EU og ulv

Et flertall blant EU-landets medlemmer har nå vedtatt å svekke ulvens beskyttelse under Bernkonvensjonen. Hvordan kan EU svekke vernet av ulven under Bernkonvensjonen, et tiltak som vil føre til at ulvene i medlemslandene blir mer sårbare? 

Tidligere lot jeg meg sjokkere av slike avgjørelser. Jeg trodde kunnskap, vitenskap og logikk ville sørge for at utrydningstruede og sårbare arter ville bli ivaretatt, siden vi nå lever i en moderne og opplyst tid. 

Slik fungerer ikke verden. Det er helt andre mekanismer i sving, og det er kapitalen og menneskenes interesser som vinner frem. 

Til tross for at verden har undertegnet en global naturavtale som forplikter oss til å styrke vernet av biologisk mangfold, ser vi nå tendenser som peker i en motsatt retning. Det er essensielt å vurdere konsekvensene av et slikt skifte.

EU-land som svekker vernet av ulven, bryter med prinsippene i den globale naturavtalen. Når disse landene implementerer tiltak som truer ulvepopulasjoner eller reduserer habitatene deres, kan det ses på som en direkte motstrid til avtalen, som fremmer beskyttelse av biologisk mangfold og truede arter.

Ved å prioritere landbruksinteresser eller andre økonomiske hensyn fremfor bevaringsbehov, kan disse landene utvise en kortsiktig tankegang som underminerer det langsiktige målet om økologisk balanse. Dette skaper dilemmaer med hensyn til bærekraftig forvaltning av naturressurser og kan føre til negative konsekvenser for både økosystemer og samfunn.

Samtidig mangler det ofte effektiv håndhevelse av internasjonale avtaler, noe som kan føre til at enkelte nasjoner ikke føler seg forpliktet til å opptre i samsvar med de forpliktelsene de har inngått. Dette kan skape en uheldig situasjon der nasjonale interesser tar overhånd over globale miljøforpliktelser. Å svekke vernet av rovdyr som ulven kan derfor ses på som en handling som ikke bare undergraver naturvern, men også svekker internasjonalt samarbeid for bevaring av biologisk mangfold.

Det er derfor urovekkende at dette skjer mens verden står i en global naturkrise. Når ulvens vern svekkes, kan også andre arter og natur stå i fare for å bli nedprioritert. 

Nyeste vurdering fra IUCN viser at seks av ni grensekryssende ulvebestander i EU er sårbare eller nær truet. Å redusere beskyttelsen virker ikke logisk i det hele tatt, så her må det være sterke krefter i sving. 

I EU er det anslått at det er rundt 7 000 registrerte lobbyister som jobber med landbruk og relaterte spørsmål. Disse lobbyistene representerer en mangfoldig gruppe interesser, inkludert landbruksorganisasjoner, matindustri og agro-virksomheter. Foreningen for europeiske landbrukere har også en betydelig tilstedeværelse, og deres innflytelse kan variere avhengig av de aktuelle politiske sakene. Lobbyisme er en viktig del av beslutningsprosessen i EU, og deres innsats kan ha en direkte påvirkning på landbrukspolitikk, miljøreguleringer og forvaltning av naturressurser. 

I lys av dette er det kritisk å vurdere hvordan deres interesser kan forme politikk, spesielt når det gjelder spørsmål som angår dyreliv og økologisk balanse, som i tilfellet med ulv og andre rovdyr. 

EU sin avgjørelse i denne saken er et signal og varsel om at vern av arter og biologisk mangfold står langt nede på prioriteringslista til Europas ledere.