En stemme for naturmangfoldet

Det er sikkert mange nå som begynner å bli lei alt dette maset om ulven. Jeg kan tenke meg at mange av mine venner på Facebook scroller fort forbi alle mine innlegg som jeg poster på veggen min.

På grunn av dette engasjementet, kan jeg tenke meg at mange tenker på meg nærmest som en ekstremist. Så fort man ikke befinner seg i midten, er man ytterliggående, ikke sant? 

Det får nå så være. Er man seg selv, så er det bra nok, enten man slik eller sånn. Vi har alle våre personligheter, våre verdier og holdninger, som gjør oss til dem vi er.

Men det jeg har lyst til å forklare for folk er at dette engasjementet mitt selvsagt ikke bare handler om ulven. Det handler ikke om gjøre ulven til en "Gud", slik rovdyrmotstanderne hevder at vi "vernere" gjør. 

For de fleste "vernere" handler dette om en kjærlighet for naturen og alt som lever der. Alt i naturen henger sammen og i naturen er det et et komplekst samspill som vi ennå ikke forstår fullt ut. 

Vi mennesker er i ferd med å ødelegge naturen på jorda. Dyrearter forsvinner i rekordfart, økosystemer står i fare for å kollapse og klimaendringer truer jorda vår.

I en slik tid, blir det for meg helt feil og ta ut 75 prosent av en dyreart, som er kritisk truet i Norge.

To friske, fine ulvefamilier ble jaktet på av 150 jegere i dypsnø og vanskelige forhold. Det ble brukt flaggline, ulvene ble ringet inn slik at de ikke torde å flykte og de ble skutt. Flere av dyrene ble skadeskutt. Mange av jegerne som deltok hater ulven og har hårreisende holdninger overfor denne dyrearten. Det har jeg selv erfart i diskusjoner med disse. 

Ulveflokkene som ble jaktet på hadde valper under året. Så redde de må ha vært. Her tillater jeg meg ha følelser overfor disse dyra, selv om dette selvsagt kan være noe noen motstandere vil synes det er gøy og latterliggjøre. Eller så kommer påstanden om at jeg ikke bryr meg om sauen som blir revet i hjel av ulven. Jo, jeg synes synd på sauen. Samtidig mener jeg at sauen er et husdyr som mennesker må ta ansvar for. Man kan ikke laste ulven for å være et rovdyr. Det er det den er.
Jeg vil ikke ha en natur der husdyr skal ha fortrinnsrett over de ville dyra. Jeg vil ikke ha en natur som skal være en "elgplantasje" for jegerne. Jeg vil ha en mest mulig intakt natur. Det er vi mennesker som i mye større grad må innrette oss etter naturen og ikke naturen som må innrette seg etter oss. Vi har snart ikke noe ekte natur igjen hvis vi skal fortsette som vi gjør nå.

Og grunnen til at ulvene fra Julussa og Osedalen flokkene ble drept er ikke at de utgjorde noe trussel for beitedyr, men for å ivareta "andre offentlige interesser av vesentlig betydning". Med andre ord jegere og grunneiere sine interesser. De skal ha elgen for seg selv. 

30 000-40 000 elg skytes hvert år. En flokk som Julussa tar ca 120 elg i året.
Vi kan ikke dele. 

Det er dette som blir så riv ruskende galt for meg. Ser vi ikke at det er nettopp denne egoistiske holdningen som holder på å ødelegge naturen vår? Tror vi mennesker at jorda bare er til for oss? At vi bare kan ture frem og ødelegge og utnytte, bare vi har det bra og gøy? 

Jeg blir matt. 

Vi tar stadig mer av dyrenes leveområder, og så klager vi over at dyrelivet kommer nærmere oss? Vi klager over at dyr som ulv kan være farlige, men det er jo omvendt? En ulv har ikke angrepet et menneske i Norge på flere hundre år, og gjør det meget sjeldent, mens 500 mennesker i Norge dør av vepsestikk i løpet av et år. Vi kan ikke utrydde vepsen likevel, kan vi vel? 

Og ber vi Afrika kvitte seg med sine løver? Fattige bønder må sende barna sine på en skolevei, der de kan møte løver. Burde man utrydde løvene? 

Eller burde man snart innse at vi lever på jorda med tusenvis av andre arter som vi er nødt til å leve med og ta vare på? Jorda er tross alt ikke en privat lekestue, der men kan kvitte seg med alt som ikke passer en å ha der.
Og så må vi avlive myten om at det er ulven som truer bygdenorge og beitenæringa. Det slippes 2 millioner sau ut på beite, mer enn noen gang. Norge gror ikke igjen på grunn av lite sau i utmarka, det er på grunn av sentraslisering og den landbrukspolitikken som føres. 

Du har ikke satt deg inn i saken, sier du kanskje? Eller kanskje sier du at du forstår de som er redd ulven? 

Det kan jeg også forstå, men skal vi basere det vi skal ha av naturmangfold i naturen ut i fra frykt? For hva skjer med bjørnen i neste om gang da? Har den heller ikke livets rett? 

Det som blir viktig å forstå her er at store rovdyr, er en del av naturen vår. De er er en del av økosystemet og de er med på opprettholde en balanse i naturen. Vi er avhengig av naturen, naturen er ikke avhengig av oss. 
Alle våre store rovdyr er på rødlista, de blir holdt nede på et minimums nivå.
Vi lever tross alt ikke i Disneyworld, gjør vi? Vi lever på jorda og overalt på jorda finnes det dyr som kan ta livet av oss. 

Biler kan også ta livet av oss, likevel setter du deg inn i bilen hver eneste dag. Det handler om å leve MED det... Det må vi også gjøre med naturen. Vi må leve MED den og ikke hele tiden i MOT den. Det er ikke kun oss det handler om.

Konflikten om våre rovdyr har hardnet til. Jeg har sett stygge utspill i det siste. Selv jeg, som er så engasjert har trukket meg ut av visse grupper. Man blir uthengt, latterliggjort og mobbet. Noen 

opplever å bli personforfulgt nettopp i disse dager i sitt engasjement for ulvene. Det forekommer trusler også. Jeg har opplevd det selv. Det er ubehagelig. Jeg forstår virkelig at mange ikke vil ytre seg så mye i denne saken. (Det forekommer selvsagt stygge ting fra begge sider).

Det er en trist utvikling, men det er også en trussel mot demokratiet hvis vi skal skremmes til taushet. Mange som er for ulven på bygda blir nærmest utstøtt av bygdesamfunnet. Slik skal det ikke være. 

Ulven, har blitt en betent sak. Våre myndigheter har håndtert den dårlig hittils. De må ordne opp. 

På lørdag den 20. januar er det demonstrasjon i Oslo mot den politikken som føres mot ulvene våres. Politikken som føres baserer seg nemlig ikke på fag og forskning, men løper næringsinteressene og særinteressene sine ærender. Fagmiljøene uttaler seg kritisk til det som nå skjer med ulvene. Man er usikker på hva dette vil si for artens overlevelse i Norge. Og dette skjer i 2018.
Jeg trodde vi var et moderne og opplyst land, men så har vi altså klart å skutt oss tohundre år tilbake i tid. Det er neppe noe å være stolt av og det har kommet internasjonal kritikk. Selvsagt. 

Jeg blir å se i Oslo på lørdag. Håper også du som ikke er så engasjert, men mener at vi tross alt skal ha ulv i naturen, tar deg tid til å stille hvis du kan. En Oslo tur er fint. Ta deg en tur innom Stortingsplassen kl. 13.30. 

For det handler om å ta vare på naturen og naturmangfoldet vårt. Du trenger ikke å skrive leserinnlegg eller krangle på nettet. Bare ved ditt nærvær viser du politikerene hva du står for. For meg blir det en demonstrasjon FOR naturmangfoldet og dette med ha respekt for naturen. I så måte har ulven blitt en symbolsak for meg.
Måten Julussa og Osedalen ulvene ble slaktet ned på grunn av elgen, den var så FEIL og lite respektfullt og et feilgrep av regjeringen.

Det tenker jeg å vise politikerne. Det er vi folket, som må lede politikerne og vise vei. 

Sammen er vi en sterk stemme.