Kan du og jeg forandre verden?

Det er fort gjort at vi tenker at vi er veldig små i den store sammenhengen. I miljødebatter hører vi ofte at det nytter jo ikke hva lille Norge gjør når Kina forurenser og slipper ut så mye CO2. 

Er det ikke da bare å lene seg tilbake og tenke at det ikke nytter? Vi kan tenke at det er politikerne som har ansvaret. Det er dessuten ubehagelig å lese overskrifter som: «Verden går mot sitt varmeste år siden temperaturmålingene startet». «Millioner trues av flom og tørke i Afrika»

Vi kan alle bli rammet av kognitiv dissonans i denne sammenhengen. Når det er manglende samsvar mellom tanker og handling, oppstår det et ubehag som enkelt kan fjernes ved å endre kognisjon eller handling. Ubevisst kan en begynne å rettferdiggjøre levesettet sitt ved å tenke ting som at «klimaet har jo alltid variert», «hvis vi lar olja ligge kommer det bare mer skitten kullkraft fra et annet sted», «denne vinteren var det jo masse snø og kjempe kaldt»…. 

Vi velger å ikke ta forskerne på alvor, for det fjerner ubehaget vårt. Klimasaken kan selvsagt være kjempe skremmende. Det formidles et budskap om en framtid med ekstremvær og ødelagte økosystemer. 

Samtidig kan vi føle på skam? Hvorfor gjør jeg ikke mer? Jeg har tross alt barn og barnebarn… 

Det er også lett å angripe de som faktisk prøver å gjøre noe. Gunhild Stordalen mottar mange hatmeldinger. Hun er jo så rik. Dobbeltmoral, skrikes det opp om isteden for å fokusere på hva Gunhild prøver å få til. «Hvem tror hun at hun er?» «Skal den kjerringa bestemme hva jeg skal spise!?!» 

«Kjøttet mitt får du aldri…»

Klimasaken betyr at vi må ofre noe. Det betyr at vi må endre levesett. Vi MÅ forandre oss. 

Det stritter imot i mange av oss. Vi har det jo så godt. Fornektelsen kan fort slå inn her, det er en forsvarsmekanisme. 

Vi forsvarer dessuten identiteten vår. Hvis man er en storforbruker som reiser mye og har stort hus, hytte og båt så vil man selvsagt forsvare denne livsstilen og identiteten mot et budskap som truer dette. 

Mellom 97 og 98 prosent av klimaforskerne mener at klimaendringene er menneskeskapte og at det haster til de grader å gjøre noe med dette eksistensielle problemet. 

Det er få av oss som benekter vitenskapen på andre felt, men når det gjelder klimasaken er det skremmende mange. Vi burde jo storme ut i gatene alle mann og lenke oss fast - hvis vi virkelig hadde tatt innover oss realitetene. 

Dessverre er vi nok nesten alle mer eller mindre rammet av kognitiv dissonans. Jeg også. Det er da mange som flyr mye mer enn meg, tenker jeg i det jeg bestiller meg en flybillett og rettferdiggjør med det denne handlingen. 

Vi føler oss små og maktesløse. Det er for stort og skremmende. Og hva kan lille jeg gjøre? Jeg kan ikke redde verden alene? 

Nei, vi kan ikke redde verden alene. Men det betyr faktisk noe hva hver enkelt av oss gjør. For hvis ingen gjør noe, hvor skal forandringen komme fra? Tenk hva et enkeltmenneske kan utgjøre av forskjell. Tenk hvilken betydning enkeltmenneskene Einstein og Jesus har hatt for verden. 

Det er få av oss som blir slike storheter, men våre handlinger kan være betydningsfulle. Det er summen av alt smått som utgjør tyngde og en forandring. 

Vi har for eksempel en enorm forbrukermakt. Vi kan for eksempel kjøpe miljøvennlige varer. Se etter miljømerking når du er ute og handler. Er vaskemiddelet jeg kjøper Svanemerket? Hver gang vi gjør et kjøp gir vi en stemme til fremtiden. Vi må bli bevisste forbrukere. Dette er enormt viktig, fordi det er pengene som styrer verden er det ikke? Og hver eneste en av oss er en av de som bruker disse pengene…Valgene vi tar i hverdagen kan smitte over på andre. Sørg for at det nye kjøpet ditt ikke har besudlet det marine miljøet. Det spiller faktisk en rolle om jeg bruker tropisk tømmer i parketten. Hvis jeg velger å kjøpe billig masseprodusert kjøtt så har det noe å si for klimaet og dyrevelferden.

Vi kan ikke fortsette å skylde på Kina. Kinas utslippsvekst skyldes jo at de produserer varene Norge og resten av vesten kjøper. Vi har alle noe det står: «Made in China» på. Kanskje vi ikke bør kjøpe alle disse billige varene som er produsert i Kina eller Taiwan? Trenger vi de egentlig? Verden «oversvømmes» av klær, ting og tang. Kan vi kjøpe brukt isteden? 

Vi nordmenn har et skyhøyt forbruk. Dette må vi ta innover oss, selv om det er ubehagelig. Er det riktig av oss av utarme naturressursene til vår fordel? 

Kan du forandre verden? Nei, du kan ikke det alene, men hvis vi sammen fortsetter å påvirke hverandre og foretar bevisste valg - så har det faktisk noe å si hvilken retning verden tar. Vi må «deale» med den kognitive dissonansen og rett og slett tenke på fremtida til menneskeheten og alle de andre skapningene på jorda. Vi kan forandre verden, ved å forandre oss selv. Vi kan «dytte» verden i riktig retning ved våre personlige valg og stemme på de riktige politikerne. 

Men Kina da… sier du.  

Tornerose sov i hundre år. Den luksusen kan ikke vi unne oss. Vi har «sovet» lenge nok. Det er din vakt nå, og på tide å innse at du ikke kan sove på vakta di. 

Vi er nødt til å starte med oss selv, og så må vi håpe og be om at folk over hele verden gjør det samme og tvinger verdens ledere til å ta ansvar. 

«Be the change you wish to see in the world….

Jeg har ingen annen løsning. Det er bare meg selv jeg har kontroll over.