Empati er en superkraft

Hver dag på vei til jobben min passerer jeg et jorde hvor det går kveg. Der ser jeg okser, kuer og kalver som lever sammen. De kan være sammen fordi de er kjøttfe; hadde de vært melkekyr, ville kalvene blitt tatt fra mødrene rett etter fødselen. Dyrene på dette jordet er heldige, for her får også oksene være ute. I Norge tilbringer de fleste okser livet innendørs.

Jeg har fulgt med på disse dyrene en stund nå, og jeg har sett hvordan de tar vare på hverandre. Kuene dier og vasker kalvene sine nøye, og ofte ligger de tett sammen eller står side om side mens de spiser. Det gjør meg glad å se dem, men jeg prøver å skyve bort tanken på at denne idyllen snart kan bli brutt. Snart vil noen av dem kanskje bli hentet av slaktebilen, mens andre må tilbake til fjøset, der den lange vinteren venter.

I går trodde jeg det var skjedd noe. Jeg så ingen kveg på jordet. Umiddelbart ble jeg trist. Jeg kunne ikke unngå å tenke på oksene og kanskje til og med kalvene som kunne ha blitt sendt med slaktebilen. Jeg orker ikke å se for meg et slakteri en gang. 

Men så hørte jeg dyrene braute fra skogen. Jeg ble så glad! De får oppleve en vakker høstdag til, tenkte jeg. Lettelsen kom, men tankene mine stoppet ikke der.

Det er utfordrende å ha mye empati for andre skapninger. Jeg ønsker av og til at jeg kunne legge dette til side, så jeg slapp å føle meg trist når kveget forsvinner fra jordet. Men så tenker jeg, nei, empati er en styrke. I dagens samfunn blir empati ofte sett på som en svakhet, gjerne fra ytre høyre, noe som ikke bør vektlegges. Ofte er det menn som uttrykker dette. 

Hva har dette med kuer å gjøre? Jo, menn har historisk sett hatt makten, og hvordan går det med verden? Ikke særlig bra. Kanskje vi trenger mer empati i verden? Kanskje vi bør gi kvinner muligheten til å skape en bedre fremtid? Mannfolka har hatt sin sjanse og det går jævlig dårlig, for å si det rett ut. 

Hvis kvinner hadde styrt, ville ikke verden nødvendigvis vært så kapitalistisk, bare styrt av markedet og penger. Jeg tror faktisk kalvene ville fått være sammen med mødrene sine. Jeg tror alle dyr ville hatt rett til å være ute, og at eldre mennesker ville fått den omsorgen de fortjener. Jeg tror at verden ville ha vært et «varmere» sted. 

Empati er ikke en svakhet, men en styrke. Vi kvinner bør verne om denne egenskapen og ikke forsøke å bli som menn i en mannsdominert verden. Verden trenger mer empati. Vi må bry oss mer om hverandre, om dyrene – både de tamme og de ville – og om naturen og vår Moder Jord. Empati er superkraften som kan forandre verden til det bedre. Med denne egenskapen kan vi faktisk redde planeten. Make «det å være snill» great again. Uten empati vil vi aldri kunne sette oss inn i hvordan andre har det og slett ikke andre skapninger. Jeg tenker at en av de egenskapene som gjør oss mennesker til mennesker. Og her er vi kvinner er super gode. 

Det er derfor så viktig at vi oppdrar barna våre til å bry seg. Vi må forenes og kjempe sammen. Det kan høres banalt ut, men vi må motarbeide det onde i verden. For meg er det onde grådighet, egoisme, utnyttelse av andre levende vesener - dette er destruktive krefter. Kuene på jordet minner meg på at vi må jobbe for en bedre fremtid for alle – mennesker, dyr og natur. For absolutt alle fortjener å leve gode liv.