gått ned.
Håper mange har funnet ut at de overlever uten å shoppe ting de strengt tatt ikke trenger og at det går fint å holde seg hjemme og ikke være på farten hele tiden.
Grunnen til at vi gjør så lite med klimakrisen eller velger og ikke tro på den, er at vi selv ikke kjenner den på kroppen enda. Det går for sakte og vi ser den ikke med det blotte øyet. Korona krisen derimot gjorde at vi følte på en umiddelbar frykt. Vi så på bilder fra Italia at dette var alvor. Dette ville vi ikke ha noe av, derfor mobiliserte vi.
Det viser oss at vi er istand til å handle når vi innser alvoret. Klimatrusselen henger over oss enda. den er ikke forbigående.
Klimakrisen og tapet av natur er en langt større trussel på sikt enn en pandemi.
Moder jord har også fått et sårt tiltrengt pusterom under korona krisen. Jeg frykter at vi vil gå rett tilbake til "business as usual".
Tenk om vi heller nå hadde gått sammen om en global dugnad for å redde klimaet?
Men kommer det til å skje?
Eller må vi bare stålsette oss til en ny krise? Den krisen finnes det ikke noen vaksine for og den vil heller ikke gå over når den først er her.
Hvis vi også hopper over årsaken til denne pandemien som vi nå opplever er vi i enda større trøbbel.
Mennesker og våre husdyr tar for stor plass i forhold til det ville biologiske mangfoldet, samtidig som vi utrydder det i stor hastighet. Korona viruset kom fra et marked i Wuhan hvor de selger levende ville dyr.
Måten vi driver husdyrhold på er også en trussel. Tusenvis av dyr blir stuet sammen på liten plass. Et slikt dyrehold og måten å behandle levende vesener på synes jeg personlig er motbydelig. Det er kanskje på høy tid og revurdere hvordan vi behandler både tamme og ville dyr? Måten vi behandler dyr og natur på må endres. Hvis ikke vi endrer dette, vil nye pandemier dukke opp. Det er på tide at vi opptrer solidarisk med ALT liv på kloden.
Så hvordan blir veien videre, det er spørsmålet. Vi må aldri glemme at vi kan hvis vi vil og at vi selv er med på forme hvordan vi vil at denne skal verden skal være. Det er våre folkevalgte som vil ta viktige avgjørelser fremover, men vi må ikke glemme at det er vi som velger våre folkevalgte. Fremtiden ligger derfor i våre hender.
Noen mennesker vil kanskje at alt skal bli som før, slik vi hadde det før korona krisen.
Jeg er ikke av de.
Denne "lock down´en" av samfunnet har merkelig nok vært svært befriende på mange måter.
Den har innskrenket vår frihet samtidig som den har gitt oss massevis av TID. Kanskje det er tiden vi har savnet? Tid til å være sammen med de nærmeste. Tid til kjede seg.
Vi har senket skuldrene og gjort ting vi ellers utsetter eller ikke setter av tid til. Bakverk har trillet ut av ovnen og vi har vært på turer i nærmiljøet. Jeg har sittet rolig på en stubbe midt i skogen og bare observert naturen.
Jeg har funnet en stillhet som det er lenge siden jeg har kjent på.
Og jeg må si jeg liker det.
Selvsagt savner jeg venner og familie som alle andre, men jeg kjenner at det har vært godt med denne pausen.
Jeg har vært på jobb, men mye mindre enn vanlig. Etter jobb er det ingen fritidsaktiviteter som barna skal på, det er ingenting som skal rekkes eller som vi må gjøre.
Jeg har begynt å tenke på sommerferien, eller rettere sagt sommeren. Vi skal kanskje ikke på noen spesiell ferie i år. Merkelig nok synes jeg også det er befriende. Jeg liker jo egentlig å reise og oppleve nye ting, men kanskje blir det for mye det av også? For hva skjer når vi endelig får ferie? Jo, ofte skal vi fylle den med mest mulig. Vi skal oppleve ting og gjøre masse sammen som familie. Kanskje kjenner vi på et press fra samfunnet at vi må fylle ferien med noe interessant? Barna ska jo få oppleve noe, vi må ha noe å snakke om. Selv i ferien kan vi ikke bare være. Kanskje dette gjør at vi nesten aldri slapper av? Vi har vært alt for opptatt av å vende blikket utover, istedenfor innover.
Dette gjelder i hvert fall noe meg. Fra nå av vil jeg ha blikket mer vendt innover enn utover. Jeg håper hele samfunnet har lært noe av dette og at vi ikke sklir rett tilbake i det samme sporet igjen. Jeg tror vi alle trenger å kjede oss mer, slik at vi kan bli bedre kjent med oss selv og innse hva som er viktig i livet.
Personlig har jeg jo lenge ønsket meg et annet samfunn. Jeg hadde aldri sett for meg korona krisen, men det er en annen krise jeg ser tydelig for meg, nemlig klimakrisen.
For klimaet har jo dette vært en opptur. Forbruket vårt har stupt. Co2 utslippene har gått ned.
Håper mange har funnet ut at de overlever uten å shoppe ting de strengt tatt ikke trenger og at det går fint å holde seg hjemme og ikke være på farten hele tiden.
Grunnen til at vi gjør så lite med klimakrisen eller velger og ikke tro på den, er at vi selv ikke kjenner den på kroppen enda. Det går for sakte og vi ser den ikke med det blotte øyet. Korona krisen derimot gjorde at vi følte på en umiddelbar frykt. Vi så på bilder fra Italia at dette var alvor. Dette ville vi ikke ha noe av, derfor mobiliserte vi.
Det viser oss at vi er istand til å handle når vi innser alvoret. Klimatrusselen henger over oss enda. den er ikke forbigående.
Klimakrisen og tapet av natur er en langt større trussel på sikt enn en pandemi.
Moder jord har også fått et sårt tiltrengt pusterom under korona krisen. Jeg frykter at vi vil gå rett tilbake til "business as usual".
Tenk om vi heller nå hadde gått sammen om en global dugnad for å redde klimaet?
Men kommer det til å skje?
Eller må vi bare stålsette oss til en ny krise? Den krisen finnes det ikke noen vaksine for og den vil heller ikke gå over når den først er her.
Hvis vi også hopper over årsaken til denne pandemien som vi nå opplever er vi i enda større trøbbel.
Mennesker og våre husdyr tar for stor plass i forhold til det ville biologiske mangfoldet, samtidig som vi utrydder det i stor hastighet. Korona viruset kom fra et marked i Wuhan hvor de selger levende ville dyr.
Måten vi driver husdyrhold på er også en trussel. Tusenvis av dyr blir stuet sammen på liten plass. Et slikt dyrehold og måten å behandle levende vesener på synes jeg personlig er motbydelig. Det er kanskje på høy tid og revurdere hvordan vi behandler både tamme og ville dyr? Måten vi behandler dyr og natur på må endres. Hvis ikke vi endrer dette, vil nye pandemier dukke opp. Det er på tide at vi opptrer solidarisk med ALT liv på kloden.
Så hvordan blir veien videre, det er spørsmålet. Vi må aldri glemme at vi kan hvis vi vil og at vi selv er med på forme hvordan vi vil at denne skal verden skal være. Det er våre folkevalgte som vil ta viktige avgjørelser fremover, men vi må ikke glemme at det er vi som velger våre folkevalgte. Fremtiden ligger derfor i våre hender.
Kommentarer
Legg inn en kommentar