Ekte ulvetider

 Såkalte «ekte mannfolk» skyter ulv igjen. På Facebook-siden til disse «ekte mannfolka» kan vi se bilder av blodige, drepte ulver etterfulgt av provoserende tekster. Denne Facebook-siden blir borte med jevne mellomrom når disse «ekte mannfolka» får litt kritikk, men når det roer seg så er siden i full gang igjen. Trodde ikke ekte mannfolk var så feige og pysete? Står de ikke for hva de gjør?

I Norge gir myndighetene jegere med nullvisjon «license to kill» på en fredet art. 

Dette er ganske spesielt.

Det er ekte ulvetider i Norge. Ulvetid - i overført betydning betyr ordet ufredstid; urolig, utrygg eller brutal, hard tid.

Vi kan vel trygt si at dette gjelder for ulven i Norge. Her er det evigvarende ulvetider.

Det er nå på høy tid at vi begynner å sette fokus på etikk og moral i rovdyrpolitikken og ikke bare bestandsmålet, eller om vi er for eller i mot ulv. Norske myndigheter har latt en ukultur få vokse seg stor og nå må denne taes tak i. 

Vi ser at en sterkt truet dyreart blir behandlet sjokkerende og forkastelig. Det er jegere som har aversjon mot denne dyrearten og som står for nullvisjon som får jakte på dyrene og det har nå utviklet seg usunn ukultur i dette miljøet. 

En av årsakene til at vi har lisensfelling på ulv er at dette skal være konfliktdempende, men dette øker tvert i mot konflikten istedenfor å dempe den, men vernersiden blir ikke en gang medregnet i denne konflikten. Vernere sin stemme blir ikke hørt.

Konflikten har vært økende de siste årene. Det er mye som har gått ulvemotstandere sin vei og det er denne siden som får spalteplass i media og som det lyttes mest til. 

Dette har nok gjort sitt til at ulvejegere har tatt et skritt videre i hva de tør å gjøre og si offentlig.

De forsøker ikke en gang  å skjule forakten de har for dyret. 

Nå har vi jo også fått rovdyrmotstandere inn i vår egen regjering. Vi har blant annet en landbruksminister som har uttalt at en «en død ulv, er en god ulv».  Vi har også en Finansminister og en Justisminister som er kjente rovdyrmotstandere. Det har gått fra vondt til verre for våre rovdyr. 

På nettsiden som er nevnt, får vi høre hvor fantastisk deilig det er å skyte disse dyrene, hvor vakre de er som døde ulver og det legges ut svært graverende bilder av ulver som blir hengt, flådd, stukket pinner i osv.

De gleder seg over valpekullene som blir født, for det betyr mer jakt og mer slakt. 

Uavhengig av hva man måtte mene om ulv i Norge så er den norske behandlingen av arten som nå må diskuteres og settes fokus på. 

For er det greit at slike holdninger mot en kritisk truet art får fortsette å utvikle seg? Vi og verden befinner oss jo tross alt i en naturkrise og masseutryddelse av arter og det er merkelig at det er nettopp denne siden som skal vinne frem? I sådan tid burde det faktisk være omvendt, der vernet om natur og dyreliv blir satt i fokus. Her har politikere og mediehus et kjempe stort ansvar.

Ulvejegere jubler over jakta i all offentlighet og kjører rundt med nullvisjon på rutene sine. Vi ser nå en respektløs måte å forholde seg til en truet dyreart på.

Forskning viser at store rovdyr blir skadeskutt oftere enn andre arter. Det henger nøye sammen med synet man har på dyret. 

Vi har også sett ulvejegere på nyhetene som sparker og spytter på det døde dyret. 

Hvem skal si i fra at nok er nok og at dette ikke er greit? 

Skal vi la 1800-tallets holdninger og tanker om rovdyr få være dominerende i 2022? 

Mediehus og journalister skal være samfunnskritiske røster. 

Media er med å forme samfunnet og hva det settes fokus på og har dermed stor samfunnsinnflytelse. 

I rovdyrdebatten er det de som skriker høyest som får oppmerksomhet og det er som regel politikere fra SP eller rovdyrmotstandere.

Forskning viser at måten media fremstiller rovdyrdebatten, har en effekt på rovdyrpolitikken. 

Det er medienes rolle og gripe tak i og sette søkelys på en uheldig utvikling, men dette gjøres ikke. Rovdyrmotstandere har derfor blitt «varme i trøya» og tillater seg en oppførsel vi ikke så bare for noen år siden. Vi skal ikke lang tilbake i tid, da rovdyrmotstandere bare ville «forvalte» arten. De nektet for at de ville utrydde den. Det gjør selvsagt noen enda, men alle forstår hva nullvisjon står for og den er det mange rovdyrmotstandere som nå åpenlyst fronter.

Det er spesielt at lisensjakt i det hele tatt er lovlig, når vi vet at mange ulvejegere står for nullvisjon og har sterk aversjon mot dyrearten.  

Det er rett og slett perverst at ikke norske politikere griper tak i denne saken og at ikke media gransker og setter søkelys på et slikt miljø som har utviklet seg. Det har rett og slett blitt stuereint å behandle en truet dyreart på en særdeles ussel måte. 

Det er særdeles ille at dyrevernsorganisasjoner må ta forvaltningen av ulven til retten. NOAH og andre organisasjoner har vunnet frem flere ganger, men sakene blir anket. Politkerne endrer også lovene, slik at de kan fortsette med sin skammelige politikk. Og lobbyvirksomhetene vinner frem…

 

Mange ønsker en annen utvikling og behandling av truede dyrearter i Norge. Vi vet med sikkerhet at det blir stadig mindre natur og stadig mer klimagasser. Og mens mange bekymrer seg for  klimakrisen, naturkrisa og den sjette masseutryddelse av arter, så fortsetter norske mediehus med sine «se og hør» nyheter. 

Min påstand er at det er langt flere negative oppslag om ulv enn positive. Dette er selvsagt en fordel for rovdyrmotstandere. Fortsetter denne utviklingen, så svikter mediehusene sin objektivitet og samfunnsoppgave og vi har et alvorlig demokratisk problem. 

Denne utviklingen, der media er mer opptatt av å få sine klikk og overskrifter, istedenfor å opplyse befolkningen og få oss til å bli interessert i eksistensielle problemstillinger, bør bekymre flere enn bare naturvernere.