Hashtag gaupejakt
Gaupene faller. De vakre kattedyrene i vår natur må bøte med livet. De faller selvsagt som fluer etter at sporing har vært gjennomført mange uker før jaktstart. Veiene er brøytet, hunder med peilehalsbånd og alskens high-tec-utstyr er med.
Dyrene har ikke sjans. (Kan det egentlig kalles jakt?). Gaupene er sporet for lenge siden, bikkjene slippes fri. Kattedyrene flykter opp livredde opp i treet og så er det bare å sikte. Bang.
Før jakta startet hadde vi 350 gauper. Seks år på rad har vi vært under bestandsmålet. 55 gauper kan skytes, i tillegg er det kvotefrijakt enkelte steder.
Gaupa har status som sterkt truet og er på den nasjonale rødlista.
#jaktlykke
For et par dager siden dukket det opp et bilde på Facebook som vist en blodig liten gaupe (den var vel knapt voksen) på 11 kg. Den var visst først skutt i ræva, skrev jegeren på Instagram og så i hodet. Dette kvalifiserte til hashtag jaktlykke.
Dette innlegget skapte reaksjoner, også fra undertegnede for når jeg gikk inn på Instagram så jeg til min fortvilelse mange bilder av felte gauper under hashtag gaupejakt.
#gaupejakt
Bildene minnet meg om trofèbilder vi ser fra Afrika. Jegere som gliser mot kamera og holder stolt opp byttet sitt. Siden gaupa er sterkt truet i Norge, ser jeg ingen stor forskjell på denne jakta og de som skyter de fem store i Afrika. Gaupa er en av våre "store" majestetiske dyr.
Vi vet alle at gaupa og de andre store rovdyrene våre ikke blir forvaltet ut i fra hva som er det beste for dyrearten, men hva som er best for beitenæringa. Man skyter ikke gauper for at det er så mange av de, det er kun for å redusere konflikten mellom beitedyr og rovdyr. Det samme skjer med ulven. Her blir til og med genetisk viktige individer skutt. Ingen kan komme å si at det er for dyrearten sin skyld vi gjør dette og at det er en fornuftig forvaltning.
Konflikten er skyhøy. Jeg står på den ene siden og etter dette innlegget med gaupeungen, så jeg rødt selv.
Jeg postet et innlegg på en lukket gruppe hvor jeg oppfordret folk til å vise sin avsky mot slike trofebilder. Jeg syntes det faktisk var helt på sin plass at jegeren kunne høste kritikk for dette. De velger å posere med disse dyrene i en overopphetet debatt og selv KREVER rovdyrmotstandere både det ene og det andre. Ulv må fjernes fra melkekartongen fordi det er støtende og Stormbergklær brennes og boikottes fordi Stormberg er FOR ulv.
Vel, teksten til innlegget mitt ble kopiert og spredd på Facebook (uten mitt samtykke). Innlegget henviste til meg.
En journalist fra Trønder-avisa kontaktet meg og ville at jeg skulle komme med en uttalelse.
Ikke uventet så var overskriften vinklet: Jegerpodden overøst med hatmeldinger.
Nå har også Nationen trykket saken.
Jeg tar selvsagt avstand fra all hetsing og trusler. Jeg kan også ta selvkritikk på at oppfordringen ikke er konfliktdempende, men det mener jeg at heller ikke postingen av disse bildene er.
Det er også påfallende at media alltid griper tak i saken når det gjelder den ene siden. Hetsing og trusler har mange vernere gjennomgått i årevis.
Rovdyrmotstandersiden organiserer nå et motangrep. Dette går ut på at de som har uttrykt seg negativt, skal trues med å miste jobben sin. De skal meldes inn til arbeidsgiver.
En ufin taktikk, synes jeg. Man skal trues til stillhet. Dette er annerledes enn å uttrykke seg i et kommentarfelt synes jeg. Dette er et angrep på ytringsfriheten.
Hvis man mener at man er utsatt for trusler, så kontakter man politiet, ikke arbeidsgiver.
Trusler hører ingen steder hjemme, det er klart. Kritikk er en annen ting.
Nå gjenstår det og se om journalistene vil ta tak i truslene som forekommer fra rovdyrmotstandere?
Jeg tviler på det.
Jeg står for at trofèjakt er en vederstyggelighet, uansett om den foregår her i Norge eller i Afrika. Lystjakt ser jeg på som uetisk. Gaupejakt er ikke matauk, og det at gaupa er sterkt truet gjør disse "skrytebildene" som jegerne poster moralsk forkastelig. Hvor blir det av respekten for dyret? Er virkelig rovdyrjakt på truede dyr, noe man må publiserer når man vet at så mange er i mot dette?
Trofèbilder vekker avsky.
Dyrene har ikke sjans. (Kan det egentlig kalles jakt?). Gaupene er sporet for lenge siden, bikkjene slippes fri. Kattedyrene flykter opp livredde opp i treet og så er det bare å sikte. Bang.
Før jakta startet hadde vi 350 gauper. Seks år på rad har vi vært under bestandsmålet. 55 gauper kan skytes, i tillegg er det kvotefrijakt enkelte steder.
Gaupa har status som sterkt truet og er på den nasjonale rødlista.
#jaktlykke
For et par dager siden dukket det opp et bilde på Facebook som vist en blodig liten gaupe (den var vel knapt voksen) på 11 kg. Den var visst først skutt i ræva, skrev jegeren på Instagram og så i hodet. Dette kvalifiserte til hashtag jaktlykke.
Dette innlegget skapte reaksjoner, også fra undertegnede for når jeg gikk inn på Instagram så jeg til min fortvilelse mange bilder av felte gauper under hashtag gaupejakt.
#gaupejakt
Bildene minnet meg om trofèbilder vi ser fra Afrika. Jegere som gliser mot kamera og holder stolt opp byttet sitt. Siden gaupa er sterkt truet i Norge, ser jeg ingen stor forskjell på denne jakta og de som skyter de fem store i Afrika. Gaupa er en av våre "store" majestetiske dyr.
Vi vet alle at gaupa og de andre store rovdyrene våre ikke blir forvaltet ut i fra hva som er det beste for dyrearten, men hva som er best for beitenæringa. Man skyter ikke gauper for at det er så mange av de, det er kun for å redusere konflikten mellom beitedyr og rovdyr. Det samme skjer med ulven. Her blir til og med genetisk viktige individer skutt. Ingen kan komme å si at det er for dyrearten sin skyld vi gjør dette og at det er en fornuftig forvaltning.
Konflikten er skyhøy. Jeg står på den ene siden og etter dette innlegget med gaupeungen, så jeg rødt selv.
Jeg postet et innlegg på en lukket gruppe hvor jeg oppfordret folk til å vise sin avsky mot slike trofebilder. Jeg syntes det faktisk var helt på sin plass at jegeren kunne høste kritikk for dette. De velger å posere med disse dyrene i en overopphetet debatt og selv KREVER rovdyrmotstandere både det ene og det andre. Ulv må fjernes fra melkekartongen fordi det er støtende og Stormbergklær brennes og boikottes fordi Stormberg er FOR ulv.
Vel, teksten til innlegget mitt ble kopiert og spredd på Facebook (uten mitt samtykke). Innlegget henviste til meg.
En journalist fra Trønder-avisa kontaktet meg og ville at jeg skulle komme med en uttalelse.
Ikke uventet så var overskriften vinklet: Jegerpodden overøst med hatmeldinger.
Nå har også Nationen trykket saken.
Jeg tar selvsagt avstand fra all hetsing og trusler. Jeg kan også ta selvkritikk på at oppfordringen ikke er konfliktdempende, men det mener jeg at heller ikke postingen av disse bildene er.
Det er også påfallende at media alltid griper tak i saken når det gjelder den ene siden. Hetsing og trusler har mange vernere gjennomgått i årevis.
Rovdyrmotstandersiden organiserer nå et motangrep. Dette går ut på at de som har uttrykt seg negativt, skal trues med å miste jobben sin. De skal meldes inn til arbeidsgiver.
En ufin taktikk, synes jeg. Man skal trues til stillhet. Dette er annerledes enn å uttrykke seg i et kommentarfelt synes jeg. Dette er et angrep på ytringsfriheten.
Hvis man mener at man er utsatt for trusler, så kontakter man politiet, ikke arbeidsgiver.
Trusler hører ingen steder hjemme, det er klart. Kritikk er en annen ting.
Nå gjenstår det og se om journalistene vil ta tak i truslene som forekommer fra rovdyrmotstandere?
Jeg tviler på det.
Jeg står for at trofèjakt er en vederstyggelighet, uansett om den foregår her i Norge eller i Afrika. Lystjakt ser jeg på som uetisk. Gaupejakt er ikke matauk, og det at gaupa er sterkt truet gjør disse "skrytebildene" som jegerne poster moralsk forkastelig. Hvor blir det av respekten for dyret? Er virkelig rovdyrjakt på truede dyr, noe man må publiserer når man vet at så mange er i mot dette?
Trofèbilder vekker avsky.
Dette er rett og slett uhyrlig! Jeg blir flau på Norges vegne!
SvarSlett