Ulv i kål

Jeg fortsetter selvfølgelig min kamp for ulvene og de andre rovdyrene i vår natur. Demonstrasjonen i Oslo er over, men det betyr ikke at kampen er over. Den har vel egentlig bare så vidt begynt. Jeg regner med at våre myndigheter driter en lang en i at flertallet er i mot det horrible vedtaket om at 47 ulver skal skytes. Til og med 24 ulv innenfor ulvesonen skal drepes. Her har vi ulveflokker som knapt har rørt en sau. Familiegrupper. De fleste vet at ulven er et flokkdyr som er meget sosiale anlagte. Flokkens medlemmer har et definert forhold til hverandre, alle samarbeider om oppfostringen av valpene, forsvar av territoriet og å skaffe mat. Lederne får sin posisjon fordi resten av flokken føler tryggehet under deres lederskap. Alfaparet beskytter flokken sin.

Ulver kan ta hånd om sine syke, skadde og gamle ulver. De bringer mat til gamle som selv ikke kan jakte. 

Ulvene er er hengivne og vennlige overfor flokkmedlemmer. Ja, jeg mener at ulven er et flott dyr. Nei, jeg har ingen romantiske forstillinger om dette dyret. Jeg vet den jakter. Jeg vet den dreper andre dyr. Jeg vet den tar dyr den ikke burde ta, men ikke kan jeg laste ulven for dette. Den er bare et dyr som følger sine instinkter. Den gjør det den gjør for overleve. Er ikke dette et realistisk syn på dyret? 

Jeg blir så trist av å tenke på at hele ulveflokker nå skal jaktes på. Familiegrupper skal utslettes. Tenk redselen og stresset til disse familiemedlemmene i det flere tusen jegere skal ut i skogen for å ta de. Over 11000 jegere har meldt sin interesse. 

Jeg har friskt i minne da Atnedalflokken i 2001 ble skutt fra helikopter. Også den gang fra høylytte protester fra inn og utland. Sju ulver ble brutalt jaktet på med helikopter. Det som er verst med dette er at det er med myndighetenes velsignelse. Det er altså Staten som sitter bak børsa, som forfølger og slakter ned ulvene. En flokk. En familie.  

Det er ikke et romatisk syn det å tilegne disse dyrene følelser. Det er et realistisk syn. Tror du virkelig at et dyr ikke føler kjærlighet overfor sine unger, beskyttertrang og redsel? Virkelig ikke? Da sier det mer om deg enn om dyret. 

Norge er selverklært miljønasjon, så hva sier dagens rovdyrforvaltning om oss? Det må mildt sagt være ulv i kål?

Her sitter rovviltnemdene fylt opp til randen av rovdyrfiendtlige folk og vedtar at 47 av 68 ulver skal skytes. Er dette demokrati? Hvilke kriterier må til for å sitte disse nemdene? Burde ikke rovdyrpolitkken baseres på kunnskap og kompetanse på området? 

Man kan virkelig begynne å lure når Direktøren for miljødirektoratet , Ellen Hambro, sitter å sier i beste sendetid at det mer behagelig å snakke om fjellreven fordi fjellreven er SØT. Det er et dyr som alle kan like. Ulven er med andre ord plagsom for henne, men har den ikke i like stor grad rett til beskyttelse for å unngå og komme i samme situasjon som fjellreven? Svarene Ellen Hambro ga gir enda større grunn til bekymring  for ulven. Dette kan da ikke være en person som er på rett post? Vet ikke Ellen Hambro at  ulven er en nøkkelart, som er viktig for andre arter i naturen, ved at den predaterer og legger igjen kadaver? Dette er igjen gunstig for nettopp FJELLREVEN (som er så søt), som er svært truet. Det er slående hvor stor forskjellsbehandling nettopp disse to kritisk truede dyreartene får i Norge. Mens tiltak for sikre fjellreven i Norge stadig løftes frem, er det ikke en gang en politisk ambisjon og få ulven fra rødlista. 

Ellen Hambro  ville jo også åpne opp for jakt på sangfuglene våre. Her fikk direktoratet så massiv motstand at de ikke torde å gå videre. 

Dessverre er ikke situasjonen den samme for ulven. Her har rovdyrmotstanderne en sterk stemme. De er ikke så mange totalt sett, men de roper høyt. Så høyt at de blir som oftest hørt. 

Så kjære nordmann. Du er nok glad i din fårikål, men jeg ber deg tenke deg nøye om nå. 

Vil vi bli kjent som landet som hater naturen? For ulv og andre rovdyr er en del av vår natur. Dette er dyr som var her lenge før oss. 

Vil vi bli kjent som landet som vil fortrenge ville dyrearter på grunn av at husdyr skal kunne gå fritt omkring? Vil vi at våre nasjonalparker, vår ville natur skal kun være utmark for sau? Vi står overfor et valg.

Er det dette vi vil, nordmenn? Hvor i huleste er vikingblodet? For noen pingler vi har blitt. Mens land som Romania kan leve med flere tusen ulver (i Romania får bonden ingen erstatning for sin tapte sau), så kan vi ikke her på bjerget leve med 68?
Hvor er stoltheten over vår storslagne natur? Hvor er stoltheten over ulven, bjørnen, gaupa, jerven og kongeørna? 

Vi har fantastisk flotte dyr i naturen. Afrika er stolt over sine løver. Norge bør være stolt av sine ulver. 

Jeg mener at det er på tide at vi forbrukere våkner opp og krever at det sterkt subsidierte sauekjøttet vi kjøper, ikke skal gå på bekostning av å ha ville dyr i naturen. Er det ikke feil at en ulønnsom næringsdrift skal bestemme hvilket biologisk mangfold  vi skal ha i naturen?

Jeg elsker fårikål, men jeg boikotter sauekjøtt. Jeg som forbruker har makt og jeg oppfordrer alle andre (som mener som meg) til å gjøre det samme. Så lenge vi har ei næring og myndigheter som holder på med å utrydde dyrearter eller holde de konstant nede på et minmumsnivå, så kommer det ikke inn saukjøtt her i huset. Og det til tross for at jeg ELSKER pinnekjøtt også. 

Jeg viker ikke en millimeter fra mine prinsipper. Så lenge vi har "ulv i kål - politikk" i dette landet, så blir det ikke noe fårikål på meg på en stund. Det kan jeg leve med, men det er verre for ulven. 

Dette kan du gjøre:

1. Boikott saukjøtt (eller kjøp sauekjøtt fra de som driver på naturens premisser) Som forbuker har du stor makt.

2. Send mail til miljødirektoratet. Gå inn på f.eks. Roviltets røst sin fb side og se fremgangsmåte.

3. Skriv leserinnlegg og lignende.

4. Støtt foreninger som arbeider for å bevare arter i naturen vår som WWF, Roviltets røst, Foreningen våre rovdyr, Bygdefolk for rovdyr, Noah.... 

Arne Næss var en person jeg hadde stor sans for. Hans røst hadde vi trengt nå.

"Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss og tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt liv har en egenverdi"