Min 1. Mai

1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. I 1947 vedtok Stortinget å gjøre den til en fridag. 

1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. 

Jeg burde sikkert ha gått i tog. I dag tar vi våre rettigheter for gitt, men bak fridagen skjuler det seg en lang kamp for arbeidernes rettigheter. Som for eksempel 8 timers dagen. 

Jeg snakket om det rundt frokostbordet i morges med barna min på 8 år og snart 7 år. Jeg snakket om at det var viktig å kjempe for sine rettigheter, slik at menn og kvinner får lik lønn for eksempel. 

Sånn var det ikke før, sa jeg. Kvinner fikk mye lavere lønninger enn menn. Sønnen min på 8 år svarte: "Men så utvikler landet seg." 

Ja, svarte jeg, men for at landet skal utvikle seg må man stå på og kjempe. 

Min generasjon vet egentlig ikke hva det vil si en gang. Vi har vokst opp i verdens beste land med all verdens rettigheter. Det betyr likevel ikke at det er kamper som må kjempes. 

Jeg burde ha gått i tog. 

Men så er det så innmari deilig å nyte fridagen med familien. Det er også viktig. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet når sønnen og datteren takket meg for å ha lekt med de i dag. 

Vi var på tur sammen og det beste med hele turen var at jeg hadde lekt sammen med de. 

Neste 1. mai skal jeg gå i tog under parolen: Hele folket i arbeid. Og ja til 6 timers dag. For hvis flere kommer seg ut i arbeidslivet og vi deler på jobbene, trenger vi ikke jobbe så mye. I Sverige har bedrifter forsøkt seks timers dagen. Forsøket var vellykket på, mange måter. Det ble blant annet færre sykemeldte. De ansatte var gladere og følte seg friskere. Prosjektet var imidlertid ikke gratis, men fikk flere i arbeid. Prosjektet ble dessverre møtt med stor politisk motstand. 

Ja, til mere fritid og overskudd, sier jeg. 

Slik at jeg kan leke med ungene mine mer :) 

Jeg brukte i hvert fall fridagen på noe viktig. Familien min <3