Endringer må til

Klimaendringene er over oss, det har mange nordmenn fått smertelig erfare i løpet av sommeren, enten de har oppholdt seg i syden i 40 grader pluss, eller fått oppleve vannets krefter her hjemme. På tv´n har vi sett redselsfulle bilder av skogbrannens herjinger på blant annet Hawaii. 

Vi så lignende bilder fra klimakatastrofer fra rundt om i verden i fjor og årene før. Vi har sett, men ikke tatt det innover oss. Vi har hørt, men ikke lyttet. 

Forskerne har prøvd å advare oss lenge. Vitenskapen har vært klar og tydelig. Det som skjer nå stemmer med det forskerne har forsøkt å fortelle oss lenge. LENGE! 

Og det verste er at vi ikke bare har en krise vi må håndtere, vi har to. Naturkrisen er minst like alvorlig som klimakrisa. Bestandene av ville dyr stuper og naturen bygges ned bit for bit. Tre fjerdedeler av landjorden er vesentlig endret av mennesker. En million arter står i fare for å dø ut, mange av dem innen få tiår. Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordas ressurser hvert år, dobbelt så mye som i 1980 og langt over jordas tålegrenser. 

Vår verden er i fare og fremtiden til våre barn og barnebarn er usikker. Vi ødelegger dessuten ikke bare for oss selv, men for de tusenvis av artene som vi deler denne planeten med.

Hvordan endte vi opp her? De fleste av oss vil ikke utnytte naturressursene så mye at vi ødelegger de eller klusse med jordas klima, slik at det blir ulevelig mange steder på kloden. Så hvorfor ble det slik? 

Det kortet svaret er kapitalens krav om evig vekst. 

Vi har basert verdensøkonomien på stadig mer forbruk. Vi har fått markedskreftene inn over alt, til og med innen velferdstjenester. Den gjennomsyrer nå samfunnet vårt. Det er kapitalismen og kapitalismens konkurranse mellom stater og mellom konserner som bærer skylden for rovdriften på jorda våres. Vi blir oppfordret til å forbruke, fordi det er sånn vi bevarer velferdsstaten hevdes det. Men hva skjer når vi ikke kan skvise mer ut av naturressursene? Skal vi spise penger? Problemet med kritikk av vekst er at økonomisk vekst har gitt mange mennesker bedre liv og høyere materiell velstand. Men har ikke noen grupper arbeidere høye nok lønninger nå? Må alle inn i «hamsterhjulet» der vi skal jobbe mest mulig, være mest mulig effektive hele tiden og tjene mest mulig for å få enda mer materiell velstand? Finnes det andre verdier i samfunnet vårt? Eller har kapitalismen og markedet tatt kontroll over alt? 

Kan det være noe annet enn bare lønn som gjør det interessant å jobbe? Som mer fritid, mer medbestemmelse? Det økonomiske systemet må endres. Endringer i økonomi og levemåte til hensyn for økologien kan gi oss nye friheter og muligheter. F. eks. seks timers arbeidsdag eller firedagers arbeidsuke. Å leve miljøvennlig er å leve langsommere. Vi kan få andre verdier i samfunnet. Og rikdommene må deles. De sosiale ulikhetene må utjevnes. De rikeste blir rikere, de må bidra mye mer til felleskassa. Ofte har de som har blitt rike blitt det på å utnytte vår felles naturressurser.

Vi er fanget i et system, som det virker umulig å komme ut fra. Derfor løper og løper vi i hamsterhjulet, mens verden slik vi kjenner den blir mer og mer borte. 

Det som er helt sikkert er at menneskeheten MÅ endre seg, enten vi vil eller ikke. Vi lever langt fra bærekraftig på jorda og denne rovdriften på naturressursene vil ikke gå i lengen. Når naturen er truet. Så er også vi truet. 

Vi må over på en mer grønn økonomi. Økologiske og sosiale hensyn må settes foran kommersielle interesser. Vi må redusere det totale forbruket og effektivisere ressursbruken i hele produktets livsløp. Vi må ha en næringsutvikling som tar oss ut av den fossilbaserte forbruksøkonomien og mot den nye sirkulærøkonomien. 

Vi må bort fra nyliberalismen, vår tids kapitalisme, som har ført mange inn stress, depresjon, ensomhet, utilstrekkelighet, håpløshet og avmakt. I helsevesenet må ansatte tenke på pasienters verdi satt opp mot økonomisk verdi. Folk på gulvet løper beina av seg. Helsetjenester settes ut til private aktører som skal tjene penger med en bedriftstankegang. Alt skal bare vokse heile tiden uten stopp. 

Systemet er feil og det økonomiske systemet må endres. 

Klima og naturkrisen må møtes med modige og omfattende politiske reguleringer. Derfor stemmer jeg Miljøpartiet de grønne som tør og står for en annen politikk. Jeg stiller også til valg. 

Vil du ha mer av samme medisin som ikke fungerer, da stemmer du slik du kanskje har gjort i alle år, på de tradisjonelle partiene AP, Høyre, KrF, SP og FrP. 

Nå er det valg. Jeg håper du stemmer for fremtida og stemmer på miljøvennlige partier som har en politikk som både ivaretar mennesker og kloden våres.