Vi har drekki og eti nok!

"Hele opplegget går ut på å få mer i påsan. Kjøpe mer, bruke, kaste, fortere og fortere. Er det noen mening i dette? Da det var tomt i brødboksen var det mening. Men er det er noen mening når du faen meg ikke får igjen lokket på brødboksen engang? Jeg har for lengst mistet trua på det derre "økonomisk vekst samfunnet". Vi har drekki og eti nok!"

Jeg digger denne uttalelsen fra Thorbjørn Berntsen, «leppa fra Grorud».

Jeg er lei av tåkeprat og tomme floksler og savner politikere som Berntsen som prater tydelig og rett fra levra. Jeg savner politikere med visjoner og som virkelig kjemper for det de tror på. 

Varsellampene har blinket lenge nå. 

Vi har den vitenskapelige vissheten og kunnskapen om menneskeskapte klimaforandringer og faren for økologisk kollaps. Sammenbruddet rykker stadig nærmere oss. 

Alle artene som allerede er utryddet, isbreene som har smeltet og regnskogen som er hugget er tapt for all fremtid. 

Det skjer her hjemme også. Norsk natur forsvinner. Bit for bit forsvinner naturen mens veier, hytter, industribygg og kjøpesentre bygges. Urskogen forsvinner, vindturbiner settes opp i urørt natur. Det siste har ført til høylytte protester og aksjoner og det med rette, men hvorfor protesterer vi ikke mer? Hvorfor gjør vi ikke mer? 

Kanskje er det for at vi alle føler oss skyldige? Vårt personlige økologiske fotavtrykk er kjempe stort. Våre liv er på en måte viklet inn i den økologiske krisen. Det er vi som forbrukere som overbelaster naturressursene. Vår materielle velstand er årsaken til problemene. Vi i Norge er storforbrukere og dermed så er vil alle miljøverstinger. Alt vi handler som er produsert i Kina, alle våre sydenreiser, våre nye biler, sportsutstyr og alt vi skjemmer bort barna med - alt dette skader jorda våres. Vår livsstil er en trussel mot miljøet, men vi gjør dette med den største selvfølgelighet. 

Det er ubehagelig å tenke på det. For hva det betyr det? At vi er nødt til å gi slipp på mye, og hvem vil vel det? 

Nei, hvem vil vel gi slipp på den luksusen vi har i den rike verden? 

Likevel er vi nødt til å ta innover oss at vår materielle velstand fører til naturens forringelse og artenes massedød. 

Forbruket vårt, vår hverdag i den rike verden er så dagligdags og triviell at vi knapt nok tenker over konsekvensen av våre handlinger. Denne livsstilen med høyt forbruk og høy standard oppmuntres til og med av våre Myndigheter. Det svimlende materielle forbruket skal økes for hvert år. 

Og det er nettopp dette som gjør meg så vanvittig frustrert, for selv om vi alle bærer et ansvar for klodens ødeleggelser, så er det faktisk slik at noen har mer ansvar enn andre. Noen har enormt mye mer makt som styrer utviklingen i feil retning. Toppledere innen politikk og næringsliv har et mye større ansvar for å endre en feil utvikling, ettersom de har mye mer makt. 

Det er derfor på tide at vi retter søkelyset, fortvilelsen og raseriet mot verdens ledere og nasjonens myndigheter. 

Det er vi, folket, som må lede lederene i riktig retning. 

Nok er nok nå. Det er ikke greit å utarme naturressursene til vår fordel. Det er ikke riktig å stjele fra våre etterkommere og alle andre arter. 

For våre myndigheter er økonomiske interesser mer tungtveiende enn truede arter, men nå er tiden inne for å innse at klimaendringer og artsutryddelse truer oss og våre etterkommere sin fremtid. 

Vi har satt våre egne interesser over samtlige andre. 

Det må ta slutt. 

Vi må innse verdien av det vi er i ferd med å miste. Selv ikke det teknologiske menneske kan 

overleve på en ødelagt jord.

Vindturbinene i norsk urørt natur har virkelig satt sinnene i kok og det er lenge siden engasjementet for å bevare natur og dyreliv har vært så høyt. Jeg håper dette sprer seg og vil gjelde all ødeleggelse av natur og biologisk mangfold fremover. Vi er nødt til å innse at det er vårt store forbruk som er det virkelig  problemet. Skulle alle levd som oss ville vi ha trengt 3,6 jordkloder. 

Jeg håper folk husker dette når de skal slippe stemmeseddelen opp i urnen ved neste valg. Vi som enkelt personer kan gjøre noe for natur og miljø ved våre personlige valg og handlinger, men hvis vi skal forandre på noe må vi gå på de med makt. Og det er vi som velger hvem vi vil skal sitte med denne makta. 

Jeg håper at ved neste valg, så stemmer vi med hode og hjerte. For hvem har egentlig hjerte til å fortsette slik vi gjør nå? Nå når varsellampene blinker rødt og har gjort det en god stund. 

Vi drekki og eti nok nå. 

"Vi kan ikke gjøre som strutsen og stikke hodet vårt pokker i vold ned i sanda", som Thorbjørn Berntsen sier.