Aldri så galt….

Ærlig talt så er det lett å bli motløs om dagen. Det er krig og elendighet, høye strømpriser, matpriser og økt rente. Oppe i alt dette her drukner de alvorlige krisene vi står overfor; klimakrisen og naturkrisen. 

Mange steder i verden føler de allerede disse truslene på kroppen, men det gjøres likevel altfor lite. Naturen endres, vanntilgangen minker, ekstremvær skjer hyppigere og voldsommere, skoger brenner, breer smelter og korallrev dør. 

Spørsmålet er ikke lenger om klimaendringer vil true livet på jorda, men om vi vil handle raskt nok til å stanse de verste konsekvensene. Klimakrisen er her. Nå. 

Til nå har politikerne mislyktes. Det gjøres altfor lite. Verdens ledere har fullt opp med andre ting. Det er makt og penger som gjelder, som det alltid har gjort. 

Det er lett å bli motløs. Jeg innrømmer at jeg ofte tenker mørkt på situasjonen. Jeg har lite tro på verdens ledere og politikere. 

Så hva skal man gjøre da? 

Det viktigste er selvsagt fremdeles å stemme på og heie på de politikerne som kjemper for vår felles fremtid på denne jorda, men mens vi venter på at ansvarlige voksne skal ta ansvar må vi selv gjøre det lille vi kan. Vi må prøve å leve mer bærekraftig og her kan vi vel alle bli bedre? 

Så mens vi venter på at verden skal bli et bedre sted så kan vi være med å forandre verden sakte, men sikkert med valgene vi tar i våre liv. Og om vi ikke vil, kanskje folk nå blir tvunget til å tenke og handle annerledes? Det får meg til å tenke tanken; Adri så galt at det ikke er godt for noe… 

Forbruket i Norge er skyhøyt. Hver eneste gang vi gjør et kjøp gir vi en stemme til hvilken verden vi vil ha. Hver gang vi drar kortet støtter vi noe. Bidrar kjøpet mitt til å besudle det marine miljøet, ødelegge regnskogen eller støtte kummerlige arbeidsforhold? 

Trenger jeg virkelig dette produktet eller kan jeg kjøpe brukt? Alle kan redusere forbruket sitt. Kanskje noen også vil bli tvunget til det, nå når folk får dårligere råd. Vi blir tvunget til å ta andre valg enn vi ellers ville ha gjort. 

Noen produkter må vi nødvendigvis kjøpe. Utslipp av klimagasser kan bli redusert ved å sikre at produktene har god kvalitet og varer lenge. Bruk og kast er dumt, både for lommeboka og miljøet. Et godt tips er å se etter svanemerket eller andre miljøvennlige varer. 

Reduser matsvinnet.  Bruk appen Too good to go. Her kan du få billig bakeri og restaurantmat istedenfor at det havner i søpla. 

Planlegg mathandlingen slik at ikke kjøleskapet fylles opp av varer som til slutt havner i søpla. Dette blir kanskje også folk bedre på nå? Matvareprisene har skutt i været, sløsing kan svi. Nordmenn kaster 385 000 tonn i året. Det å redusere på kjøttforbruket sitt er bra for miljøet (og dyrevelferden). 

En annen ting er selvsagt strømforbruket. Vi nordmenn har sjeldent snakket om å redusere forbruket, vi snakker bare om en annen type energi; fornybar energi, men den kommer heller ikke uten kostnad. Vindkraft skader naturen vår. 

Kanskje vi nordmenn nå endrer noen vaner? Hvis du vil spare miljøet og senke strømregningen lønner det seg å starte med det som bruker mest strøm: oppvarming og varmt vann. Kanskje vi slutter å fyre til kråka? Vi bor i et mørkt og kaldt land, men er oppvarming i alle rom nødvendig? Er det nødvendig å dusje hver dag?

Vi nordmenn har vært ekstremt bortskjemte (i hvert fall mange av oss). Ola og Kari har lenge sløst med ressursene. Dette har blitt så vanlig at vi knapt tenker over det. 

Med mindre penger i lommeboka, vil vi kanskje også reise mindre. Det er også bra for miljøet.

Jeg unner ikke folk dårlig råd og dårligere tider (spesielt ikke de som har dårlig råd fra før), men jeg unner de som kommer etter oss en beboelig planet å leve på. Derfor er det bra at dårligere tider tvinger oss til å handle og tenke annerledes. Kanskje vi finner ut at lykken ikke ligger i antall utenlandsreiser eller hvor mange klær vi har i klesskapet? 

Jeg håper at ved at vi taper noe, så vinner vi noe annet. Jeg håper vi finner andre verdier, slik at vi kan lære oss leve mer bærekraftig. Jeg håper det etterhvert ikke er tvang som fører til at folk lever mer bærekraftig, men at dette blir verdier som blir forankret inne i oss over hele verden. 

Jeg håper at det blir bra til slutt, selv om det ser litt mørkt ut akkurat nå.