En hær av sauer

I dag er det 17. Mai - vår nasjonaldag som vi er så stolte av. Vi elsker demokratiet, friheten, tryggheten, og ikke minst den vanvittig vakre naturen. Ja, vi elsker dette landet. 

Men det ligger en skygge over landet. Det er mange av oss som ser den som en stor mørk sky, mens andre ikke har lagt merke til den - enda. 

Vår natur forsvinner bit for bit. Vi mister biologisk viktig skog i et rasende tempo. Halvparten av våre rødlistede arter finnes i skog. Vi bygger vindturbiner i uberørt natur, for å redde klimaet samtidig som vi kan opprettholde vårt vanvittige forbruk, som overhodet ikke er bærekraftig. En type arealendring som bidrar til å spise opp norsk natur. Bit for bit. 

Det er vanvittig hytteutbygging og motorveier som legges over myr og naturreservat. Insektene forsvinner, fuglearter og dyrearter er i sterk tilbakegang. Hver femte art er rødlistet. En million av jordens arter kan bli utryddet, ifølge Naturpanelet. Ødelegges økosystemene, ruineres menneskets livsgrunnlag. 

Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er den største globale risikoen for samfunn og økonomi, ifølge World Economic Forum. 

«Jeg er ikke redd for en hær av løver ledet av en sau; jeg er redd for en hær av sauer ledet av en løve.» - sa Alexander den store 

Jeg er redd det er slik nå. Både vi i Norge og resten av verden lar oss lede av en løve som en flokk med sauer som bare følger strømmen. 

Regjeringen som styrer landet nå gir meg en vond klump i magen. Dette går virkelig gale veien på flere måter, men aller mest når det gjelder naturen. 

Vi har som kjent en Klima og miljøminister som kjemper for å bygge vei i et naturreservat og som tydeligvis vil få ulven ut av rødlista - ved å utrydde den. For våre rovdyr er det krise nå, for nå har også Høyesterett gjort det klart for å skyte all ulv når det er over det kunstig lave bestandsmålet som Norge har satt. Norge er det eneste landet i verden som tolker et bestandsmål som et maksimum. Alle andre land tolker selvsagt et bestandsmål som et minimum. 

Vi har altså en Klima og miljøminister som tok dette helt til Høyesterett for å få det som han ville. (både Tingretten og Lagmannsretten hadde dømt at Staten hadde handlet i strid med lovverket ved å felle ulv i ulvesonen). 

Det er ikke annet enn skandaløst at vi har en slik Klima og miljøminister når Norge og verden står overfor en global naturkrise. Det er krise at vi har to så naturfiendtlige partier som AP og SP som skal lede landet i en slik tid. 

Jeg kjenner på en dyp tristhet for all natur som forsvinner og som utsettes for arten Homo Sapiens. 

Hva har gjort oss så selvdestruktive? Kan vi ha oljeboring og samtidig gjøre det ytterste for miljøet? Gro Harlem Brundtland fant opp begrepet bærekraftig utvikling, mens hun samtidig åpnet opp for stadig flere oljefelt. Espen Barth Eide  skrev under på Naturavtalen, men vil ødelegge naturreservat og utrydde rovdyr. Det bedrives dobbel tungetale og det gjøres paradoksale valg. Det gjør oss forvirret og i villrede. Vi blir sauene som følger løven inn i løvens hule. Jeg er overbevist om at dagens ledere ikke er de riktige. 

Ulver er kjent for sitt mot og styrke, to egenskaper som er essensielle for enhver leder! Det er slike ledere verden trenger. Vi trenger selvsagt å endre retning. Slik vi lever nå er ikke bærekraftig og vil ikke gå i lengden. 

Jeg tror vi må finne frem ulven i oss selv. Vi må våge, vise mot og styrke. Vi må tørre å velge ledere som viser en annen vei. 

Mange ganger mister jeg motet. Jeg tenker at ingenting kommer til å endres. Ødeleggelsene vil bare fortsette og det i akselererende tempo, til det til slutt vil treffe oss alle rett i fleisen. 

Jeg må bare håpe og tro at vi har det i oss. At vi har sympati for våre medskapninger og at vi har evnen til å se at naturen er vårt livsgrunnlag. 

Kan vi bygge et naturengasjement så sterk at politikerne MÅ snu? 

Kan en sau lede løver? Nei, det er for mektige krefter vi står overfor. Likevel må jeg bare tro på at vi SAMMEN har en kraft i oss til å endre verden i Klima og Naturkrisens tid.