Trist hogst i hekketida

Det er trist, men hogst og felling av trær i hekketida har dessverre blitt et sikkert vårtegn. På sosiale medier deler folk sine fortvilte innlegg om skognæringen sin hogst i naturens fødestue. Er det virkelig lov, lurer folk på. Det beklagelige svaret er ja. 

Det finnes forøvrig noen formuleringer i lovverk som sier at skogbruk skal ta hensyn til arters levesteder i skog, som skogloven og naturmangfoldloven. 

All sunn fornuft bør fortelle oss at hogst i yngle- og hekketiden bør unngås. Særlig med tanke på at mange arter sliter og bestandene er i tilbakegang. Vi befinner oss i en Naturkrise. 

Selv har jeg sett en rekke eksempler på at folk velger våren som et tidspunkt der det skal ryddes opp og trær skal felles. Senest i dag på vei hjem fra jobb ble jeg vitne til at det hogges i skogen. Hver dag går jeg forbi et skogholt, men istedenfor fuglesang og fuglekvitter, hørte jeg lyden av motorsag. Jeg pleier å glede meg over fuglelydene etter en lang arbeidsdag, men i dag sank hjertet i brystet på meg og jeg tenkte; 

Er det virkelig noen som har begynt å hogge i skogen nå, midt i den mest sårbare tiden for dyre- og fuglelivet? Nysgjerrigheten og en sterk følelse av ansvar drev meg mot kilden til lyden.

To karer stod der, omringet av fallende trær. Jeg hevet stemmen for å få deres oppmerksomhet og stilte det åpenbare spørsmålet: «Hogger dere nå, på denne tiden av året?» Svaret kom fra en av dem; han var bonde og forklarte at det var nå han hadde tid. Jeg følte en bølge av avmakt skyte gjennom meg. 

Jeg forsøkte å forklare viktigheten av å respektere naturens rytme, spesielt i denne kritiske perioden da fuglene bygger reir og formerer seg. «Jeg har sett så mye fugleliv her,» sa jeg. Bonden svarte med en visshet om at han ikke hadde sett noen reir og at de var forsiktige. Men hogst kan forstyrre hekkende fugler, noe som kan føre til at eggene blir forlatt, eller at ungene ikke overlever.

Med et tungt hjerte forlot jeg stedet, fylt med en følelse av oppgitthet over menneskehetens ofte kortsiktige valg. Jeg kan ikke unngå å undre meg: Når skal vi begynne å prioritere planeten vår over våre egne tidsplaner? Er det ikke på høy tid at vi tar ansvar for det vi har, i stedet for å la økonomiske hensyn overskygge naturens behov?

Vi må alle ta et skritt tilbake og reflektere over hvordan våre handlinger påvirker de naturlige omgivelsene. La oss sammen kjempe for en mer bærekraftig fremtid, der vi respekterer naturens behov. For skogen, for fuglene — og for oss selv.