Fredet på liksom

Ja, det handler om rovdyr igjen.

Det er jo stadig noe å skrive om i denne saken. Fellingstillatelsene sitter fremdeles løst når det gjelder våre utrydningstruede dyr. På dyr som til og med er fredet. "Fredet" - ordet er vel egentlig meningsløst på norsk. I hvert fall i rovdyr saken. 

Bare den siste uken er det skutt tolv jerver. De fleste som er felt er hanner, men også tisper med unger. Da er det altså snakk om hiuttak. Hiet blir sporet opp og man graver seg inn i hiet og dreper både mor og unger. Stakkars redde jervemor som skjønner at det går ille med henne og barna hennes. For en bestialske praksis. Går det an i et moderne samfunn? Må man virkelig gjøre det på denne måten? Normalt er dyr fredet når man har unger, men dette gjelder ikke jerven. Igjen blir ordet fredet meningsløst. Hiuttak er en meget kontroversiell praksis.

Når jeg tenker på dette får jeg lyst til å forbanne hele sauenæringa. Denne praksisen får meg til å se rødt. Satans sauen som skal gå fritt overalt. Sauebøndene som skal ha det lettvint med svimmlende 2 millioner sau på beite, som skal bare gå rundt og spise, pisse og drite til man henter de inn igjen og sender de til slakteriet. I mellomtiden dør 100 000 av disse sauene av helt andre årsaker enn rovdyr, og mange av de havner på fryselager fordi det er overskudd av sauekjøtt. Nei, det er ikke sauen sin skyld. Sauer er ålrighte dyr. 

De fortjener bedre de også. For det er ikke god dyrevelferd når en sau går syk i mange dager, eller detter ned en bergskrent og brekker benet og blir liggende.
Og så sier motstanderne: Du vil vel ha mat på bordet? Jo da. Jeg vil det. Jeg setter pris på norske matprodusenter, men i dette tilfellet må sauebønder også innrette seg etter at vi har en natur og ta vare på. Rovdyrene er tilbake. De skal være her.
Vi spiser dessuten alt for mye kjøtt i dette landet her. Hvor mye blir ikke kastet hvert år? Politikk handler også om nytenkning. Det er lov å tenke nye tanker. Verden må gå fremover.

Hvorfor skal man drive så stort med alt? Hvorfor kan man ikke ha færre sau på beite, passe bedre på de og kanskje holde på med sau på steder med lite rovdyr? 

Hvorfor skal hele tiden naturen vår vike? For sau? 

Stortinget og våre folkevalgte har bestemt at vi SKAL ha rovdyr i naturen vår. Alle de store rovdyrene er på rødlista. 

Men hvorfor klarer man ikke å komme seg et skritt videre? Hvis man skal ha rovdyr må man faktisk tørre og føre en politikk som verner om disse dyra på en skikkelig måte. Man kan ikke fortsette å holde bestandene nede på et minimumsnivå. Bestialske tiltak som hiuttak må ta slutt. Man må slutte å drepe de stakkars bjørnene på vårsnøen når de våkner opp fra dvalen etter en lang og kald vinter. Slike "forebyggende tiltak" er ikke en moderne nasjon verdig. En rik nasjon som har vedtatt at vi skal ha både jerv, bjørn, gaupe og ulv i landet vårt. Vi skal ha levedyktige bestander. 

125 bjørner og så starter man våren med å skyte to av de så fort de har kommet seg ut av hiet. 125 bjørner. Eller 123. Tenk hvis det bare var igjen 123 harer i dette landet. Ingen med vettet i behold hadde vel tillat jakt på noen av disse harene? 123 er et svært lavt antall individer innen art. 

Vi har enda færre ulv. Et annet skrekkelig tiltak er jo å skyte hver eneste streifulv som blir sporet eller observert. Ulven - som er preget av innavl i Norge. Og så skyter man kanskje viktige genetiske individer. 

Og dette er FØR sauen har sluppet ut på beite! Forebyggende tiltak kalles det. 

Helt rævva politikk tror jeg vi det kan kalle det. Den stinker lang vei. Har respekten for ville dyr raknet fullstendig i dette landet? Hva slags forvaltning er dette?
Når skal det bli bedre?
For meg er hiuttak, drap på vårsnøen og jakt på streifulv så meningsløs og håpløs politikk at jeg har snart ikke flere ord igjen.
Jeg har mistet all tiltro til politikere og myndigheter når det gjelder rovdyrpolitikken. Jeg har mistet respekten for de også. For forvaltningen baserer seg ikke på kunnskap og forskning, men hensynet til en næring som nekter å finne seg i at det skal være rovdyr i naturen vår.
Men befinner vi oss på 1900-tallet (eller 1800-tallet) eller er vi en opplyst nasjon i 2017? Når det gjelder rovdyrpolitikken er vi nok fremdeles på 1900-tallet og da freder man dyra bare på liksom...