Naturkrisen
Verden durer stadig på videre som om vi har hverken en en klimakrise eller naturkrise å forholde oss til. Dette er vanskelig å akseptere for oss som blir mer og mer smertelig klar over hvilken begredelig tilstand jorden vår befinner seg i akkurat nå.
Over hele jordkloden forsvinner det hundrevis av arter hver dag. Tenk på det. Hver dag. Mange av disse artene er kanskje ikke oppdaget en gang.
Stille, så stille forlater de denne planeten for godt mens vi durer på videre i våre liv. Ingenting forandres, lite gjøres, selv om det selvsagt er noen få lysglimt i blant.
Verden står nå overfor den sjette masseutryddelsen av arter. Verdens bestander er mer enn halvert siden 70-tallet. Også i Norge forsvinner artene. Det var en som spurte meg her en dag om hvilke arter som forsvant i Norge. Denne utryddelsen av arter skjedde jo ikke her, mente han. Etter et raskt google søk kunne jeg finne en rekke arter som allerede har forsvunnet fra vår fauna.
for noen arter er det altså allerde for sent.
Det for sent å kjempe for Nordkaperen, en hval som ble sist sett i norske farvann i 1926. Kornspurven har også forsvunnet. Den ble sist observert på Jæren i 2006. Lavbarkmåler er en sommerfugl som ikke sprer sine vinger mer og flyr over norsk jord. 119 arter har dødd ut i Norge siden 1800-tallet.
Rundt 3000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge, på grunn av oss mennesker.
Alle de fire store rovdyrene våres er på rødlista.
Det gjør meg så fly forbanna at rovdyrene våres blir så forfulgt og dårlig behandlet i dette landet. Det blir stadig verre for disse utrydningstruede rovdyrene våres.
Det dummeste norske myndigheter gjorde i fjor var å åpne for jakt innenfor ulvesonen. For hva er det nå som skjer? Jo, mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Fanden sjøl i dette tilfellet er Rovviltnemdene som denne gangen vil ta hele tre ulveflokker innen for den sonen de skal være trygge og få leve. Dette er ikke for at disse flokkene har tatt beitedyr eller utgjør noen fare av noen slag, men fordi vi er over det latterlige lave bestandsmålet som Stortinget har vedtatt. Rovviltnemdene tolker dette som et maksimums tall, ikke et minimum som det bør være og dermed skal det skytes ulv fordi de mener at det er helt greit å gjøre det. Ulvejegere, som gjerne forakter dette dyret, sitter nå og gnir seg i hendene og jubler over nok en hårreisende avgjørelse av Rovviltnemdene. Det er en kritisk truet dyreart i dette landet vi snakker om. Når rovdyrene er under bestandsmålet, skal det også skytes. Bjørnen i Norge har i flere år vært under bestandsmålet, men det bryr selvsagt ikke Rovviltnemdene seg om. Det skal skytes likevel og i sommer var det en bjørneslakt uten like.
Men hvem bryr seg? Ikke norske myndigheter, ikke mannen i gata (men jeg håper DU gjør det).
Flaut av Norge som virkelig burde gå foran som et godt eksempel når vi står overfor ei naturkrise som er like alvorlig som klimakrisa.
Det bør være verdt å nevne at i Sverige, som har mye mer ulv enn oss, blir det ingen lisensjakt i år på grunn av nedgang i bestanden.
Det første Norge selvsagt burde ha gjort var å legge ned de rovdyrfiendtlige Rovviltnemdene. De fleste som sitter der er i utgangspunktet rovdyrmotstandere og de har ingen relevant utdanning når det gjelder å forvalte truede dyrearter.
Det er en skam at Norge lar de få holde på slik, men de kommer til å fortsette. Mer og mer selvsikre blir medlemmene i Rovviltnemdene, de kan gjøre som de vil og gjør det. Resultatet er at våre sårbare bestander bare blir mer og mer sårbare og kritisk truet.
Men det er selvsagt ikke bare rovdyrene våres som er truet. Også sanglerka står oppført som sårbar på rødlista. Mange arter har en bekymringsfull nedgang i bestandene. Årsakene er mange, men det er en felles nevner her og det er oss, mennesker.
Kort fortalt er det vårt levesett og kapitalismen som har ført oss rett inn i en klima og naturkrise. Dette er selvsagt kjempe alvorlig.
Ingen kan leve på ei ødelagt jord. Vi er totalt avhengig av hva naturen kan gi oss. Ingen vet når korthuset faller sammen, men det kan det fort gjøre hvis vi forsetter slik vi gjør nå. Vi er avhengige intakte økosystemer.
Vi trenger en omfattende holdningsendring overfor natur og dyreliv. Vi må TA VARE PÅ naturen. Vi kan ikke fjerne det som ikke passer oss ha der eller forstyrrer oss om det så er måker, kjøttmeis, grevling eller ulv. Vi må forstå at naturen ikke er våres, men at vi DELER denne jorda med tusenvis av andre arter. Dette forstod urbefolkningene i tidligere tider, men vi har glemt det. Nøkkelordet er selvsagt respekt. Vi burde ha respekt for alt som gror og er levende. Vi må elske jorda våres og forstå at alt som er i naturen skal være der. Når vi først gjør det, vil vi ta vare på den.
Om litt over en uke er det en markering for de ville dyrene våres i dette landet her.
Det er for sent å være en stemme for nordkaperen, kornspurven og lavbarkmåler, men du kan være en stemme for gaupa, dverggåsa, og flaggermus.
Møt opp foran Stortinget lørdag 26. oktober kl. 14.00 og vis politikerne at det er nok nå. Nå må de handle og være sitt ansvar bevisst. Det skal være en levelig klode for de som kommer etter oss også.
Over hele jordkloden forsvinner det hundrevis av arter hver dag. Tenk på det. Hver dag. Mange av disse artene er kanskje ikke oppdaget en gang.
Stille, så stille forlater de denne planeten for godt mens vi durer på videre i våre liv. Ingenting forandres, lite gjøres, selv om det selvsagt er noen få lysglimt i blant.
Verden står nå overfor den sjette masseutryddelsen av arter. Verdens bestander er mer enn halvert siden 70-tallet. Også i Norge forsvinner artene. Det var en som spurte meg her en dag om hvilke arter som forsvant i Norge. Denne utryddelsen av arter skjedde jo ikke her, mente han. Etter et raskt google søk kunne jeg finne en rekke arter som allerede har forsvunnet fra vår fauna.
for noen arter er det altså allerde for sent.
Det for sent å kjempe for Nordkaperen, en hval som ble sist sett i norske farvann i 1926. Kornspurven har også forsvunnet. Den ble sist observert på Jæren i 2006. Lavbarkmåler er en sommerfugl som ikke sprer sine vinger mer og flyr over norsk jord. 119 arter har dødd ut i Norge siden 1800-tallet.
Rundt 3000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge, på grunn av oss mennesker.
Alle de fire store rovdyrene våres er på rødlista.
Det gjør meg så fly forbanna at rovdyrene våres blir så forfulgt og dårlig behandlet i dette landet. Det blir stadig verre for disse utrydningstruede rovdyrene våres.
Det dummeste norske myndigheter gjorde i fjor var å åpne for jakt innenfor ulvesonen. For hva er det nå som skjer? Jo, mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Fanden sjøl i dette tilfellet er Rovviltnemdene som denne gangen vil ta hele tre ulveflokker innen for den sonen de skal være trygge og få leve. Dette er ikke for at disse flokkene har tatt beitedyr eller utgjør noen fare av noen slag, men fordi vi er over det latterlige lave bestandsmålet som Stortinget har vedtatt. Rovviltnemdene tolker dette som et maksimums tall, ikke et minimum som det bør være og dermed skal det skytes ulv fordi de mener at det er helt greit å gjøre det. Ulvejegere, som gjerne forakter dette dyret, sitter nå og gnir seg i hendene og jubler over nok en hårreisende avgjørelse av Rovviltnemdene. Det er en kritisk truet dyreart i dette landet vi snakker om. Når rovdyrene er under bestandsmålet, skal det også skytes. Bjørnen i Norge har i flere år vært under bestandsmålet, men det bryr selvsagt ikke Rovviltnemdene seg om. Det skal skytes likevel og i sommer var det en bjørneslakt uten like.
Men hvem bryr seg? Ikke norske myndigheter, ikke mannen i gata (men jeg håper DU gjør det).
Flaut av Norge som virkelig burde gå foran som et godt eksempel når vi står overfor ei naturkrise som er like alvorlig som klimakrisa.
Det bør være verdt å nevne at i Sverige, som har mye mer ulv enn oss, blir det ingen lisensjakt i år på grunn av nedgang i bestanden.
Det første Norge selvsagt burde ha gjort var å legge ned de rovdyrfiendtlige Rovviltnemdene. De fleste som sitter der er i utgangspunktet rovdyrmotstandere og de har ingen relevant utdanning når det gjelder å forvalte truede dyrearter.
Det er en skam at Norge lar de få holde på slik, men de kommer til å fortsette. Mer og mer selvsikre blir medlemmene i Rovviltnemdene, de kan gjøre som de vil og gjør det. Resultatet er at våre sårbare bestander bare blir mer og mer sårbare og kritisk truet.
Men det er selvsagt ikke bare rovdyrene våres som er truet. Også sanglerka står oppført som sårbar på rødlista. Mange arter har en bekymringsfull nedgang i bestandene. Årsakene er mange, men det er en felles nevner her og det er oss, mennesker.
Kort fortalt er det vårt levesett og kapitalismen som har ført oss rett inn i en klima og naturkrise. Dette er selvsagt kjempe alvorlig.
Ingen kan leve på ei ødelagt jord. Vi er totalt avhengig av hva naturen kan gi oss. Ingen vet når korthuset faller sammen, men det kan det fort gjøre hvis vi forsetter slik vi gjør nå. Vi er avhengige intakte økosystemer.
Vi trenger en omfattende holdningsendring overfor natur og dyreliv. Vi må TA VARE PÅ naturen. Vi kan ikke fjerne det som ikke passer oss ha der eller forstyrrer oss om det så er måker, kjøttmeis, grevling eller ulv. Vi må forstå at naturen ikke er våres, men at vi DELER denne jorda med tusenvis av andre arter. Dette forstod urbefolkningene i tidligere tider, men vi har glemt det. Nøkkelordet er selvsagt respekt. Vi burde ha respekt for alt som gror og er levende. Vi må elske jorda våres og forstå at alt som er i naturen skal være der. Når vi først gjør det, vil vi ta vare på den.
Om litt over en uke er det en markering for de ville dyrene våres i dette landet her.
Det er for sent å være en stemme for nordkaperen, kornspurven og lavbarkmåler, men du kan være en stemme for gaupa, dverggåsa, og flaggermus.
Møt opp foran Stortinget lørdag 26. oktober kl. 14.00 og vis politikerne at det er nok nå. Nå må de handle og være sitt ansvar bevisst. Det skal være en levelig klode for de som kommer etter oss også.
Kommentarer
Legg inn en kommentar