GRØNNSKALLE

  Du lever på Jorden. I dag.  Det er du som hører skogduene klapre med vingene i morgensval luft. Det er du som krummer tærne inne i gummistøvlen og tenker: Det er noe som stikker.... jeg må visst ha fått barnål i strømpen.  Du lever på Jorden. En usigelige glede er hos deg. ER skinnende i ditt sinn, i ditt blod, uten at du vet det. Slik kilden speiler seg i fugleøyet når fuglen drikker.  Dikt av Hans Børli Det er du som lever på jorda nå. Det er vi. Vi lever gode liv de fleste av oss, men hva er det vi etterlater oss? Hva skjer når det ikke er vi som lever på jorda lenger, men våre etterkommere? Ikke mange oss vil bli husket når noen hundre år har gått, men det betyr selvsagt ikke at livene våre er uten betydning. Jeg synes det er særdeles trist å tenke på at vi risikerer å bli husket som den generasjonen som etterlot oss CO2 utslipp som påvirket klimaet og ødela det rike biologiske mangfoldet på jorden.  Vi har ikke mye villmark igjen. Ikke i Norge heller hvis noen trodde det.  Nå er

 «Det er typisk norsk å være god» er et kjent sitat fra Gro Harlem Brundtland. Vi nordmenn liker å se på oss selv som best i verden. Vi er best når det gjelder alt fra vintersport, velferd, likestilling og løse andre lands problemer. Vi vet best. Har vi ikke egentlig blitt ganske så selvgode her oppe i nord hvor vi sitter og plasker i oljedammen vår? Jeg vet i hvert fall minst et område som står til stryk og det er når det gjelder dyrevelferden her i landet. Nok en gang avsløres det fryktelige forhold i norske grisefjøs.  Vi har fått se bilder av avbitte kroppsdeler, griser som står i sin egen avføring til langt oppover beina og fikserte purker, det vil si purker innesperret i så trange metallbur at de ikke en gang kan snu seg. Vi ser griser som lever under kummerlige forhold. De lever triste, innholdsløse liv.  Det er tydeligvis ikke alle bønder som burde drive med dyr. Når det er sagt så er det jo selve regelverket som det er noe feil med. Den generelle dyrevelferden for grisene er a