Når det blir stuerent å utrydde dyrearter
Jeg har vært aktiv i rovdyrdebatten noen år nå. Det er som å befinne seg i en slags krig. Partene ligger gjerne ned i skyttergravene og skyter fra hoftene. Det er heftige diskusjoner. Man må for all del ikke være hårsår, for her får man gjerne passet sitt påskrevet og det i negativt fortegn.
Det er sikkert mange som lurer på hvorfor man gidder, og ærlig talt så har jeg lurt selv noen ganger. Man kan likeså godt stange hodet i veggen føles det som, man kommer ingen vei.
Jeg gjør det selvsagt for rovdyrene, som jeg mener har rett til å eksistere i norsk natur. De har tross alt tilpasset seg vår fauna gjennom tusenvis av år og er en del av vårt økosystem.
Naturen er hardt presset fra alle kanter. Vi står overfor ei naturkrise, men det det er stadig kapitalen og menneskelig interesser som vinner frem. Noen må tale dyrenes sak. Alle de store rovdyrene våre er utrydningstruet.
I løpet av disse årene jeg har vært i rovdyrdebatten har jeg lagt merke til en interessant, men veldig trist utvikling.
I begynnelsen husker jeg rovdyrmotstandere ble forbannet hvis man hevdet at de var ute etter å utrydde ulven. Den gangen skulle de selvsagt bare FORVALTE ulven forsvarlig og vi var helt på jordet når vi snakket om utryddelse.
I dag derimot snakker rovdyrmotstanderne åpent om utryddelse av ulven. Sakte, men sikkert har det blitt helt "stuerent" å snakke om utryddelse. Vi har en mengde bønder og jegere som står fram med nullvisjon. Noen av disse med nullvisjon er de som får jakte ulv.
Også i kommentarfeltene rundt omkring snakker folk helt åpenlyst om hatet sitt mot dette rovdyret. De omtaler den som monster og massemorder og tar det hele helt ut av proposjoner.
Grunnen til at folk nå tør stå åpent frem om sin agenda om utryddelsen av ulven skyldes selvfølgelig en ting. Det er rovdyrmotstandere som vinner frem. De har rykket voldsomt frem i terrenget og vernere har tapt på alle fronter. Ikke bare har rovdyrmotstandere har hatt media med seg, men de har også hele tiden ropt høyest og vært de som har blitt hørt både på politisk plan og ellers.
Sist det var demonstrasjon FOR ulven gadd ikke en gang de store mediene å skrive en liten notis om saken. Det sier litt. Særlig tragisk er det i en tid der verden står overfor ei naturkrise.
Jeg har selv stått å hørt på Ola Elvestuen for noen år siden stå rope ut foran Stortinget at ulvene skulle VERNES og ikke skytes. Når han selv nå har blitt Miljøminister er han redusert til en nikkedukke og det skytes ulv som aldri før. Det sier litt om hvor mye makt rovdyrmotstandere har.
Det er Norges politikere som har sviktet her og gitt rovdyrmotstandere så mye makt. Og hva skjer nå? De prøver også å så tvil om ulvens opphav og bestiller egen forskning. Svært få går ut og setter disse skikkelig på plass. De får lov å "herje" videre.
Rovviltnemdene og lisensjakt skulle liksom være konfliktdempende, men det er jo det motsatte som har skjedd. Vi ser en stadig mer aggressiv "krigføring" mot våre rovdyr, særlig ulven.
Det at politikerne fortsetter å la disse herje videre med våre truede rovdyrarter er ikke annet enn skammelig. Norge skjemmer seg ut i en tid der alle land må verne mer om natur og dyrearter.
Mediene bør også skamme seg med sin klikk-kultur og i mange tilfeller overfladiske journalistikk. Hvorfor stiller ikke journalistene kritiske spørsmål lenger, hvorfor graver de ikke dypere. De skraper så vidt på overflaten og alt kan bare fortsette som før.
Hvorfor ikke granske de som bedriver egen forskning? Hvem er de, hvem samler inn prøver og hva har de å vinne på at ulven blir borte? Hva med å gå denne "forskningen" skikkelig etter sømmene?
Nei da, det holder visst med store overskrifter som: Norsk ulv stammer fra dyreparker", med en slik overskrift undergraver de den norske forskningen som har forgått over tiår med en pennestrøk. Norske forskere burde være rasende.
Nei, hva skal naturen med fiender når den har venner som norske politikere og mediehus?
For noen år siden hadde jeg ikke trodd at norsk rovdyrpolitikk kunne bli noe verre, men det ble den.
Det har gått fra vondt til verre, særlig for ulven. Til og med inne i sonen, der ulven skulle være prioritert og være trygg har man begynt å skyte. Nå venter vi bare med spenning på om det åpnes for nok en jakt på ulveflokker innenfor sonen. Jegerne har vært klare i månedsvis. Og norske myndigheter oppfyller nok disse jegernes våte drømmer nok en gang. Ulvefamilier skal plaffes ned. Det er ikke lenger noe håp om en verdig forvaltning av ulven.
Ingen leer på et øyelokk lenger når man snakker om utryddelse av en dyreart. Rovdyrmotstandere sier dette høyt og tydelig nå. De er ikke lenger redde for å si det rett ut, men står til og med stolt frem på sosialemedier med nullvisjon på profilbildene sine.
På 1800-tallet da de sist utryddet rovdyrene med viten og vilje, hadde de ikke kunnskapen vi har i dag. De tok disse avgjørelsene på feil grunnlag. De visste ikke bedre. Vi burde dessuten ha kommet lenger med våre etiske holdninger overfor natur og dyreliv.
I dag har vi kunnskapen som for skams skyld burde tale rovdyrenes sak.
Hvordan kunne det bli så stuerent å utrydde en dyerart når vi straks skriver 2020? Her er det noen som har sviktet voldsomt.
Det er sikkert mange som lurer på hvorfor man gidder, og ærlig talt så har jeg lurt selv noen ganger. Man kan likeså godt stange hodet i veggen føles det som, man kommer ingen vei.
Jeg gjør det selvsagt for rovdyrene, som jeg mener har rett til å eksistere i norsk natur. De har tross alt tilpasset seg vår fauna gjennom tusenvis av år og er en del av vårt økosystem.
Naturen er hardt presset fra alle kanter. Vi står overfor ei naturkrise, men det det er stadig kapitalen og menneskelig interesser som vinner frem. Noen må tale dyrenes sak. Alle de store rovdyrene våre er utrydningstruet.
I løpet av disse årene jeg har vært i rovdyrdebatten har jeg lagt merke til en interessant, men veldig trist utvikling.
I begynnelsen husker jeg rovdyrmotstandere ble forbannet hvis man hevdet at de var ute etter å utrydde ulven. Den gangen skulle de selvsagt bare FORVALTE ulven forsvarlig og vi var helt på jordet når vi snakket om utryddelse.
I dag derimot snakker rovdyrmotstanderne åpent om utryddelse av ulven. Sakte, men sikkert har det blitt helt "stuerent" å snakke om utryddelse. Vi har en mengde bønder og jegere som står fram med nullvisjon. Noen av disse med nullvisjon er de som får jakte ulv.
Også i kommentarfeltene rundt omkring snakker folk helt åpenlyst om hatet sitt mot dette rovdyret. De omtaler den som monster og massemorder og tar det hele helt ut av proposjoner.
Grunnen til at folk nå tør stå åpent frem om sin agenda om utryddelsen av ulven skyldes selvfølgelig en ting. Det er rovdyrmotstandere som vinner frem. De har rykket voldsomt frem i terrenget og vernere har tapt på alle fronter. Ikke bare har rovdyrmotstandere har hatt media med seg, men de har også hele tiden ropt høyest og vært de som har blitt hørt både på politisk plan og ellers.
Sist det var demonstrasjon FOR ulven gadd ikke en gang de store mediene å skrive en liten notis om saken. Det sier litt. Særlig tragisk er det i en tid der verden står overfor ei naturkrise.
Jeg har selv stått å hørt på Ola Elvestuen for noen år siden stå rope ut foran Stortinget at ulvene skulle VERNES og ikke skytes. Når han selv nå har blitt Miljøminister er han redusert til en nikkedukke og det skytes ulv som aldri før. Det sier litt om hvor mye makt rovdyrmotstandere har.
Det er Norges politikere som har sviktet her og gitt rovdyrmotstandere så mye makt. Og hva skjer nå? De prøver også å så tvil om ulvens opphav og bestiller egen forskning. Svært få går ut og setter disse skikkelig på plass. De får lov å "herje" videre.
Rovviltnemdene og lisensjakt skulle liksom være konfliktdempende, men det er jo det motsatte som har skjedd. Vi ser en stadig mer aggressiv "krigføring" mot våre rovdyr, særlig ulven.
Det at politikerne fortsetter å la disse herje videre med våre truede rovdyrarter er ikke annet enn skammelig. Norge skjemmer seg ut i en tid der alle land må verne mer om natur og dyrearter.
Mediene bør også skamme seg med sin klikk-kultur og i mange tilfeller overfladiske journalistikk. Hvorfor stiller ikke journalistene kritiske spørsmål lenger, hvorfor graver de ikke dypere. De skraper så vidt på overflaten og alt kan bare fortsette som før.
Hvorfor ikke granske de som bedriver egen forskning? Hvem er de, hvem samler inn prøver og hva har de å vinne på at ulven blir borte? Hva med å gå denne "forskningen" skikkelig etter sømmene?
Nei da, det holder visst med store overskrifter som: Norsk ulv stammer fra dyreparker", med en slik overskrift undergraver de den norske forskningen som har forgått over tiår med en pennestrøk. Norske forskere burde være rasende.
Nei, hva skal naturen med fiender når den har venner som norske politikere og mediehus?
For noen år siden hadde jeg ikke trodd at norsk rovdyrpolitikk kunne bli noe verre, men det ble den.
Det har gått fra vondt til verre, særlig for ulven. Til og med inne i sonen, der ulven skulle være prioritert og være trygg har man begynt å skyte. Nå venter vi bare med spenning på om det åpnes for nok en jakt på ulveflokker innenfor sonen. Jegerne har vært klare i månedsvis. Og norske myndigheter oppfyller nok disse jegernes våte drømmer nok en gang. Ulvefamilier skal plaffes ned. Det er ikke lenger noe håp om en verdig forvaltning av ulven.
Ingen leer på et øyelokk lenger når man snakker om utryddelse av en dyreart. Rovdyrmotstandere sier dette høyt og tydelig nå. De er ikke lenger redde for å si det rett ut, men står til og med stolt frem på sosialemedier med nullvisjon på profilbildene sine.
På 1800-tallet da de sist utryddet rovdyrene med viten og vilje, hadde de ikke kunnskapen vi har i dag. De tok disse avgjørelsene på feil grunnlag. De visste ikke bedre. Vi burde dessuten ha kommet lenger med våre etiske holdninger overfor natur og dyreliv.
I dag har vi kunnskapen som for skams skyld burde tale rovdyrenes sak.
Hvordan kunne det bli så stuerent å utrydde en dyerart når vi straks skriver 2020? Her er det noen som har sviktet voldsomt.
Myndigheter ,Rovdyrnemd ,Sauebønder og skogseiere er en skam for Naturen og Nasjonen nei, mange er ikke mer oppegående enn siden 1800 tallet, da det var mangedobblet med Ulv , de gjetet sine sauer ,det være seg de VAR litt mer oppegående på 1800 tallet , kontra i dag der de slenger mill. av sysntetiske sau i Ulverevir , mens de selv er på annet arbeid ! Det har aldri vært tomt for Ulv i Norge , tross nedskyting på 1800 tallet, det var i hovedregel Pest som utryddet Norskfødte stammer . det kom stadig Ulver over grensene fordi Ulver er vandrere, å lage Ulvesoner er vel det mest egoistiske i våres tid er begått !! i tillegg skytes det også innenfor "sonen"
SvarSlettUlvehate fra ovenevnte handler kun om Elg. Elg er favoritt maten til Ulver , som overnevnte har trvunget de få ulvene som nå må jakte etter byttedyr alene, til å ta mindre byttedyr....! Naturen og mennesker har mer behov for en sunn natur og økosystem, enn syntetiske stakkars sauer.