Syretest på Stortinget

Når man ligger corona-syk kan man få med seg ting som man ellers ville ha gått glipp av. F.eks et Stortingsmøte. På tirsdag 15.02 fikk jeg med meg en diskusjon på Stortinget når det gjaldt endringer av rovviltforvaltningen. Jeg er jo kanskje litt over gjennomsnittet interessert i dette temaet. 

Hvorfor er jeg egentlig det, kan folk spørre om. Hvorfor engasjere seg så i rovdyrsaken? 

Kort versjonen på det svaret er at jeg mener alt som lever på jorda har en rett til å få leve i sitt opprinnelig miljø. Jeg mener vi deler denne planeten med våre medskapninger. Det er ikke bare vår planet. Dette er mitt verdisyn. Videre så lever vi jo nå i en tid der menneskeheten trenger å endre seg. Vi står overfor to store kriser; Klimakrisa og naturkrisa. 

Måten vi behandler ulven på i Norge er et «sykdomstegn» mener jeg. Det er virkelig et tegn på at vi ikke har forstått hvilken tid vi lever i og hvilke utfordringer vi står overfor. Er det en tid vi skal stå opp for natur og dyrearter, så er det nå.

I så måte var i grunnen ikke møte på Stortinget særlig oppløftende. 

To partier; FrP og KrF fremmet forslag om å vurdere og gjøre bestandsmålene enda mindre. Dette var det ingen av de andre partiene som stemte for.  Frp fremmet også forslag om at forvaltningsansvaret fra Klima og miljødepartementet over til Landbruks -og matdepartementet. Dette horrible forslaget ble bare støttet av FrP. 

SV, MDG og Venstre fremmet forslag om øke bestandene. SV og MDG fremmet også forslag om å stanse den pågående jakta inne i sonen. Noe som også ble støttet av Rødt og Venstre. Takk for at de prøvde. 

Stein Erik Lauvås  fra AP mente det var på høy tid med et regjeringsskifte, med tanke på rovdyrpolitikken.  Han skrøt av Hurdalsformen restriktive rovdyrpolitikk og avsluttet med å sitere følgende lederkommentar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som sto på trykk i november 2021:

«Etter åtte år med Solberg-regjeringens rovdyrpolitikk, som til tider har lignet på Muppet Show, er det lov å glede seg litt over en ny regjering.»

Ove Trellevik (H) mente det var særdeles kritikkverdig å fjerne tilskuddene som var ment for å redusere rovdyrkonflikten, straks den nye regjeringa tok over regjeringskontorene. Godt poeng!

Espen Barth Eide snakket som vanlig om den todelte målsettingen og det å føre en tydelig soneforvaltning. Det er bare så pussig for det virker jo som vår Klima og miljøminister bare har en målsetting, og det er å bli kvitt ulvene. Han er ikke akkurat kjent for å stå på barrikadene for våre utrydningstruede dyr.

Videre skrøt han av dette: «For lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c er betydningen av bestandsmålet rettsliggjort ved at det i 2020 – basert på et forslag fra bl.a. undertegnede, som da satt på Stortinget – ble vedtatt av Stortinget at man skal legge vekt på bestandsmål ved vurdering av uttak etter § 18 første ledd bokstav c. Jeg er veldig glad for at lagmannsretten i sin første kjennelse også erkjenner betydningen av den presiseringen av loven i det utfallet som vi da fikk, som gjorde at vi kunne starte opp igjen den ulvejakten etter at vi hadde mistet 42 av 46 dager.»

Jeg sier det igjen; det er litt av en Klima og miljøminister vi har fått. Han står på høylys dag og skryter av at han fikk endret naturmangfoldloven, som igjen har gjort det lettere å felle de kritisk truede ulvene, som det er hans oppgave å beskytte! 

Han har i tillegg forlenget ulvejakta, slik at alle de fire ulveflokkene blir skutt. Dette gjorde han ved å gi SNO jobben, istedenfor lisensjakt. Ved å gjøre dette så trengte ikke denne avgjørelsen ut på høring, mente Barth Eide. 

Barth Eide gjør som han vil og får det som han vil. Dette er ikke akkurat tillitsvekkende for oss som ønsker å verne utrydningstruede dyr, men det er klart han høster ros hos det høylytte mindretall. 

Er det virkelig slike ledere verden trenger i midt i en naturkrise? Hva hadde vi sagt om India nå valgte å skyte de fleste av tigrene sine, fordi det er for stor konflikt mellom tigrene og den fattige befolkningen? Norge går foran her som et særdeles dårlig eksempel, med Barth Eide i spissen. 

Takk og lov har vi også noen kloke og dyktige stortingspolitikere. Både Rødt, MDG, Venstre og SV hadde etter mitt syn gode innlegg der politikerne viste at de viste hva slags utfordringer vi står overfor. Birgit Oline Kjerstad fra SV sa blant annet at ei endring i rovdyrforvaltningen må skje med en solid forankring i kunnskap og må bidra til langsiktig overlevelse av artene. Verden er i en dyp naturkrise, der arter og deres leveområder blir satt under press av menneskelig aktivitet. Særlig utsatt er rovdyra som trenger store revir, og som er fredet etter loven i Norge. Kjerstad tok også opp at det ikke vekker tillit til staten når statsråden gjentar mantraet om grundige, gode prosesser, og at naturen er godt ivaretatt i forvaltningen, når en samtidig skjer hva som skjer med norsk natur i denne og flere andre saker. 

Politikerne står milevis fra hverandre. Dessverre er det slik at flertallet er mest opptatt av å sikre menneskelige interesser og ikke naturen. Ulver har jo ingen stemmerett. 

Rasmus Hansson (MDG) holdt ikke tale, men har skrevet et innlegg på Facebook der han skiver at ulven er syretesten på vårt forhold til norsk natur. Den testen består Norge ikke.