Litt Leif
Jeg er nok litt som han Leif i Valkyrien. Leif som forbereder seg på katastrofer og kriser.
Nå har jeg selvsagt ikke et eget tilfluktsrom eller et sted å gå under jorden på. Jeg har heller ikke noe kriselager (som jeg kan overleve på) eller noen nødplan av noen slag....
Til daglig har jeg som regel en fin hverdag, fylt med jobb, familie og mye humor :)
Men så er det tankene mine da. Noen ganger lurer jeg på om jeg er en av realistene på jorda (en av de som faktisk ikke stikker hue i sanda), som vet at vi kjører denne planeten i grøfta og bekymrer meg nettopp over dette. Jeg føler meg (som sikkert mange andre) både maktesløs og trist over dette.
Eller er jeg en katastrofetenker, som driver å vipper over til å bli litt Leif, eller kanskje helt Leif?
Jeg vet ikke. Kanskje er jeg litt begge deler. For det er nok sant at tilstanden på jorda er dårlig på grunn av oss mennesker. Det foregår tross alt en masse utryddelse av arter, økosystemer står i fare for å kollapse og klimaendringer truer... Men det er ikke sikkert det går så galt som jeg tror.
I min levetid så bukker nok ikke jordkloden under, men da klarer jeg ikke å la være å tenke på de som kommer etter oss. Hva med de?
Det er mulig vi mennesker klarer å ta tak i dette i tide. Kanskje finner vi løsninger som gjør at vi forbedrer tilstanden på jorda? Jeg håper det.
I mens er det bare å prøve å gjøre så godt man kan selv og håpe på at Verdens ledere håndterer dette som holder på å skje med jorda våres.
Nei, jeg er ikke optimist. Jeg er ikke totalt pessimist heller. Men jeg er nok litt Leif, ja.
Vurderer forresten å kjøpe boka av Bård Vegard Solhjell som heter Uro og som handler om Norges framtid. men kanskje jeg burde droppe det og bare nyte våren isteden...?
Jeg tar meg en tekopp - med grønn te må vite, og håper at disse "Leif-tankene" snart går over...
;)
Nå har jeg selvsagt ikke et eget tilfluktsrom eller et sted å gå under jorden på. Jeg har heller ikke noe kriselager (som jeg kan overleve på) eller noen nødplan av noen slag....
Til daglig har jeg som regel en fin hverdag, fylt med jobb, familie og mye humor :)
Men så er det tankene mine da. Noen ganger lurer jeg på om jeg er en av realistene på jorda (en av de som faktisk ikke stikker hue i sanda), som vet at vi kjører denne planeten i grøfta og bekymrer meg nettopp over dette. Jeg føler meg (som sikkert mange andre) både maktesløs og trist over dette.
Eller er jeg en katastrofetenker, som driver å vipper over til å bli litt Leif, eller kanskje helt Leif?
Jeg vet ikke. Kanskje er jeg litt begge deler. For det er nok sant at tilstanden på jorda er dårlig på grunn av oss mennesker. Det foregår tross alt en masse utryddelse av arter, økosystemer står i fare for å kollapse og klimaendringer truer... Men det er ikke sikkert det går så galt som jeg tror.
I min levetid så bukker nok ikke jordkloden under, men da klarer jeg ikke å la være å tenke på de som kommer etter oss. Hva med de?
Det er mulig vi mennesker klarer å ta tak i dette i tide. Kanskje finner vi løsninger som gjør at vi forbedrer tilstanden på jorda? Jeg håper det.
I mens er det bare å prøve å gjøre så godt man kan selv og håpe på at Verdens ledere håndterer dette som holder på å skje med jorda våres.
Nei, jeg er ikke optimist. Jeg er ikke totalt pessimist heller. Men jeg er nok litt Leif, ja.
Vurderer forresten å kjøpe boka av Bård Vegard Solhjell som heter Uro og som handler om Norges framtid. men kanskje jeg burde droppe det og bare nyte våren isteden...?
Jeg tar meg en tekopp - med grønn te må vite, og håper at disse "Leif-tankene" snart går over...
;)
Kommentarer
Legg inn en kommentar