Dyret som ble en gud
Jeg er akkurat ferdig med å lese boka Sapiens av Yuval Noah Harari. Boka handler om menneskehetens historie, fra vi var ubetydelige aper til verdens herskere.
Boka er interessant og tankevekkende. Hvorfor ble nettopp vi så fremgangsrik og dominant? Hvordan har det seg at vi skapte byer og kongeriker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner og menneskerettigheter? Hvorfor setter vi vår lit til penger, bøker og lover? Hvordan ble vi så kuet av byråkrati, forbruk og jakten på lykke? Her er det mye historie og lære. Anbefales!
Personlig syntes jeg det mest interessante var det Harari skriver om hvordan vi har påvirket omgivelsene våre og vårt forhold til andre levende skapninger.
"For 70 000 år siden var Homo sapiens fortsatt et ubetydelig dyr som holdt på med sitt i en avkrok av Afrika. I løpet av de neste tusenårene har det forvandlet seg til herre over hele planeten og økosystemets skrekk."
Økosystemets skrekk. Ja, det er vel det vi dessverre har blitt. Det er tragikomisk at mennesker omtaler andre dyr som skadedyr, når det er åpenbart at vi nå har gjort så mye skade på våre omgivelser og vårt miljø at det er vi som rett og slett kan få den betegnelsen.
Harari skriver at menneskene har produsert lite vi kan være stolte av. Vi har overvunnet omgivelsene våre, økt matproduksjonen, bygd byer, etablert omfattende handelsnettverk, men har vi redusert omfanget av lidelse i verden?
Jo, vi har selvsagt gjort fremskritt på en rekke måter som for eksempel reduksjon av sult, pest og krig, men vi har samtidig påført andre dyr enorme lidelser. Situasjonen til dyrene forverres raskere enn noen gang og bedringen i menneskenes kår er altfor ny og ustabil til at vi kan si at den vil vare. Det er også vanvittige forskjeller i den rike og fattige delen av verden.
Hvilken verden har vi skapt? Personlig har jeg en indre uro i forhold til dette spørsmålet. Det plager meg å se en verden som ødelegges bit for bit. Natur og dyrearter forsvinner i rekord fart. Det skjer her i Norge også. Gift dumpes i fjordene, gammelskogen forsvinner og dyrearter fortrenges og holdes nede på et utrydningstruet nivå fordi det passer ikke oss å ha de der.
Og hva har vi fått oss til å gjøre mot husdyrene? Jeg tror industrialiseringen av landbruket er det verste som har hendt andre levende vesener. Harari skriver: "Omtrent på det tidspunktet da Homo sapiens fikk guddommelig status av humanistiske religioner, sluttet menneskene å se på gårdsdyr som levende skapninger som kunne føle smerte omsorg, og begynte og behandle dem som maskiner".
Dette finnes det en rekke horrible eksempler på. Bare se på svinefarmene rundt omkring i verden. Griser er de mest intelligente og nysgjerrige pattedyrene, kanskje bare slått av de store apene. I industrialiserte svinefarmer sperres purkene inne i små bur at de bokstavlig talt ikke kan snu seg. Purkene står i disse burene døgnet rundt i fire uker etter at de har født. da blir avkommet fjernet for å bli fetet opp, og purkene blir befruktet igjen for å føde nye kull.
I Norge har grisene større plass i bingen sin, men vi må likevel huske på at disse grisene aldri får komme ut og kjenne frisk luft eller grave i jorda. Det samme skjer med de norske purkene, de skal føde store kull som tas fra de når de er store nok og så er det i gang igjen. Purkene er fødemaskiner som leverer kjøttvarene på ditt middagsbord.
Og vi som er født i denne tiden er lært opp til at det er helt riktig og utnytte dyr slik. Vi skal jo ha mat.
Det som er skrekkelig er jo at vi nå har en overproduksjon på kjøtt i Norge i dag, i en tid der vi virkelig burde reduserer kjøttforbruket for miljøet sin skyld, men også dyrevelferden!
Grunnlaget for denne industrien er likegyldighet. De færreste som produserer og konsumerer egg, melk og kjøtt stopper opp og tenker over skjebnen til kyllingene, kyrne eller grisene som de spiser kjøttet eller produktene til. De som gjør det hevder ofte at dyrene er som maskiner, blottet for sansefornemmelser og følelser, ute av stand til å lide.
De kunne ikke ta mer feil! Jeg trenger ingen forskning til å overbevise meg om det. De fleste som har dyr forstår at dette er levende vesener med personlighet og følelser, men nå sier også den nyeste forskningen at dyr ikke bare føler smerte, men kan også lide emosjonelt.
Så hva er det vi får oss til å gjøre mot andre levende skapninger? Jeg grøsser når jeg begynner å tenke på det. For vi mennesker lager helvete på jord for en rekke dyrearter. Av og til gjør vi det til og med mot andre mennesker.
Vi mennesker kan gjøre de mest forbløffende ting og vi er mektigere enn noen gang.
"Vi er selvskapte guder som ikke forholder oss til andre lover enn fysikkens, og som ikke står til ansvar for noen. Vi herjer vilt med de andre dyreartene og økosystemet som omgir oss, og søker ikke stort annet enn komfort og underholdning, men blir sjelden tilfredse.
Finnes det noe farligere enn misfornøyde, uansvarlige guder som ikke vet hva de vil?"
(Yuval Noah Harari)
Nei, jeg tror ikke det. Hvor skal det ende?
Boka er interessant og tankevekkende. Hvorfor ble nettopp vi så fremgangsrik og dominant? Hvordan har det seg at vi skapte byer og kongeriker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner og menneskerettigheter? Hvorfor setter vi vår lit til penger, bøker og lover? Hvordan ble vi så kuet av byråkrati, forbruk og jakten på lykke? Her er det mye historie og lære. Anbefales!
Personlig syntes jeg det mest interessante var det Harari skriver om hvordan vi har påvirket omgivelsene våre og vårt forhold til andre levende skapninger.
"For 70 000 år siden var Homo sapiens fortsatt et ubetydelig dyr som holdt på med sitt i en avkrok av Afrika. I løpet av de neste tusenårene har det forvandlet seg til herre over hele planeten og økosystemets skrekk."
Økosystemets skrekk. Ja, det er vel det vi dessverre har blitt. Det er tragikomisk at mennesker omtaler andre dyr som skadedyr, når det er åpenbart at vi nå har gjort så mye skade på våre omgivelser og vårt miljø at det er vi som rett og slett kan få den betegnelsen.
Harari skriver at menneskene har produsert lite vi kan være stolte av. Vi har overvunnet omgivelsene våre, økt matproduksjonen, bygd byer, etablert omfattende handelsnettverk, men har vi redusert omfanget av lidelse i verden?
Jo, vi har selvsagt gjort fremskritt på en rekke måter som for eksempel reduksjon av sult, pest og krig, men vi har samtidig påført andre dyr enorme lidelser. Situasjonen til dyrene forverres raskere enn noen gang og bedringen i menneskenes kår er altfor ny og ustabil til at vi kan si at den vil vare. Det er også vanvittige forskjeller i den rike og fattige delen av verden.
Hvilken verden har vi skapt? Personlig har jeg en indre uro i forhold til dette spørsmålet. Det plager meg å se en verden som ødelegges bit for bit. Natur og dyrearter forsvinner i rekord fart. Det skjer her i Norge også. Gift dumpes i fjordene, gammelskogen forsvinner og dyrearter fortrenges og holdes nede på et utrydningstruet nivå fordi det passer ikke oss å ha de der.
Og hva har vi fått oss til å gjøre mot husdyrene? Jeg tror industrialiseringen av landbruket er det verste som har hendt andre levende vesener. Harari skriver: "Omtrent på det tidspunktet da Homo sapiens fikk guddommelig status av humanistiske religioner, sluttet menneskene å se på gårdsdyr som levende skapninger som kunne føle smerte omsorg, og begynte og behandle dem som maskiner".
Dette finnes det en rekke horrible eksempler på. Bare se på svinefarmene rundt omkring i verden. Griser er de mest intelligente og nysgjerrige pattedyrene, kanskje bare slått av de store apene. I industrialiserte svinefarmer sperres purkene inne i små bur at de bokstavlig talt ikke kan snu seg. Purkene står i disse burene døgnet rundt i fire uker etter at de har født. da blir avkommet fjernet for å bli fetet opp, og purkene blir befruktet igjen for å føde nye kull.
I Norge har grisene større plass i bingen sin, men vi må likevel huske på at disse grisene aldri får komme ut og kjenne frisk luft eller grave i jorda. Det samme skjer med de norske purkene, de skal føde store kull som tas fra de når de er store nok og så er det i gang igjen. Purkene er fødemaskiner som leverer kjøttvarene på ditt middagsbord.
Og vi som er født i denne tiden er lært opp til at det er helt riktig og utnytte dyr slik. Vi skal jo ha mat.
Det som er skrekkelig er jo at vi nå har en overproduksjon på kjøtt i Norge i dag, i en tid der vi virkelig burde reduserer kjøttforbruket for miljøet sin skyld, men også dyrevelferden!
Grunnlaget for denne industrien er likegyldighet. De færreste som produserer og konsumerer egg, melk og kjøtt stopper opp og tenker over skjebnen til kyllingene, kyrne eller grisene som de spiser kjøttet eller produktene til. De som gjør det hevder ofte at dyrene er som maskiner, blottet for sansefornemmelser og følelser, ute av stand til å lide.
De kunne ikke ta mer feil! Jeg trenger ingen forskning til å overbevise meg om det. De fleste som har dyr forstår at dette er levende vesener med personlighet og følelser, men nå sier også den nyeste forskningen at dyr ikke bare føler smerte, men kan også lide emosjonelt.
Så hva er det vi får oss til å gjøre mot andre levende skapninger? Jeg grøsser når jeg begynner å tenke på det. For vi mennesker lager helvete på jord for en rekke dyrearter. Av og til gjør vi det til og med mot andre mennesker.
Vi mennesker kan gjøre de mest forbløffende ting og vi er mektigere enn noen gang.
"Vi er selvskapte guder som ikke forholder oss til andre lover enn fysikkens, og som ikke står til ansvar for noen. Vi herjer vilt med de andre dyreartene og økosystemet som omgir oss, og søker ikke stort annet enn komfort og underholdning, men blir sjelden tilfredse.
Finnes det noe farligere enn misfornøyde, uansvarlige guder som ikke vet hva de vil?"
(Yuval Noah Harari)
Nei, jeg tror ikke det. Hvor skal det ende?
Kommentarer
Legg inn en kommentar