Min digitale detox

I år ville jeg ha en annerledes "julekalender" for meg selv. Jeg hadde vært bekymret over nettbruken min en stund. Jeg var egentlig helt kvalm av meg selv. Jeg scrollet, klikket og surfet vilt. Nå var det nok. Adventstiden skulle brukes sammen med familien. Fokuset skulle være OSS, ikke andres "perfekte, fantastiske liv" som blir publisert på sosiale medier. Jeg orket ikke lenger å forholde meg til perfekte hjemlagde julekalendere, eller mesterverk av noen bakverk.
Jeg orket heller ikke å publisere noe om mitt eget "perfekte liv"(jeg er skyldig som søren).
Fokuset måtte gå innover og ikke utover denne gangen.
Hallelujah, for en følelse!
Jeg må si det har vært en nesten utelukkende fantastisk følelse, selv om jeg må innrømme at det har klødd i fingrene innimellom.

Slik var virkningen:

1. Bedre fokus. Jeg fulgte mer med på hva som skjedde rundt meg. Jeg var mer med i samtaler, fikk med meg det som ble sagt. Jeg fikk med meg det som skjedde på tv´n. Istedenfor og samtidig scrolle meg nedover facebook samtidig som jeg så på tv´n, fulgte jeg nå virkelig med på hva som skjedde. Jeg tok meg i å le mer av humorserier o.l. Tidligere har jeg nok mistet mange poeng, fordi jeg har vært opptatt av den andre skjermen.

2. Jeg sov bedre. Dette var ikke bare positivt, fordi nå ble jeg stuptrøtt rundt titiden. Jeg følte meg egentlig som en gamling, som ikke fungerte etter kl. 22.00.

3. Jeg leste mer. Jeg var mer flittig til å lese både bøker, aviser og magasiner.

4. Jeg gjorde andre ting. Nå var det jo riktig nok advent og noe hadde jeg nok gjort uansett. Jeg bakte sammen med barna, pusset sølvtøy (!), lyttet mer på radio og musikk osv.

5. Jeg dagdrømte. Jo da, sannelig tror jeg at jeg begynte å dagdrømme mer. Jeg registrerte i hvert fall i flere indre samtaler med meg selv. Usikker på om det er positivt.... Hehe

6. Jeg koset mer med katta. Kjæledyr kan jo som kjent redusere stress og senke blodtrykket. Jeg følte meg generelt mer rolig.

7. Jeg snakket mer med venner. Jeg hadde egentlig ikke brukt telefonen på den måten som den er ment for på lenge, men nå ringte jeg faktisk med den....

8. Jeg var ikke så opptatt av å ta bilder. Jeg nøt faktisk øyeblikk her og nå, istedenfor å å ha hue bak skjermen for å dokumentere alt mulig.

9. Jeg kjedet meg. Og nøt det faktisk! Det må jo ikke skje noe hele tiden. 

10. Jeg ble en bedre mor. Det viktigste av alt er at jeg faktisk har følt meg som en bedre mamma. Jeg gjorde mer med barna. Jeg lærte de kortspill som vri åtter og gris (nok et gamlis tegn der altså). Og jeg lærte sønnen min å legge klokkekabal.
Jeg så barntv sammen med dem og jeg lekte mer med de. Jeg følte meg rett og slett mer tilstedeværende for familien. Vi gjorde mer sammen.

Det sies at det tar 21 dager å bryte en uvane. Dette er kanskje en myte, men jeg klarte i hvert fall uansett å sprekke før denne "magiske grensen" var nådd.

Den første gangen jeg "sprakk" gjaldt det en liten sulten og kald ung hannkatt som var i nød. Jeg fant denne lille katten i garasjeanlegget vårt. Han var møkkete og virket helt desperat. Etter at jeg hadde fått gitt han mat klarte jeg å fange han og innlosjerte han på gjesterommet vårt. Vi har en egen katt som ikke er glad i andre katter, så den unge hannkatten måtte vi holde der. Og så måtte jeg jo inn på sosiale medier for å poste et innlegg om denne katten. Ingen savnet han stakkar og han er nå i fostehjem hos dyrebeskyttelsen. Jeg synes det er en gyldig grunn for at jeg måtte innom facebook :)
Andre gangen er kanskje ikke en så gyldig grunn, men jeg ble så hoppende glad for at miljøminister Vidar Helgesen sa nei til å slakte ned ulvefamiler og måtte inn på facebook for å feire med "ulvevennene" mine. Dette har vi kjempet for i form av demonstrasjoner, blogginnlegg, e-mailer, avisinnlegg og underskriftsakampanjer. Det føltes som en seier. Og etter dette ble det vanskelig å gå tilbake til detoxen, men jeg holdt ut i 20 dager. Synes det er ganske bra jeg..

Det gjenstår og se om jeg endrer uvanen min eller går tilbake til det "gamle". Det avhenger vel strengt tatt på viljestyrken min.
Jeg må ikke tenke på det som et "alt eller ingenting" prosjekt tror jeg. Hvis jeg faller tilbake på "skjermkjøret" igjen, så går det an å skjerpe seg igjen.
Jeg vet det nå. Jeg overlever helt fint uten å bruke tid på sosiale medier. Det er snickers og twist ;)
Men jammen var det litt godt å være tilbake også. Jeg går ikke glipp av så mye ved å ikke være der, men det er litt koselig også og se hva vennene mine tenker på, gjør og mener.
Det er nå en gang slik  tiden har blitt. Vi treffes på skjermen.
Det er vel som med alt annet her i livet: alt med måte...


Jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å være et sjarmtroll istedenfor et skjermtroll i fremtiden. Jeg skal prøve å være mer tilstedeværende og være i nuet. Så får jeg heller kose meg med skjermtid av og til. Og nåde den som forstyrrer meg da ;) 







Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De stakkars jegerne

Når vei trumfer natur

Jakt og hogst i vårskogen