Godt nytt klima!
2019 - året vi druknet i kjipe klimanyheter. Vi har vært vitne til blant annet rekordmange skogbranner, massiv issmelting og ekstremvær. Forferdelig bilder har brent seg inn på netthinnen min. Som utbrente koalabjørner og skoger som er tatt av flammehavet.
Men det er ikke enkeltåret som er illevarslende. Det er hele systemet som er illevarslende. At man får høre om flere slike hendelser på nyhetene i årene som kommer, det er 100 prosent sikkert.
Og hva er det som skjer? Det virker som jo mer vi vet om klimatrusselen og desto mer vi hører om det så oppstår det i mange mennesker det vi kaller kognitiv dissonans.
Når holdninger står i strid med handlinger, må man minke ubehaget. Det letteste er å endre holdningene etter hvordan man handler.
Klimaskeptikere eller folk som velger å ignorere trusselen vi står overfor er som røykere: Når noble holdninger ikke går overens med vårt ønske om å fortsatt kjøre bil, fly og spisekjøttrike lavkarbomiddager, endrer vi heller holdningene. Røykere har sine strategier for å tenne opp, trass alle advarsler. De samme strategiene forklarer hvorfor mennesker og myndigheter fortsetter å forurense.
Altså når man handler på en måte man innerst inne vet er feil, må man omdefinere handlingene så de ikke blir så ille likevel. Vi rettferdiggjør handlingene våre, slik at de samsvarer med verdiene våre og i «klimasammenhengen» er konsekvensen at vi alle stort sett gjør alt for lite. Vi gjør det alle sammen, med kanskje unntak av superhelter som Greta Thunberg. Jeg vet at det er skadelig for klimaet og fly, likevel har jeg ikke sluttet å fly. Jeg kan tenke; det flyet går jo likevel, selv om ikke jeg sitter der... Jeg prøver å rettferdiggjøre handlingen min. Det er min kognitiv dissonans. Blant annet.
Resultatet av dette er jo at vi styrer verden videre mot stupet som blindebukker.
Vi må slutte å tro at våre handlinger ikke betyr noe. Vi må slutte å tro at det ikke teller hvilke politikere vi stemmer på. Vi må slutte å rettferdiggjøre «gale» handlinger for oss selv. Vi VET hvilken tilstand jorda befinner seg i. Har man ikke fått med seg det nå, så må man ha befunnet seg på en annen planet de siste årene. Å velge og ikke tro på verdens fremste forskere, fordi det er behagelig må ikke forveksles med sannhet.
Hvis vi alle starter med oss selv, kan vi faktisk utgjøre en forskjell. Vi må ikke tenke at det er bare en dråpe i havet, så det teller ikke. For som Hanne-Lene Norup Dahlgren (vegetarentusiasten som har inspirert tusenvis av mennesker til å spise mer plantebasert) sier noe sånt som: Vi kan være dråper som skaper ringer i vann.
Når vi kaster en stein i vannet, lager den ringer i vannflaten. Disse bølgene ble skapt av energi. Energi fra en stein som du kastet. Noe du nettopp gjorde hadde effekt på omgivelsene.
Små handlinger utført av millioner av mennesker, kan omskape verden».
Vær den dråpen som skaper ringer i vann. Dropp en flyreise, ta toget. Kutt ned på kjøttforbruket, la deg inspirere av gode vegetaroppskrifter. Kjør mindre bil og gå isteden. Og stem for all del på de "riktige" politkerne ved valg ;)
Godt nytt «klima-år». La 2020 bli året der vi sammen gjør alt vi kan for å redde kloden vår.
Men det er ikke enkeltåret som er illevarslende. Det er hele systemet som er illevarslende. At man får høre om flere slike hendelser på nyhetene i årene som kommer, det er 100 prosent sikkert.
Og hva er det som skjer? Det virker som jo mer vi vet om klimatrusselen og desto mer vi hører om det så oppstår det i mange mennesker det vi kaller kognitiv dissonans.
Når holdninger står i strid med handlinger, må man minke ubehaget. Det letteste er å endre holdningene etter hvordan man handler.
Klimaskeptikere eller folk som velger å ignorere trusselen vi står overfor er som røykere: Når noble holdninger ikke går overens med vårt ønske om å fortsatt kjøre bil, fly og spisekjøttrike lavkarbomiddager, endrer vi heller holdningene. Røykere har sine strategier for å tenne opp, trass alle advarsler. De samme strategiene forklarer hvorfor mennesker og myndigheter fortsetter å forurense.
Altså når man handler på en måte man innerst inne vet er feil, må man omdefinere handlingene så de ikke blir så ille likevel. Vi rettferdiggjør handlingene våre, slik at de samsvarer med verdiene våre og i «klimasammenhengen» er konsekvensen at vi alle stort sett gjør alt for lite. Vi gjør det alle sammen, med kanskje unntak av superhelter som Greta Thunberg. Jeg vet at det er skadelig for klimaet og fly, likevel har jeg ikke sluttet å fly. Jeg kan tenke; det flyet går jo likevel, selv om ikke jeg sitter der... Jeg prøver å rettferdiggjøre handlingen min. Det er min kognitiv dissonans. Blant annet.
Resultatet av dette er jo at vi styrer verden videre mot stupet som blindebukker.
Vi må slutte å tro at våre handlinger ikke betyr noe. Vi må slutte å tro at det ikke teller hvilke politikere vi stemmer på. Vi må slutte å rettferdiggjøre «gale» handlinger for oss selv. Vi VET hvilken tilstand jorda befinner seg i. Har man ikke fått med seg det nå, så må man ha befunnet seg på en annen planet de siste årene. Å velge og ikke tro på verdens fremste forskere, fordi det er behagelig må ikke forveksles med sannhet.
Hvis vi alle starter med oss selv, kan vi faktisk utgjøre en forskjell. Vi må ikke tenke at det er bare en dråpe i havet, så det teller ikke. For som Hanne-Lene Norup Dahlgren (vegetarentusiasten som har inspirert tusenvis av mennesker til å spise mer plantebasert) sier noe sånt som: Vi kan være dråper som skaper ringer i vann.
Når vi kaster en stein i vannet, lager den ringer i vannflaten. Disse bølgene ble skapt av energi. Energi fra en stein som du kastet. Noe du nettopp gjorde hadde effekt på omgivelsene.
Små handlinger utført av millioner av mennesker, kan omskape verden».
Vær den dråpen som skaper ringer i vann. Dropp en flyreise, ta toget. Kutt ned på kjøttforbruket, la deg inspirere av gode vegetaroppskrifter. Kjør mindre bil og gå isteden. Og stem for all del på de "riktige" politkerne ved valg ;)
Godt nytt «klima-år». La 2020 bli året der vi sammen gjør alt vi kan for å redde kloden vår.
Kommentarer
Legg inn en kommentar