Norge bør skamme seg

I det siste året har det vært mye snakk om skam. Det er flyskam, kjøttskam osv. Dette skam begrepet er kanskje ikke så konstruktivt i seg selv, men akkurat i dag føler jeg for å bruke begrepet. Kanskje ordet naturskam er det riktige ordet å bruke akkurat i dag? Jeg synes i hvert fall norske myndigheter burde føle på en skam i dag, da vi starter det nye året med å skyte nok en ulveflokk innenfor ulvesonen.
I skrivende stund er allerede fire medlemmer av Letjenna-flokken allerede skutt. De hadde selvsagt ingen sjanse. Veiene var brøytet, ulvene sporet opp på forhånd og 180 jegere stod klare med flaggline og gevær.
Letjenna-flokken var en normalt fungerende ulveflokk som ikke har vært en trussel mot husdyr. Den har oppført seg slik en ulveflokk skal gjøre.
Ulven i Norge er en fredet dyreart og den er kritisk truet. Det er under 50 helnorske ulver igjen i Norge. Hvorfor blir den så skutt? Her står det selvsagt mektige krefter bak. Her har bondeorganisasjonene, skogsbaroner og jegere selvsagt bedrevet tung lobbyvirksomhet, godt hjulpet av sine venner i Rovviltnemdene. At det er Rovviltnemdene som i praksis styrer forvaltningene av en kritisk truet dyreart i Norge er jo en skam i seg selv. Medlemmene har ingen faglig kompetanse på området, men mesteparten av medlemmene er i utgangspunktet mot rovdyrene. Det kan det ikke være noen tvil om. Gang på gang kommer de med hårreisende vedtak mot blant annet ulven. For å dempe konfliktnivået, så inngår norske myndigheter stadig et kompromiss med disse. Rovviltnemdene hadde i utgangspunktet tenkt å ta livet av hele tre norske ulveflokker i år. Og det innenfor ulvesonen! Norske myndigheter møter de nok en gang med å gi de en; Letjenna. Miljødirektoratet sin begrunnelse for å ta ut flokken er at det skal være et konfliktdempende tiltak. En syltynn begrunnelse for å ta ut en flokk i sonen. Det må være et klart brudd på Bern-konvensjonen. Nå må snart norske myndigheter snart våkne opp fra dvalen sin. Det de bedriver med er slett ikke konfliktdempende, men snarere det motsatte. Har ikke norske myndigheter merket at rovdyrmotstandere blir stadig mer aggressive og krevende? Nå står rovdyrmotstandere åpent frem med nullvisjon. For noen år siden turte ikke så mange rovdyrmotstandere å si det rett ut at de ville utrydde ulven, de skulle "bare" forvalte den skikkelig. Når dette har blitt ulvemotstandere sin åpenlyse agenda, burde det ringe en bjelle hos myndighetene. Det er dessuten jegere med nullvisjon som nettopp nå er ute å jakter på disse dyra, noe som er etisk betenkelig i seg selv.

                                                          Foto: Rovviltets Røst
(Hører ingen rovdyrmotstandere hevde at ulven er hybrid nå? Dette ser da vitterlig ut som en ekte ulv? Det er vel bare når de selv får velge ut bildene det?)

Et annet moment er at det er rovdyrmotstandere som blir hørt, fordi de "roper" høyest. Det er de som får oppmerksomhet i media også, slik blir det en ubalanse i det hele. Flesteparten av menneskene i Norge er tross alt for ulv.
Det må også frem i lyset at dette dreier seg hovedsakelig om elgen. Dette handler om å verne egne interesser og lommebøker, for jegerne og grunneiere vil ikke dele skogen med ulven.
Dette er også skammelig. Grådighet og egoisme er det som vil ødelegge verden, sa Stephen Hawking.
Det kan se ut som om han får rett. Verden står overfor en menneskeskapt klimakrise og naturkrise. Natur og dyrearter forsvinner i rekordfart over hele kloden.
Rike og opplyste Norge velger å starte 2020 med slakte ned en ulveflokk, bare fordi en gruppe mennesker ikke vil dele naturen med skogens ville rovdyr.