Tilbake til fremtiden
Når det gjelder engasjement, så kommer det neppe som en bombe for de som kjenner meg at jeg engasjerer meg veldig for ulven i Norge. Men det er egentlig ikke ulven som utløser dette engasjementet. Det er min bekymring for alle utsatte dyr her på jorda. Gaupa, jerven, bjørnen, kongeørna og mange andre arter er truet bare i Norge, men det er fjellreven og ulven som er av de mest kritisk truede artene (når det gjelder pattedyrene).
Ulven utløser et voldsomt engasjement hos mange. Frontene står steilt mot hverandre og tonen er hard.
For meg blir ulven et symbol eller et bilde på hvordan vi IKKE kan behandle naturen. For hatet er stort i Norge, respekt for naturen tør jeg påstå er så som så og kunnskapen er dårlig blant mange.
Forskere over hele verden overvåker det man kaller den sjette utryddelsen, som spås å bli den mest ødeleggende hendelsen siden asteroiden som utryddet Dinosaurene. Denne gangen er det vi som står for katastrofen. Det er et ubegripelig tap av mangfold som inntreffer like foran øynene våre. Artene utryddes 1000 ganger enn det som er naturlig. Menneskene er rett og slett i ferd med og snu opp ned på hele kloden. På toppen av det hele kommer selvfølgelig klimaforandringene som presser allerede sårbare økosystemer utfor stupet.
Og mens alt dette pågår, arter utryddes minutt for minutt, så bruker nordmenn tiden sin på å hate en dyreart. Folk bruker tiden og energien sin på å bli kvitt en dyreart, nemlig ulven.
Nordmenn liker å se på seg selv som et naturelskende friluftsfolk. Man skulle tro at dette førte til at vi respekterte det som naturlig hører til i naturen, og til og med satte pris på det.
Slik er det ikke for mange nordmenn. Mange har dessverre et syn på at naturen er kun til for oss. Men vi befinner oss ikke over naturen, vi er en del av den. Vi er avhengig av intakte økosystemer, men enten forstår ikke folk dette eller så vil de rett og slett verne om sin egne interesser. "Ulven spiser opp elgen vår". "Vi kan ikke lenger slippe bikkja fri i skogen". "Ulven kommer til å spise et barn snart." Ulven gjør at bygda fraflyttes, "Vi tør ikke å gå turer på grunn av ulv" "Ulven gjør at sauebønder må gi opp".
Som om ikke bildet er litt mer kompleks enn dette? Ulven får nå skylden for alt som går galt i bygdenorge. Det er mye som selvsagt ikke skyldes ulven, men 60-90 ulver her i landet er altså ikke til og leve med....
Og mens vi krangler om ulven pågår masseutryddelsen av arter, økosystemer bryter sammen og verden domineres av "business as usual".
I denne situasjonen som vi mennesker selv har satt oss i tror jeg det er uhyre viktig at Norge går foran som et godt eksempel. Vi kan liksom ikke si at Russland får ta seg av ulven, fordi det passer oss ikke å ha ulven her. Rike Norge kan ikke si at vi taper penger på ulven, derfor må den bort. Ulvemotstandere prøver seg stadig med at vi skal forvalte ulven, ikke utrydde den. Hva tror de vi holder på med? Vi åpner opp for jakt på kritisk truede dyr, for å komme beitenæringen og bygdenorge i møte, men for ulvemotstandere er ikke dette nok. Det må skytes flere av den kritisk truede arten. Den skal "forvaltes" ned til et antall som gjør ulven til "pynteulv". Altså slik at vi kan si: "Jo, da vi har ulv i Norge vi." (Men det vi ikke sier høyt er at vi har ingen levedyktigbestand, men det kommer en og annen streifulv fra Sverige).
Rike Norge kan ikke si til verden at de får leve med sine "plagsomme" dyr, mens vi gjør alt vi kan for å kvitte oss med flere. Årets styggeste jakt pågår akkurat nå - på det flotte dyret vårt - gaupa. Når det gjelder gaupa så har vi ikke en gang oppnådd bestandsmålet, men jaktes gjør det.....
Det er selvsagt etiske grunner til at artsutryddelse skal unngås; enhver art er en unik manifestasjon av evolusjonære tilpasninger og har med dette moralsk status. Dette prinsippet er også basis for den juridiske beskyttelsen av arter. Men så er det også slik at vi faktisk er avhengig av andre arter og intakte økosystemer.
Kanskje det er slik at mange tenker at jorda eventuelte undergang ikke vil skje i vår levetid? Vi vil ikke påvirkes mens vi lever. Det er mulig det. Jeg vet ikke. Det kommer uansett noen etter oss.
Hvilken jord skal våre barn og barnebarn arve?
Kanskje vi alle burde begynne å tro på reinkarnasjon :D Vi burde i hvert fall spør oss: hvilken tilstand vil jeg at jorda skal være hvis jeg kunne komme tilbake til fremtiden?
Hvis jeg kommer tilbake til fremtiden, så håper jeg møter en jord som er i bedre balanse. Jeg håper jeg vil se mennesker som lever med naturen og ikke i mot den. Jeg håper at jeg i naturen kan møte et mangfold av arter i naturskjønne omgivelser. I fremtiden håper jeg MYE har forandret seg. Det som betyr noe er at mennesker endrer verden. For vår moder jord.
Ulven utløser et voldsomt engasjement hos mange. Frontene står steilt mot hverandre og tonen er hard.
For meg blir ulven et symbol eller et bilde på hvordan vi IKKE kan behandle naturen. For hatet er stort i Norge, respekt for naturen tør jeg påstå er så som så og kunnskapen er dårlig blant mange.
Forskere over hele verden overvåker det man kaller den sjette utryddelsen, som spås å bli den mest ødeleggende hendelsen siden asteroiden som utryddet Dinosaurene. Denne gangen er det vi som står for katastrofen. Det er et ubegripelig tap av mangfold som inntreffer like foran øynene våre. Artene utryddes 1000 ganger enn det som er naturlig. Menneskene er rett og slett i ferd med og snu opp ned på hele kloden. På toppen av det hele kommer selvfølgelig klimaforandringene som presser allerede sårbare økosystemer utfor stupet.
Og mens alt dette pågår, arter utryddes minutt for minutt, så bruker nordmenn tiden sin på å hate en dyreart. Folk bruker tiden og energien sin på å bli kvitt en dyreart, nemlig ulven.
Nordmenn liker å se på seg selv som et naturelskende friluftsfolk. Man skulle tro at dette førte til at vi respekterte det som naturlig hører til i naturen, og til og med satte pris på det.
Slik er det ikke for mange nordmenn. Mange har dessverre et syn på at naturen er kun til for oss. Men vi befinner oss ikke over naturen, vi er en del av den. Vi er avhengig av intakte økosystemer, men enten forstår ikke folk dette eller så vil de rett og slett verne om sin egne interesser. "Ulven spiser opp elgen vår". "Vi kan ikke lenger slippe bikkja fri i skogen". "Ulven kommer til å spise et barn snart." Ulven gjør at bygda fraflyttes, "Vi tør ikke å gå turer på grunn av ulv" "Ulven gjør at sauebønder må gi opp".
Som om ikke bildet er litt mer kompleks enn dette? Ulven får nå skylden for alt som går galt i bygdenorge. Det er mye som selvsagt ikke skyldes ulven, men 60-90 ulver her i landet er altså ikke til og leve med....
Og mens vi krangler om ulven pågår masseutryddelsen av arter, økosystemer bryter sammen og verden domineres av "business as usual".
I denne situasjonen som vi mennesker selv har satt oss i tror jeg det er uhyre viktig at Norge går foran som et godt eksempel. Vi kan liksom ikke si at Russland får ta seg av ulven, fordi det passer oss ikke å ha ulven her. Rike Norge kan ikke si at vi taper penger på ulven, derfor må den bort. Ulvemotstandere prøver seg stadig med at vi skal forvalte ulven, ikke utrydde den. Hva tror de vi holder på med? Vi åpner opp for jakt på kritisk truede dyr, for å komme beitenæringen og bygdenorge i møte, men for ulvemotstandere er ikke dette nok. Det må skytes flere av den kritisk truede arten. Den skal "forvaltes" ned til et antall som gjør ulven til "pynteulv". Altså slik at vi kan si: "Jo, da vi har ulv i Norge vi." (Men det vi ikke sier høyt er at vi har ingen levedyktigbestand, men det kommer en og annen streifulv fra Sverige).
Rike Norge kan ikke si til verden at de får leve med sine "plagsomme" dyr, mens vi gjør alt vi kan for å kvitte oss med flere. Årets styggeste jakt pågår akkurat nå - på det flotte dyret vårt - gaupa. Når det gjelder gaupa så har vi ikke en gang oppnådd bestandsmålet, men jaktes gjør det.....
Det er selvsagt etiske grunner til at artsutryddelse skal unngås; enhver art er en unik manifestasjon av evolusjonære tilpasninger og har med dette moralsk status. Dette prinsippet er også basis for den juridiske beskyttelsen av arter. Men så er det også slik at vi faktisk er avhengig av andre arter og intakte økosystemer.
Kanskje det er slik at mange tenker at jorda eventuelte undergang ikke vil skje i vår levetid? Vi vil ikke påvirkes mens vi lever. Det er mulig det. Jeg vet ikke. Det kommer uansett noen etter oss.
Hvilken jord skal våre barn og barnebarn arve?
Kanskje vi alle burde begynne å tro på reinkarnasjon :D Vi burde i hvert fall spør oss: hvilken tilstand vil jeg at jorda skal være hvis jeg kunne komme tilbake til fremtiden?
Hvis jeg kommer tilbake til fremtiden, så håper jeg møter en jord som er i bedre balanse. Jeg håper jeg vil se mennesker som lever med naturen og ikke i mot den. Jeg håper at jeg i naturen kan møte et mangfold av arter i naturskjønne omgivelser. I fremtiden håper jeg MYE har forandret seg. Det som betyr noe er at mennesker endrer verden. For vår moder jord.
Kommentarer
Legg inn en kommentar