1 år som blogger
I dag kan jeg feire et aldri så lite jubileum her på bloggen min ☺1 år som blogger. Juhu.
I løpet av dette året har jeg skrevet 77 innlegg og hatt 44825 sidevisninger. Det mest leste innlegget mitt hadde 5405 sidevisninger.
Jeg må si meg ganske fornøyd med det, siden dette overhodet ikke er noen "rosablogg", men heller en blogg for spesielt interesserte. Hehe :-D
Mine første innlegg var nok i en mer "hverdagslig tone", men jeg merket mer og mer at jeg synes det er gøy å skrive om ting som virkelig engasjerer meg. Så Grønnskalle har nok gått mer mot en miljø -og dyreverns blogg, og det har blitt mindre av andre innlegg.
Det blir nok slik fremover også. Jeg har liksom funnet greia mi nå. Jeg skriver nok mest om saker som kanskje ikke interesserer og engasjerer mannen i gata, men det har aldri vært målet mitt heller.
Jeg må skrive om ting som engasjerer meg og forhåpentlig vis kan det vekke et engasjement hos noen andre også.
Jeg har ikke særlig mange følgere, men den bloggplattformen som jeg tilfeldig valgte har gjort det litt vanskelig for meg. Man må ha google konto for å følge meg. Likevel når jeg da ut til lesere (i hvert fall spesielt interessert) ved å poste innleggene mine på miljø -og dyrevernssider og noen ganger mine egen facebookkonto. Det er slik man merker at man skriver for spesielt interesserte ;) På facebook-kontoen min er det få som liker innleggene mine. Jeg tar det overhodet ikke tungt eller personlig. Folk engasjerer seg bare ikke i det som engasjerer meg, og det er lov. Vi har ulike meninger om saker og ting.
For meg er det bare befriende å få ytre meg om saker som både engasjerer meg og bekymrer meg. Jeg vil også gjerne være en stemme for de som ikke har noen stemme i det hele tatt, som pelsdyrene eller de ville dyrene i vår natur som kommer i konflikt med menneskelige interesser.
Klimaendringene er noe som bekymrer meg dypt. Dette er noe som kommer til å oppta meg mer fremover. For vi kommer til å merke mer og mer til klimaendringene fremover. Det er jeg ganske sikker på. Dessverre.
Når man har blitt over 40 år, så begynner man å innse at livet går fort. Det sa bestandig bestefaren min: "Et liv går fort", sa han. Når jeg var barn, syntes jeg det hørtes rart ut. Bare sommerferien føltes jo uendelig lang ut. Det føltes ut som en evighet til jeg selv skulle bli voksen.
Men etter at jeg ble 30, så må jeg si at det virker som om tiden går fortere. Rart det der altså. Desto eldre du blir, desto fortere går tiden.
Det som er deilig med å bli over 40 år er også at du gir litt mer faen. Før var jeg alltid livredd for hva andre tenkte om meg. Nå tenker jeg at folk får ta meg for den jeg er. Jeg har ikke kommet til jorden for at alle skal like meg, jeg har kommet til jorden for å være den jeg er. Jeg må gjøre det som jeg føler er riktig å gjøre. Det får være godt nok.
Og om folk er HELT uenig med meg og ikke liker meg av den grunn, så får det være slik. Rovdyrdebatten er ganske opphetet. Jeg har blitt kalt ganske stygge ting bare for å mene noe om saken.
Vi skal bare være glad for at vi bor i et land med ytringsfrihet, tenker jeg. Tenk hvis alle skulle være enige? Noe så gørr kjedelig. Og verden hadde definitvit ikke gått fremover.
Jeg har ikke skrevet så mange innlegg i det siste, men det er ikke fordi jeg har gått lei. Det er bare det at noen ganger tar jobb og famileliv både tiden og energien din . Det forstår sikkert alle som jobber fulltid og har små barn :)
Jeg håper derfor både på tid og energi fremover, for jeg liker virkelig å skrive.
Og det dukker alltid opp saker som vekker min interesse eller engasjement. Da MÅ jeg bare klunke i vei på tastaturet når ånden kommer over meg. Det er bare det at hvis ånden ligger halvdau nede i kjellerer´n, så er veien til tastaturet lang å gå.
Så vi får se da. Målet mitt var egentlig et innlegg i uka, men det har jeg ikke alltid klart å holde.
Et innlegg i ny og ne, skal det alltids bli. Grønnskalle skal leve videre ✌☺
I løpet av dette året har jeg skrevet 77 innlegg og hatt 44825 sidevisninger. Det mest leste innlegget mitt hadde 5405 sidevisninger.
Jeg må si meg ganske fornøyd med det, siden dette overhodet ikke er noen "rosablogg", men heller en blogg for spesielt interesserte. Hehe :-D
Mine første innlegg var nok i en mer "hverdagslig tone", men jeg merket mer og mer at jeg synes det er gøy å skrive om ting som virkelig engasjerer meg. Så Grønnskalle har nok gått mer mot en miljø -og dyreverns blogg, og det har blitt mindre av andre innlegg.
Det blir nok slik fremover også. Jeg har liksom funnet greia mi nå. Jeg skriver nok mest om saker som kanskje ikke interesserer og engasjerer mannen i gata, men det har aldri vært målet mitt heller.
Jeg må skrive om ting som engasjerer meg og forhåpentlig vis kan det vekke et engasjement hos noen andre også.
For meg er det bare befriende å få ytre meg om saker som både engasjerer meg og bekymrer meg. Jeg vil også gjerne være en stemme for de som ikke har noen stemme i det hele tatt, som pelsdyrene eller de ville dyrene i vår natur som kommer i konflikt med menneskelige interesser.
Klimaendringene er noe som bekymrer meg dypt. Dette er noe som kommer til å oppta meg mer fremover. For vi kommer til å merke mer og mer til klimaendringene fremover. Det er jeg ganske sikker på. Dessverre.
Når man har blitt over 40 år, så begynner man å innse at livet går fort. Det sa bestandig bestefaren min: "Et liv går fort", sa han. Når jeg var barn, syntes jeg det hørtes rart ut. Bare sommerferien føltes jo uendelig lang ut. Det føltes ut som en evighet til jeg selv skulle bli voksen.
Men etter at jeg ble 30, så må jeg si at det virker som om tiden går fortere. Rart det der altså. Desto eldre du blir, desto fortere går tiden.
Det som er deilig med å bli over 40 år er også at du gir litt mer faen. Før var jeg alltid livredd for hva andre tenkte om meg. Nå tenker jeg at folk får ta meg for den jeg er. Jeg har ikke kommet til jorden for at alle skal like meg, jeg har kommet til jorden for å være den jeg er. Jeg må gjøre det som jeg føler er riktig å gjøre. Det får være godt nok.
Og om folk er HELT uenig med meg og ikke liker meg av den grunn, så får det være slik. Rovdyrdebatten er ganske opphetet. Jeg har blitt kalt ganske stygge ting bare for å mene noe om saken.
Vi skal bare være glad for at vi bor i et land med ytringsfrihet, tenker jeg. Tenk hvis alle skulle være enige? Noe så gørr kjedelig. Og verden hadde definitvit ikke gått fremover.
Jeg har ikke skrevet så mange innlegg i det siste, men det er ikke fordi jeg har gått lei. Det er bare det at noen ganger tar jobb og famileliv både tiden og energien din . Det forstår sikkert alle som jobber fulltid og har små barn :)
Jeg håper derfor både på tid og energi fremover, for jeg liker virkelig å skrive.
Og det dukker alltid opp saker som vekker min interesse eller engasjement. Da MÅ jeg bare klunke i vei på tastaturet når ånden kommer over meg. Det er bare det at hvis ånden ligger halvdau nede i kjellerer´n, så er veien til tastaturet lang å gå.
Så vi får se da. Målet mitt var egentlig et innlegg i uka, men det har jeg ikke alltid klart å holde.
Et innlegg i ny og ne, skal det alltids bli. Grønnskalle skal leve videre ✌☺
Kommentarer
Legg inn en kommentar