Blinde øyer


Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelp mig for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vedefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygger blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra prosjektører.

Uten struper, uten stemmebånd uten klage.

Rolf Jacobsen
Hemmelig liv, 1954


Et dikt til ettertanke. Vi lever i en tid der vi står overfor en utryddelseskatastrofe. Der menneskeheten stadig tar mer av naturen, bruker den, utnytter den til egen fordel. Ofte tenker vi svært lite på annet liv. Det skjer i Norge også. Det hugges i vårskogen, da dyre og fugleliv holder på med å få ungene sine. Stygge maskiner gravser med seg alt liv.  
Vi forvalter kritisk truede dyrearter etter minimumsmål. Her er Norge faktisk en av verstingene. Måten vi behandler våre egne rovdyr på er faktsik så oppsiktsvekkende at det omtales internasjonalt.
Det er ikke bare regnskogen som hogges ned. Vi hogger ned gammelskogen vi også. Tusenvis av arter er på rødlista. 
Norge kan skamme seg på lik linje med resten av verden. 
Antall ville dyr i verden stuper. Reduksjonen i antall dyr i naturen er ekstremt høyt, selv hos dyrearter i naturen som ikke er truet av utryddelse. Pattedyrene er spesielt hardt rammet. For kloden som helhet har reduksjonen i denne dyregruppen vært over 70 prosent. Når dyrelivet forsvinner, bryter balansen i naturen sammen. Økosystem står i fare for å kollapse.

 Biologer påpeker faren, forskere advarer oss, men lytter vi? Velger vi å se med blinde øyne?

Jeg har vært nok inne på rovdyrdebattsider til at jeg vet at det er det siste som gjelder for mange. Mennesker gir til og med ulven skylden for tap av biologisk mangfold. 
Det er greit å ha noen å skylde på, men jeg tror knappe 100 ulv i Norge skal få slippe å bære den byrden.
Nå er det selvsagt vi mennesker som har skylden for det enorme tapet av biologisk mangfold. Det er det virkelig på tide å innse. Dyrearter er ingen trussel for oss, det er vi som er en trussel for de og til syvende og sist oss selv.
Ulven har ikke endret landbruket, det er det vi som har gjort. Ulven har ikke ført til gjengroing av landskapet, det har det industrielle landbruket ført til. 
Det er det som har ført til tap av biologisk mangfold, ikke på grunn av ulven.


Og hvis ikke tap av dyrearter bekymrer deg nevneverdig, så burde tap av insektsarter gjøre det.
For dette har sjokkert til og med forskere. I Tyskland har mengden insekter sunket med 75 prosent på 30 år.
Insektene er navet i økosystemet vårt og de forsvinner altså fra oss. Absolutt alle funksjoner i naturen står på spill dersom utviklingen fortsetter. 

Hva har Einstein uttalt?: Hvis biene forsvinner har vi mindre enn 4 år å leve med på denne jorda.

Det er selvfølgelig menneskelig påvirkning som er årsaken, selv om det hadde vært godt å ha en ulv eller to til å skylde på.

Det er kun vi som forurenser, forgifter, forsøpler, skaper klimaendringer og utrydder dyre og planteliv. Vi har kun oss selv og takke.

Noen ganger tenker jeg på at noen trær på jorda er flere tusen år gamle. Å se dem er som å se inn i fortiden.  Disse trærne har fått leve og fått stå, men hva har skjedd med naturen rundt dem? Hva har de "sett" av vold og ødeleggelse mot naturen? De står der som tause vitner.
Noen ganger kjenner jeg at jeg skjemmes over å være et menneske. Kanskje man må være "blind" for å holde ut tanken på at man er en del av dette. Denne ødeleggelsen av vår egen planet.







  




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De stakkars jegerne

Når vei trumfer natur

Jakt og hogst i vårskogen