GRØNNSKALLE

Våren er vakker. Linerla har kommet tilbake og jeg har jeg sett både hestehov, hvitveis, blåveis og løvetann. Jeg har også sett massevis av søppel. Det er alt annet enn vakkert. I dag har jeg ryddet opp litt utenfor arbeidsplassen min og det var et trist skue. Folk har tydeligvis begynt å spise is, men det må være vanskelig å få både papiret og ispinner opp i søpla? Folk som røyker og snuser synes det er helt greit å kaste dette rett utenfor en barnehage. En hel pose med diverse søppel samlet jeg på kort tid. På 90-tallet hadde vi et ord som vi brukte på sløve folk som kastet søppel i naturen; NATURSVIN. På tide å børste støv av dette uttrykket. Noen ganger bør man faktisk skamme seg og føle litt på det. For hvor ender alt dette søplet? Barn kan selvsagt få i seg dette svineriet. Som regel ender søplet i et dyr eller en fugl sin mage eller det ender til syvende og sist  i havet. Havet vårt er som kjent fylt opp med søppel. Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søpp

Man skal ikke si at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  En kan ikke si det mens folk kjemper for livene sine og folk dør. Likevel kan kriser føre noe godt med seg. En krise tvinger oss til å tenke annerledes og det kan være bra. Noen mennesker vil kanskje at alt skal bli som før, slik vi hadde det før korona krisen. Jeg er ikke av de. Denne "lock down´en" av samfunnet har merkelig nok vært svært befriende på mange måter. Den har innskrenket vår frihet samtidig som den har gitt oss massevis av TID. Kanskje det er tiden vi har savnet? Tid til å være sammen med de nærmeste. Tid til kjede seg. Vi har senket skuldrene og gjort ting vi ellers utsetter eller ikke setter av tid til. Bakverk har trillet ut av ovnen og vi har vært på turer i nærmiljøet. Jeg har sittet rolig på en stubbe midt i skogen og bare observert naturen. Jeg har funnet en stillhet som det er lenge siden jeg har kjent på. Og jeg må si jeg liker det. Selvsagt savner jeg venner og familie som