Media og den store stygge ulven

Den store stygge ulven lusker rundt… 

Vi kjenner ingen overskrifter som; ulveangrep, ulv i boligfelt, ulven herjer og gjør skade… Nylig hadde TV 2 denne overskriften om en streifulv på vandring i Innlandet: «Farlig og skummel». 

Media sprer mye frykt og negative holdninger til ulven, ofte gjennom ensidige og dramatiske overskrifter.

Istedenfor å bidra med å øke kunnskapen og forståelse for dyrearten har media i stor grad gjort det motsatte. 

Professor Tore Slaatta fra Oslo Met har, i samarbeid med TSL Analytics og Retriever, laget rapporten «Ulven i det norske medielandskapet» for organisasjoner som Naturvernforbundet og WWF. Han påpeker at ulven ikke får mye støtte fra mediene, og at den sjelden blir fremstilt positivt.

Et viktig funn i rapporten er at ulven ikke har mange forsvarere i det norske mediebildet. 

Det er også stor forskjell i hvordan lokalaviser og riksaviser omtaler rovdyr, viser en studentoppgave som har blitt til vitenskapelig artikkel publisert i det internasjonale tidsskriftet GeoJournal. Spesielt lokalavisene bidrar til å holde konflikten varm.

Internasjonalt finnes forskning som viser en sammenheng mellom negativ mediedekning av store rovdyr, og økt press på disse rovdyrene fra myndighetene.

Det er altså ingen tvil om at media nører opp under konflikten med sine overskrifter og ensidige vinkling av rovdyrdebatten. 

Det er enkelt å lage konfliktstoff som spiller på følelser og frykt. Det gir klikk. 

Norge driver frem skyting av ulv ved å gi motstand mot ulv bred spalteplass, og samtidig gi liten plass til «verne-stemmer». 

Media er med å forme samfunnet og hva det settes fokus på og har dermed stor samfunnsinnflytelse. Hvor blir det av de kritiske spørsmålene til hvordan en kritisk truet dyreart faktisk blir behandlet i Norge? Forskning viser at måten media fremstiller rovdyrdebatten, har en effekt på rovdyrpolitikken. Økt kunnskap om dyret kan bidra til å dempe konflikten. Her har definitivt avisene en jobb å gjøre, men det må også skje noe på statlig nivå. Våre politikere kan ikke skryte av å ha økt forståelsen for, eller kunnskapen om, ulven som individ, sosialt vesen eller som økologisk art. Internasjonale retningslinjer for bevaring av rovdyr nevner denne typen offentlighetsarbeid som helt avgjørende for å øke aksepten for både ulv og de andre store rovdyrene. I Norge kjemper istedenfor visse partier om ha den mest rovdyrfiendtlige politikken. Det er skammelig. 

Mediehusene og våre politikere bør gå i seg selv og ta ansvar. Vi vet med sikkerhet at det blir stadig mer klimagasser og mindre natur og dyreliv. Norske mediehus og norske myndigheter bør snarest foreta en snuoperasjon når det gjelder behandlingen av våre truede rovdyr.