Ja, det er en parodi

En genetisk viktig ulv på vandring i landet vårt har skapt stor frustrasjon og hodebry for enkelte. Denne ulven får man nemlig ikke bare skyte, noe som pleier å være løsningen i dette landet når dyr kommer for nær oss eller truer våre interesser. 

Ulven V1157 har stadig beveget på seg og lisensjakta på ulv har blitt stanset i kommune etter kommune. Det at man ikke kan ta i bruk den sedvanlige geværpolitikken har ført til høylytt klaging oppover dalen. 

Elisabeth Gjems, leder i Innlandet bondelag, mener det hele ligner en parodi. Nå synes vi at dette begynner å bli en stor parodi. Og vi tenker at den ulven må fjernes og tas ut nå, sier hun. 

Miljødirektoratet bestemte seg for at ulven måtte flyttes. Nå kan lisensfellingen på ulv gjenopptas, for det var jo det det hele tiden dreiet seg om… 

Her på bjerget må vi til jo enhver tid få skutt fredede og rødlista dyr. Det er visst nærmest en menneskerett i dette landet, det. 

Så nå kan roen atter igjen senke seg. 

Elisabeth Gjems har har helt rett, dette er en parodi. 

Det er en parodi på en forvaltning av et fredet og en kritisk truet dyreart. 

Det vi er vitne til er hårreisende forvaltning av en dyreart som ikke hører hjemme i dette århundret, midt i en dramatisk og veldokumentert naturkrise. 

Media gjør også et slett arbeid. I denne aktuelle saken er det jo ingen som stiller et eneste kritisk spørsmål. Har norske myndigheter tenkt på noe annen løsning enn det å umiddelbart tilfredstille særinteressene? Vil ulven tåle bedøvelsen igjen? Dette kan medføre en stor risiko for ulven. Vil ulven bare slå seg til ro der han plutselig er plassert? Hva hvis han blir utfordrer i allerede etablerte revirer og måtte kjempe på liv og død med en annen hann? Er dette forsvarlig dyreetisk forvaltning av et vilt og genetisk viktig dyr? 

Rovdyrpolitikken i Norge kommer til å fortsette å være en parodi, fordi den eneste løsningen norske myndigheter kan komme på er å holde bestandene nede på et minimums nivå. Vi skal fortsette å jakte intenst på rødlista dyr. 

Hvert eneste år starter det nye året med lisensjakt på ulv. Til og med på ulveflokker inne i sonen. Disse dyra utgjør ingen stor fare for beitedyr. Likevel har disse rødlista dyra ingen rettsvern i Norge. Hundrevis av ulvejegere starter feiringen av det nye året med å skyte ned familiegrupper av ulv. Stygg skadeskytning har det også vært.  

Det hele er en evig og forferdelig runddans. For det kommer nye ulvepar til, markerer revir og får valper, for så igjen bli skutt ned etter kort tid. Gjennomsnittlig levealder for ulv i Norge er 3-4 år. Ulv kan bli 16 år i land der vern betyr vern. 

Det norske myndigheter holder på med er etisk forkastelig. Har vi rovdyr bare for syns skyld? Bare for å opprettholde våre internasjonale forpliktelser og ikke skjemme oss helt ut, eller har vi rovdyr i naturen for at de hører til der og har en rett til å eksistere?  Hvis man skal ha rovdyr i Norge, så bør de vel tas skikkelig vare på? 

Norske myndigheter er overhodet ikke interessert i å bedrive noen form for opplysningsarbeid eller holdningskampanje når det gjelder å akseptere rovdyr.  Og dette handler ikke bare om å være for eller i mot ulv. Dette handler om hvordan vi skal forholde oss til naturen fremover. 

Forskning viser at måten media fremstiller rovdyrdebatten, har en effekt på rovdyrpolitikken. Økt kunnskap om dyret kan bidra til å dempe konflikten. Her har avisene en jobb å gjøre, men det må også skje på statlig nivå. Våre politikere kan ikke skryte av å ha økt forståelsen for, eller kunnskapen om, ulven som individ, sosialt vesen eller som en økologisk art. Internasjonale retningslinjer for bevaring av rovdyr nevner denne typen offentlighetsarbeid som helt avgjørende for å øke aksepten av rovdyr. I Norge kjemper istedenfor visse partier om ha den mest rovdyrfiendtlige politikken. 

Istedenfor opplysning og kunnskap, så får den norske befolkning servert en fortelling om at rovdyra er et så stort problem at de må holdes nede på et truet nivå. I husdyr-rovdyrkonflikten så skal vi akseptere «normaltap» når det gjelder alt annet enn rovdyr. Vi skal akseptere at 100 000 sauer dør av andre årsaker enn rovdyr. Hunder dreper tusen sau i året. Det er slikt som skjer. Her skal vi overhodet ikke gjøre endringer når det gjelder måten å drive sauehold på. 

Og elgjegerne klager over at de ikke får skyte så mye elg. Ca. 30 000 blir skutt i året, en ulveflokk tar ca 120 i året. 14760 hjortevilt ble registrert omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2021/22.

Men ulven skal ikke få jakte sitt naturlige byttedyr for å overleve. Det er viktigere at elgjegere får fylt opp fryseren og grunneiere lommeboka. 

Når et slikt syn på naturen får råde i Norge, så kommer forvaltningen til å forbli en parodi - en «liksom-forvaltning» for syns skyld.