Tradisjonen tro
Når det gjelder høytider, spesielt julen, blir jeg veldig hengt opp i tradisjoner. Eller kanskje jeg bare er gammeldags?
For meg er det i hvert fall viktig å holde på tradisjonene. Tradisjoner binder oss sammen som folk. De skaper trygge rammer i en verden som stadig blir mer flyktig. Tradisjoner uttrykker verdier, og verdier gir identitet.
Derfor må jeg si jeg synes det er litt trist at vi nordmenn nå for tiden ser ut til å gi slipp på en del av våre egne tradisjoner, mens vi ganske ukritisk kaster oss på nye. Ta for eksempel Halloween. Handelstanden har selvsagt melket denne Amerikanske tradisjonen for hva den er verdt og vi har kastet oss på. Noen ganger glemmer vi kanskje å stille spørsmål ved hva vi gjør? Hvorfor gjør vi det? Hvorfor feirer vi Halloween. Moro for unga, svarer noen kanskje.
Ja da, det er moro for unga. Men vi hadde faktisk en helt fin tilsvarende tradisjon, nemlig julebukken. Den er nå glemt. Hvorfor?
Selvfølgelig fordi handelstanden hadde ikke noe å hente her. I jula har jo alle gotteri og småkaker liggende. Vi trenger ikke å kjøpe ekstra. Og som julebukk trengte ikke kostymet å være noe spesielt heller. En gammel julenissemaske holdt i massevis. Personlig synes jeg nå at det var mye kosligere at folk kom og sang julesanger istedenfor å rope: Trick or treat?
Men som sagt kanskje jeg bare er gammeldags? Verden går jo fremover.
Den gjør jo det, men kanskje den går litt fort noen ganger?
Nå for tiden skaper jo alle sine egne tradisjoner. Julestjerna henger noen opp allerede i oktober. Mange pynter juletreet tidlig i desember og kaster det ut midt i romjula. Man er egentlig ferdig med julefeiringa før den knapt har begynt.
I dag er det 22. desember. Det fortsatt advent. Det betyr ventetid. Julen ringes inn kl. 17.00 på julaften.
Har vi glemt det? Jeg bare lurer. Alt dette julestyret i adventstida gjør at man blir lei julen før den har begynt. Igjen er det mye handelsstanden sin feil, men vi er jo med på det.
Nå er det sikkert noen som blir sure på meg og synes jeg skal slutte å legge meg opp i det andre gjør. For all del, jeg skal ikke styre hva andre mennesker skal gjøre. Det er bare en mening. Nordmenn er litt tafatte slik, synes jeg. Man blir personlig fornærmet hvis noen mener noe annet dem selv.
Vi er jo også kjempe redd for å støte andre. Jeg kan ta et annet eksempel som handler om jula. Skoler rundt omkring har en tradisjon for å holde juleball, men plutselig ble det en diskusjon som gikk på det om man kunne kalle det juleball lenger? For da kunne man jo risikere å ekskludere mennesker fra andre kulturer, og hva med maten som skulle serveres?
Vi fremstår på mange måter som et usikkert folkeslag. Er vi virkelig så usikre på oss selv, vår egen identitet og tradisjoner?
Kan det ikke fremdeles hete juleball?
Jeg har på ingen måte noe i mot mennesker fra andre kulturer, men når vi er i Norge må man tåle norske tradisjoner mener jeg.
Jeg ber ingen endre sine tradisjoner eller sin kultur for meg. Jeg tror tvert i mot at vi hadde fått mer respekt som et folkeslag hvis vi stod opp for våre tradisjoner og vår kultur. Det betyr selvsagt ikke at ingenting skal endres, men noe må vi tørre å beholde.
Det handler om vår kultur, vår historie og våre tradisjoner. Det handler om hva som binder oss sammen som et folk, selv om vi nå lever i et multikulturelt samfunn. Det må være lov å holde på tradisjonene. Trenger vi å forandre så mye på 17.mai eller julefeiringen?
For hva med generasjonene etter oss? Hva skal binde de sammen som folk hvis alt skal vannes ut og tilpasses alle? Vil alt da smuldre bort i ingenting?
Det hele handler om vår historie og vår kultur. Den sier mye om hvem vi er.
Det er advent. Huset er på ingen måte julepyntet. Fremdeles er det bare julestjerna i vinduet og adventslysene som minner meg om at det snart er jul. Tradisjonen tro så pyntes juletreet i morgen. Jeg synes det er fint å bygge opp under en forventning om at juletreet og huset pyntes på lille julaften. Det er en tradisjon som jeg ville bringe videre til mine barn. Om de vil beholde den får bli opp til de, men jeg har i hvert fall gjort mitt for overbringe denne tradisjonen videre.
Vi feirer jul på ulikt vis og sånn skal det være, men en ting håper jeg vi kan enes om; julen starter på julaften. Tross alt. ;-)
GOD JUL
For meg er det i hvert fall viktig å holde på tradisjonene. Tradisjoner binder oss sammen som folk. De skaper trygge rammer i en verden som stadig blir mer flyktig. Tradisjoner uttrykker verdier, og verdier gir identitet.
Derfor må jeg si jeg synes det er litt trist at vi nordmenn nå for tiden ser ut til å gi slipp på en del av våre egne tradisjoner, mens vi ganske ukritisk kaster oss på nye. Ta for eksempel Halloween. Handelstanden har selvsagt melket denne Amerikanske tradisjonen for hva den er verdt og vi har kastet oss på. Noen ganger glemmer vi kanskje å stille spørsmål ved hva vi gjør? Hvorfor gjør vi det? Hvorfor feirer vi Halloween. Moro for unga, svarer noen kanskje.
Ja da, det er moro for unga. Men vi hadde faktisk en helt fin tilsvarende tradisjon, nemlig julebukken. Den er nå glemt. Hvorfor?
Selvfølgelig fordi handelstanden hadde ikke noe å hente her. I jula har jo alle gotteri og småkaker liggende. Vi trenger ikke å kjøpe ekstra. Og som julebukk trengte ikke kostymet å være noe spesielt heller. En gammel julenissemaske holdt i massevis. Personlig synes jeg nå at det var mye kosligere at folk kom og sang julesanger istedenfor å rope: Trick or treat?
Men som sagt kanskje jeg bare er gammeldags? Verden går jo fremover.
Den gjør jo det, men kanskje den går litt fort noen ganger?
Nå for tiden skaper jo alle sine egne tradisjoner. Julestjerna henger noen opp allerede i oktober. Mange pynter juletreet tidlig i desember og kaster det ut midt i romjula. Man er egentlig ferdig med julefeiringa før den knapt har begynt.
I dag er det 22. desember. Det fortsatt advent. Det betyr ventetid. Julen ringes inn kl. 17.00 på julaften.
Har vi glemt det? Jeg bare lurer. Alt dette julestyret i adventstida gjør at man blir lei julen før den har begynt. Igjen er det mye handelsstanden sin feil, men vi er jo med på det.
Nå er det sikkert noen som blir sure på meg og synes jeg skal slutte å legge meg opp i det andre gjør. For all del, jeg skal ikke styre hva andre mennesker skal gjøre. Det er bare en mening. Nordmenn er litt tafatte slik, synes jeg. Man blir personlig fornærmet hvis noen mener noe annet dem selv.
Vi er jo også kjempe redd for å støte andre. Jeg kan ta et annet eksempel som handler om jula. Skoler rundt omkring har en tradisjon for å holde juleball, men plutselig ble det en diskusjon som gikk på det om man kunne kalle det juleball lenger? For da kunne man jo risikere å ekskludere mennesker fra andre kulturer, og hva med maten som skulle serveres?
Vi fremstår på mange måter som et usikkert folkeslag. Er vi virkelig så usikre på oss selv, vår egen identitet og tradisjoner?
Kan det ikke fremdeles hete juleball?
Jeg har på ingen måte noe i mot mennesker fra andre kulturer, men når vi er i Norge må man tåle norske tradisjoner mener jeg.
Jeg ber ingen endre sine tradisjoner eller sin kultur for meg. Jeg tror tvert i mot at vi hadde fått mer respekt som et folkeslag hvis vi stod opp for våre tradisjoner og vår kultur. Det betyr selvsagt ikke at ingenting skal endres, men noe må vi tørre å beholde.
Det handler om vår kultur, vår historie og våre tradisjoner. Det handler om hva som binder oss sammen som et folk, selv om vi nå lever i et multikulturelt samfunn. Det må være lov å holde på tradisjonene. Trenger vi å forandre så mye på 17.mai eller julefeiringen?
For hva med generasjonene etter oss? Hva skal binde de sammen som folk hvis alt skal vannes ut og tilpasses alle? Vil alt da smuldre bort i ingenting?
Det hele handler om vår historie og vår kultur. Den sier mye om hvem vi er.
Det er advent. Huset er på ingen måte julepyntet. Fremdeles er det bare julestjerna i vinduet og adventslysene som minner meg om at det snart er jul. Tradisjonen tro så pyntes juletreet i morgen. Jeg synes det er fint å bygge opp under en forventning om at juletreet og huset pyntes på lille julaften. Det er en tradisjon som jeg ville bringe videre til mine barn. Om de vil beholde den får bli opp til de, men jeg har i hvert fall gjort mitt for overbringe denne tradisjonen videre.
Vi feirer jul på ulikt vis og sånn skal det være, men en ting håper jeg vi kan enes om; julen starter på julaften. Tross alt. ;-)
GOD JUL
Kommentarer
Legg inn en kommentar